Redigerer Quintus Sextius (avsnitt)

== Liv ==
Sextius grunnla en filosofiskole som kombinerte trekke fra Pythagoras' lære med en del trekk fra stoikerne, og som således ble klassifisert noen ganger med den ene og andre ganger med den andre av disse sektene. Seneca selv beskrev Sextius som en stoiker, men nevner at Sextius selv nektet for det.<ref>Seneca, ''Epistles'', lxiv, 2.</ref> Fra Senecas epistler er det vi har kunnskap om Sextius, som selv om han kom fra en kjent familie hadde han avstått fra å ta stillingen som [[senator]] da [[Julius Cæsar]] tilbød ham det.<ref>Seneca, ''Epistles'', xcviii. 13.</ref> Han underkastet seg også til en samvittighetsfull selvransakelse ved hver dags avslutning;<ref>Seneca, ''De Ira'', iii. 36.</ref> og han frasto fra å spise mat fra dyr, skjønt av andre grunner enn de som ble tilskrevet Pythagoras:

:''«Sextius mente at mennesket hadde nok fødemidler uten å henfalle til blod, og at en grusom vane er opprettet når som helst slakteriet er praktisert for behag.»''<ref>Seneca, ''Epistles'', cviii. 18.</ref>

Sextius' sønn etterfulgte ham som overhode av hans skole. Han kan bli identifisert med forfatteren av [[Farmakologi|farmakologisk]] verk, [[Sextius Niger]].<ref>Lana (1953), 8-9.</ref> Et ''Xystus Pythagoricus philosophus'' er nedtegnet i [[Hieronymus]]' versjon av ''Chronicon'' til [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]]. Han er også nevnt av [[Plutark]],<ref>Plutarch, ''De Profect. Virtut. Sentent. Opp.'' vol. vi.</ref> og av [[Plinius den eldre]].<ref>Pliny, ''Naturalis Historia'', xviii. 68, alibi.</ref> Seneca skrev en gang rundt 65 e.Kr. at skolen var nedlagt.<ref>Seneca, ''Naturales Quaestiones'', vii. 32</ref> Man kan anta at det skjedde på mangelen av en karismatisk lederskikkelse.