Redigerer Quintus Curtius Rufus (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Curtius benyttet seg av flere kilder, spesielt Megasthenes fra [[Jonia]] (rundt 350-290 f.Kr.), gresk historiker og [[diplomat]] som skrev en beretning om [[India]] dit han var sendt som [[ambassadør]] på oppdrag av [[Selevkos I Nikator|den makedonske kongen Selevkos 1.]] Megasthenes tjente som inspirasjon for blant andre Curtius, [[Diodorus Siculus]] og [[Strabo]].<ref>[https://www.britannica.com/biography/Megasthenes «Megasthenes», ''Britannica]</ref> Bedømt ut fra Curtius' overensstemmelse med Diodorus, har han også hentet stoff fra [[Kleitarkos]] fra [[Megara]] som var Aleksander den stores samtidige. Kleitarkos' verk var omfangsrikt, men kun fragmenter er bevart, blant annet hos Strabon. Men Kleitarkos' troverdighet ble dradd i tvil alt i [[antikken]]. Curtius' [[roman]]lignende og [[Retorikk|retoriske]] framstilling er likevel hans egen, og likeså totaloppfatningen av Aleksander som lykkens begunstige yngling som til sist mistet all selvkontroll. Uansett er dette det eneste større verk på latin om Aleksander som er overlevert noenlunde fullstendig. Den omhandler [[den gordiske knute]] og ender med Aleksanders død.

Lesere merket seg at Curtius skildret en rekke personer fra ulike land, kulturer og fanget i helt ulike situasjoner. Likevel stilte alle seg opp og holdt taler som høres like ut, og avspeiler Curtius' egen tid i stil og idealer. Den lærde Jean le Clerc<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Le_Clerc,_Jean «Jean le Clerc, (1657–1736)»]</ref> skrev i 1712 at «''[[Dareios den store|kong Darios]] deklamerer, Aleksander deklamerer, [[soldat]]ene hans deklamerer. Selv [[skytere|skyterne]]'' [som ikke hadde noen skriftkultur] ''fremstår med den forfinelsen som bare [[retorikk]]ens [[krølltang]] kan gi.''»<ref>[[Erling Sandmo]]: ''Tid for historie'' (s. 99), Universitetsforlaget 2015, ISBN 978-82-15-01644-3</ref> 

Curtius' ''Historiæ Alexandri Magni'' fikk stor popularitet i [[høymiddelalderen]]. Teksten er hovedkilden for [[Walter av Châtillon]]s episke dikt ''Alexandreis, sive Gesta Alexandri Magni'', bestående av 5464 [[heksameter]]e og rik på [[anakronisme]]r, såsom oppfatningen av at Aleksander levde etter [[Jesus]].<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/15543c.htm «Walter of Châtillon», ''Catholic encyclopedia]</ref>

Curtius' verk kom i [[dansk]] [[oversettelse]] (de første fem bevarte bøkene) av Mogens Wingaard i [[1704]], og deretter av Anders Winding Brorson i [[1808]]. I [[Sverige]] oversatte Anders Hedner deler av Curtius' tekster på midten av 1800-tallet.