Redigerer Qieyun (avsnitt)

==Språkvarietet==
Ettersom ''Qieyun'' er en av de hovedsakelige kilder for kunnskap om middelalderkinesisk, har det vært viktig å uteske hvilken [[Varietet (lingvistikk)|språkvarietet]] som beskrives i rimleksikonet. Den svenske [[sinolog]]en [[Bernhard Karlgren]], som utførte den første fonetiske rekonstruksjonen av middelanderkinesisk, anså at ''Qieyun'' gjenspeilet dialekten i hovedstaden [[Chang'an]], der rimleksikonet ble sammenstilt.<ref>Norman 1988, s. 24</ref>

Senere er det forkomne forordet til ''Qieyun'' blitt gjenfunnet, og derfor er det blitt en dominerende oppfatning at det språk som beskrives i leksikonet i stedet utgjør et kompromiss mellom dannet leseuttale i kinesiske dialekter fra nord og sør på 500-tallet, det vil si den senere delen av perioden som kalles ''[[Sør- og nord-dynastienes tid]]''. Hovedredaktøren Lu Fayan (''Lù Fǎyán'' 陸法言) skildrer i forordet et møte i sitt hjem omkring Suidynastiets begynnelse,<ref>Baxter 1992, s. 35 ff</ref> der ordbokens opplegg diskutere av åtte deltagere: tre fra sør og fem fra nord. Ingen av møtedeltagerne hadde da levd noen lengre tid i Chang'an.

Toneangivende i ordboksarbeidet ble to lærde fra sør: [[Yan Zhitui]] (''Yán Zhītuī'' 顏之推) og Xiao Gai (''Xiāo Gāi'' 蕭該). Det viktigste innslaget i rimleksikonets målspråk er derfor formodentlig den varietet som forekom i Jinling (''Jīnlíng'' 金陵, nåværende [[Nanjing]]) – Kinas daværende kulturelle sentrum – hvorfra de tre sørlendingene i ordboksgruppen kom.<ref>Baxter 1992, s. 37 ff</ref> Men det språk som beskrives i ordboken stammer også delvis fra [[Ye (Kina)|Ye]] (鄴, ''Yè''), hovedstaden for flere tidligere nordlige dynastier. De fem medlemmer av ordboksredaktionen som kom nordfra hadde enten vokst opp eller levd en lengre tid i Ye.<ref>Norman 1988, s. 24 f</ref>