Redigerer Røntgenstråling (avsnitt)

==Dannelse==

Helt siden midten av 1800-tallet hadde man studert elektriske utladninger i spesielle glassrør som inneholdt forskjellige gasser under stadig lavere trykk. Disse undersøkelsene resulterte i oppdagelsen av [[katodestråle]]r da de utgikk fra [[katode]]n og ble akselerert av et [[elektrisk felt]] mot den positive [[anode]]n i røret. Det var denne strålingen Røntgen var i ferd med å studere da han i november 1896 dekket utladningsrøret med mørk papp for å fjerne lys fra det. Men likevel registrerte han utslag på en [[fluorescens|fluorescerende]] skjerm flere meter unna. Dette fant han raskt ut skyldes dannelse av en ny type  ''X-Strahlen''  i røret. Året etter viste den engelske fysiker [[Joseph John Thomson|J.J. Thomson]] at katodestrålene bestod av [[elektron]]er. Det var disse som skapte røntgenstrålingen ved deres kollisjoner med metallatomene i anoden.<ref name = Pais> A. Pais, ''Inward Bound'', Oxford University Press, England (1986). ISBN 0-19-851971-0.</ref> 

[[Fil:Roentgen-Roehre.svg|left|thumb|300px|[[Røntgenrør]] med katode K og anode A som produserer stråling X.  Anoden er pålagt en spenning U<sub>a</sub> og er avkjølt med vann som ledes til C.]]

Fremdeleles blir røntgenstråling hovedsakelig produsert i spesielle [[røntgenrør]]. Fra en glødetråd i en evakuert glassbeholder akselereres elektroner med høyspenning mot en anode. Til det benyttes høyspenninger typisk mellom 10&thinsp;[[Volt|kV]] og 300&thinsp;[[Volt|kV]]. Det er lufttomt inne i røret slik at elektronene ikke møter hindringer når de går fra den negative til den positive elektroden. De får dermed stor fart før de kolliderer med den positive anoden som er laget av et tungt metall. I kollisjonen får elektronene en kraftig oppbremsing, og de avgir energien sin som  [[elektromagnetisk stråling]], Dette omtales som [[bremsestråling]] og gir opphav til et kontinuerlig [[emisjonsspekter|emisjonsspektrum]].<ref name = BM> J.J. Brehm and W.J. Mullin, ''Introduction to the Structure of Matter'', John Wiley & Sons, New York (1989). ISBN 0-471-61273-1.</ref>

Når denne strålingen beskrives som en strøm av [[foton]]er, vil disse kunne ha en maksimal energi som er gitt ved at hele den [[kinetisk energi|kinetiske energien]] til elektronet går over til å skape ett enkelt foton. Det vil da ha en [[frekvens]] ''&nu;<sub>max</sub>'' som er gitt ved ligningen <math> h\nu_{max} = eV </math> der ''h'' er [[Plancks konstant]], ''e'' er [[elementærladning|elektronets ladning]] og ''V&thinsp;'' den elektriske spenningen mellom katode og anode i røret. Det tilsvarer en minimal [[bølgelengde]] 

: <math> \lambda_{min} = {hc\over eV}  = {1.24\over V(\text{keV})} \text{nm} </math>

for røntgenstrålingen. Den største delen vil være ved større bølgelengder og går da til slutt over i [[ultrafiolett lys]].