Redigerer Pseudovitenskap (avsnitt)

== Definisjon og kjennetegn ==
Pseudovitenskap kan vanskelig defineres klart og entydig. Denne utfordringen med å fastsette kriterier som skjelner mellom vitenskap og pseudovitenskap, den såkalte demarkasjonen, kalles demarkasjonsproblemet etter [[Karl Popper]].<ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=What Is Pseudoscience?|avis=Scientific American|url=https://www.scientificamerican.com/article/what-is-pseudoscience/|besøksdato=2017-08-13|etternavn=Shermer|fornavn=Michael|dato=1. september 2011|side=|språk=en|sitat=}}</ref> Popper understreket at skillet mellom vitenskap og pseudovitenskap ikke er det samme som skillet mellom sant og usant: Vitenskap kan omfatte noe som er usant og pseudovitenskap kan slumpe til å inneholde noe som viser seg å være sant.<ref name="Fjelland">{{ Kilde bok | forfatter = Fjelland, Ragnar  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Innføring i vitenskapsteori | isbn = 9788200129776 | isbn = 8200129772 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091000045 | side = }}</ref>

Pseudovitenskap deler en del trekk med vitenskap. Forskere innenfor pseudovitenskap har ambisjoner om eller gir seg ut for å drive vitenskapelig arbeid.<ref name=":4" /> Pseudovitenskap gir overfladisk inntrykk av å være vitenskapelig ved bruk av faglig sjargong for å fremstille vidtrekkende og imponerende teorier. Utøvere av pseudovitenskap hevder at teoriene er godt støttet av fakta og kritikk møtes av sofistikerte argument. En grunnleggende forskjell er at pseudovitenskap er statisk og ikke forkaster eller endrer sine teorier på bakgrunn av fakta slik normal vitenskap gjør.<ref name=":4">{{cite journal |author=Derksen AA |year=1993 |title=The seven sins of pseudo-science |journal=Journal of General Philosophy of Science |volume=24 |pages=17–42 |url=http://www.springerlink.com/content/x618564113015377/ |doi=10.1007/BF00769513 }}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref name=":2">Martin, M. (1994). Pseudoscience, the paranormal, and science education. ''Science & Education'', 3(4), 357-371.</ref> Vitenskap kjennetegnes ved forskernes arbeidsform og metode, ikke ved innholdet i forskningen eller teoriene.<ref name=":5" /> I noen tilfeller tas kritikk av forskningen som bevis på at teorien, noe som forekommer blant annet i [[Sigmund Freud|Freuds]] psykoanalyse og blant forskere inspirert av [[marxisme]].<ref name=":9" /><ref name=":8" /> [[Imre Lakatos]] mente forskningsprogrammer består av en hard kjerne som til en viss grad er beskyttet mot falsifisering. Et forskningsprogram er "progressivt" dersom teoriene gjør nye prediksjoner og nye oppdagelser, ellers er programmet i ferd med å "degenere" og bli pseudovitenskapelig.<ref name=":9" /> Derksen argumenterer for at det først og fremst dreier seg om pseudoforskere eller -forskning, ikke nødvendigvis et helt forskningsfelt.<ref name=":4" />

Betegnelsen pseudovitenskap har vært brukt om ideer eller virksomhet som de aller fleste i det minste med tilbakeblikk oppfatter som bisarre, forfeilet eller ubrukelige, men som kan ha mange tilhengere i en periode. Bruk av merkelappen pseudovitenskap er stort sett lite kontroversielt i slike tilfeller. En annen bruk av betegnelsen handler om grensetrekning (demarkasjon) mellom seriøs vitenskap og annen virksomhet. Denne andre bruken av betegnelsen knytter seg til mer avanserte faglige eller filosofiske debatter. Merkelappen pseudovitenskap på [[frenologi]] var opprinnelig kontroversielt, men frenologi anses nå som bisarr og forfeilet som vitenskap.<ref name=":9" />

