Redigerer Quirinus (avsnitt)

== Historie ==
Quirinus var opprinnelig en krigsgud hos [[sabinere]], i oldtiden et av italiske folk og hørte til den [[umbrisk]]e gren. Sabinere hadde en bosetning ikke langt fra det området som til sist ble Roma, og de reiste et alter for Quirinus på ''Collis Quirinalis'', det vil si [[Quirinalhøyden]] — en av [[Romas syv høyder|de syv høyder i Roma]]. Da romerne bosatte seg her overtok de den religiøse kulten om Quirinus og absorberte den inn i sitt eget trosforestillinger. Dette skjedde før romerne ble påvirket av innflytelse fra grekere og [[gresk mytologi]]. Ved slutten av den første århundret f.Kr. var Quirinus betraktet som den guddommeliggjorte [[Romulus]].<ref>Fishwich, Duncan (1993): [http://books.google.co.uk/books?id=4II_mqxM8s0C&pg=PA53&dq=romulus+quirinus&ei=Rfz-SOKiGpDwsgPk4_DrDA&client=firefox-a#v=onepage&q=romulus%20quirinus&f=false ''The imperial cult in the Latin West'': studies in the ruler cult of the western provinces of the Roman Empire], 2. utg., 1993 ISBN 978-9004071797</ref><ref>Evans, Jane DeRose (1992): [http://books.google.co.uk/books?id=2AsRrF3ej38C&pg=PA103&dq=romulus+quirinus&ei=Rfz-SOKiGpDwsgPk4_DrDA&client=firefox-a#v=onepage&q=romulus%20quirinus&f=false ''The Art of Persuasion'': Political propaganda from Aeneas to Brutus], University of Michigan Press 1992 ISBN 0472102826</ref>

Quirinus ble snart en betydningsfull gud for den romerske stat og ble inkludert i det tidligste forstadium til [[kapitoltriaden]] sammen med [[Mars (gud)|Mars]] (den gang jordbruksgud) og [[Jupiter (gud)|Jupiter]].<ref>Ryberg, Inez Scott (1931): «Was the Capitoline Triad Etruscan or Italic?» ''The American Journal of Philology'' '''52.2''', ss. 145-156.</ref> [[Varro]] skriver at ''Capitolium Vetus'' var et tidligere kultsted som lå på Quirinalhøyden, hvor Jupiter, Juno og Minerva ble dyrket.<ref>Varro: ''De lingua latina'' V.158.</ref> Poeten [[Marcus Valerius Martialis]] gjør et skille mellom «den gamle» og «den nye» Jupiter når han skriver om en posisjon på [[Esquilinhøyden]] fra hvor man kunne se ''hinc novum Iovem, inde veterem'', «her den nye Jupiter, der den gamle».<ref>Martial (Marcus Valerius Martialis): (V, 22.4)</ref>

I senere tid ble imidlertid Quirinus stadig mindre og mindre viktig, og til sist mistet han sin posisjon til den senere og mer kjente kapitoltriaden bestående av Jupiter, [[Juno]] og [[Minerva]], og hvor de siste to overtok hans og Mars' posisjon. Ytterligere senere begynte romerne å drive vekk fra et statlig trossystem til fordel for en mer personlig bestående av mystiske kulter som de bestående av [[Dionysos|Bacchus]], [[Kybele]] og [[Isis]]. I Quirinus' siste stadium ble han dyrket bortimot utelukkende av hans ''flamen'' (prester), ''Flamen Quirinalis'', som dog forble blant de [[Patrisier|patrisiske]] ''flamines maiores'', «de større prestene», som faktisk ble satt foran [[Pontifex Maximus]] i rang.<ref>Sextus Pompeius Festus, 198, L: «Quirinalis, socio imperii Romani Curibus ascito Quirino».</ref>