Redigerer Quintus Smyrnaeus (avsnitt)

== Datering ==
Datering av Quintus' liv er meget usikkert, men er tradisjonelt blitt plassert i siste halvdel av 300-tallet e.Kr. Hans dato er tilnærmet plassert ved to avsnitt i diktet, ''viz. vi. 531 sqq.'', hvor det er en illustrasjon tatt fra en [[Gladiator|kamp menneske-udyr i et amfiteater]] som ble undertrykket av keiser [[Theodosius den store]] (379-395); og ''xiii. 335 sqq.'', hvor det inneholder en spådom som i henhold til Tychsen <ref>Tychsen, Thomas Christian (1807): ''Quinti Smyrnaei Posthomericorum libri XIV. Nunc primum ad librorum manoscriptorum fidem et virorum doctorum coniecturas recensuit, restituit et supplevit Thom. Christ. Tychsen acceserunt observationes Chr. Gottl. Heynii'' (Strassburg: Typhographia Societatis Bipontinae).</ref> og Koechly <ref>Köchly, Armin H. (1850): ''Quinti Smyrnaei Posthomericorum libri XIV. Recensuit, prolegomenis et adnotatione critica instruxit Arminius Koechly'' (Leipzig: Weidmannos).</ref> som begrenser dens anvendbarhet til midten av 300-tallet.<ref>Way, A.S. (1913): ''Introduction''.</ref>

En del forskere har dog foreslått en tidligere dato til [[200-tallet|200-]] eller selv [[100-tallet]] ved å argumentere at hans ''Posthomerica'' viser en innflytelse fra «Annen sofister», en skole av greske talere og skribenter som blomstret på denne tiden. I henhold til hans egen redegjørelse, ''xii. 310'', begynte han å skrive dikt tidlig i ungdommen mens han gjete sauser i nærheten av [[Smyrna (Anatolia)|Smyrna]] (dagens [[Izmir]]).<ref>Dette kan bli lest som en litterær ''[[Toposteori|topos]]'' som sidestiller ham med hyrdepoeten [[Hesiod]]. Det er også paralleller til de tidligere karriere til [[Apollon]] og [[Paris (mytologi)|Paris]].</ref>