Redigerer Røde blodceller (avsnitt)

==Hos virveldyr==
[[Fil:Bloedafname Sanquin.jpg|thumb|Hemoglobin i erytrocytter gjør at blod ser rødt ut. ''(Foto: Martin van Dalen)'']]

Erytrocytter består hovedsakelig av [[hemoglobin]], et [[molekyl]] som er satt sammen av [[Hem (biokjemi)|hemgrupper]] (som forøvrig likner på [[plante]]rs [[klorofyll]]), disse inneholder et [[jern]]atom som kan binde et oksygenatom i [[lunge]]r eller [[gjelle]]r og siden frigjøre oksygenet andre steder i kroppen. Hemoglobin frakter også noe [[karbondioksid]] fra vevet til lunger eller gjeller. (Hos mennesket er det meste av karbondioksidet, men bare 2 % av den totale oksygenmengden, til stede som løst [[gass]] i [[blodplasma]]). Et lignende molekyl, [[myoglobin]], lagrer oksygen i [[muskel]]celler.

Det er hemgruppen i hemoglobinet som gjør erytrocyttene røde, og blodet rødt. Fargestoffene som gjør urinen gul, avføringen brun og gulsottpasienter gule i huden er alle nedbrytningsprodukter av hemoglobin.

Alene er blodplasma lyst gulbrunt. Erytrocyttene  endrer farge etter hvor mye oksygen som er bundet til hemoglobinet. Jo mer oksygen, jo lysere rødfarge. Hemoglobin uten oksygen (deoksyhemoglobin) er mørkt og får [[blodåre]]ne til å se blå ut gjennom huden ([[cyanose]]).

Det var et stort utveklingsmessig steg for [[virveldyr]]ene da de fikk [[protein]]et som binder oksygen i en celle, i stedet for løst i kroppsvæsken. Blodet blir mindre [[viskøs]]t og kan transportere større mengde oksygen.

Dersom mer oksygen skal transporteres uten hemoglobin kan dette oppnås med høyt trykk, for eksempel i [[trykkammer]].

Siden en femdel av gassen i normalatmosfære er surstoff, kan det være nyttig å puste 100% surstoff ved en del sykdomstilstander.