Bunge skjelner mellom forestillingsfelt («belief fields)» og forskningsfelt («research fields»), der forestillingsfelt inkluderer religion, politiske ideologier og pseudovitenskap. Ifølge Bunge er et typisk for pseudovitenskap at det består av et fellesskap av «troende» som kaller seg forskere uten drive forskning i henhold til vitenskapelig standarder. Pseudovitenskap blir holdt i live blant annet av kommersielle interesser. Bunge skriver at pseudovitenskap baserer seg på en filosofi som tillater uobserverbare størrelser, dogmer og generell mangel på klarhet; pseudovitenskaper baserer seg ofte på ikke-testbare hypoteser eller hypoteser som er i strid med veletablert kunnskap.<ref name=":1">Bunge, M. (1984). What is pseudoscience. ''The Skeptical Inquirer,'' 9(1), 36-47.</ref>

===Typiske kjennetegn ===
Følgende egenskaper nevnes som typiske:

* Påstandene er ikke [[falsifikasjon|falsifiserbare]],<ref name=":0" /><ref name=":2" /> ifølge Popper er falsifiserbarhet det avgjørende kriteriet for å skjelne vitenskap fra pseudovitenskapelig og ikke-vitenskapelig virksomhet.<ref name=":5" /> Popper fremholdt at [[induktiv metode]] ikke skiller vitenskap og pseudovitenskap.<ref name="Fjelland" />
* Vaghet, mangel på klare definisjoner, ekstrem mangel på presisjon<ref name=":2" /><ref name=":1" /> som gjør at påstander vanskelig kan etterprøves gjennom målinger og tester. Påstander lar seg ikke bekrefte.<ref name=":0" />
* Arbeidet søker ikke den forklaringen som krever færrest mulig antakelser ([[Ockhams barberkniv|Ockhams barberkniv-prinsipp]]).
* Motstand mot vitenskapelig testing fra personen eller miljøet som legger fram arbeidet;<ref name=":2" /> angrep på kritikere.<ref>{{cite journal |last=Pratkanis |first=Anthony R |date=Juli–august 1995 |title=How to Sell a Pseudoscience |journal=Skeptical Inquirer |volume=19 |issue=4 |pages=19–25 |url=}}</ref>
* Fagmiljøet driver ikke systematisk og kritisk prøving av sine teorier, og vurderer ikke egne teorier mot alternative teorier.<ref name=":0" /><ref name=":2" />
* Mangel på dokumentasjon;<ref name=":4" /> selektiv bruk/tolkning av bevismateriale,<ref name=":4" /> overdreven vekt på [[anekdotisk bevisføring]] og «spektakulære sammentreff».<ref name=":4" />
* Omvendt [[bevisbyrde]] (det at en udokumentert påstand ikke lar seg motbevise tas som bekreftelse på at den er sann).
* Liten grad av utvikling, endring og progresjon;<ref name=":0" /><ref name=":4" /><ref name=":1" /> dogmatisk og til dels paranoid overfor annen forskning.<ref name=":2" /> 
* Feilaktig eller misvisende bruk av vitenskapelig [[terminologi]].
* Tendens til å isolere seg fra andre deler av forskningsmiljøet;<ref name=":2" /><ref name=":2" /><ref name=":1" /> truende insinuasjoner mot mainstream forskning og kritikere.<ref name=":10">Shermer, M. (2002). ''The Skeptic Encyclopedia of Pseudoscience.'' ABC-CLIO.</ref>
* Bruk av forsvarsmekanismer eller «immuniseringsstrategier» for å beskytte egen teori/forskning mot kritikk.<ref name=":4" /><ref name=":8">Boudry, M., & Braeckman, J. (2011). Immunizing strategies and epistemic defense mechanisms. ''Philosophia,'' 39(1), 145-161.</ref>
* Altomfattende teorier og overdrevne forestillinger om betydningen av egen teori; overdreven generalisering fra empiri.<ref name=":4" />

===Kritikk av begrepet===
Vitenskapsfilosofen [[Paul Feyerabend]] argumenterte for at et skille mellom vitenskap og ikke-vitenskap hverken er mulig eller ønskelig.<ref>Feyerabend, P. (1975) ''Against Method: Outline of an Anarchistic Theory of Knowledge'' {{ISBN|0-86091-646-4}} [http://www.marxists.org/reference/subject/philosophy/works/ge/feyerabe.htm Table of contents and final chapter].</ref>{{efn|'A particularly radical reinterpretation of science comes from Paul Feyerabend, "the worst enemy of science"... Like Lakatos, Feyerabend was also a student under Popper. In an interview with Feyerabend in ''Science'', [he says] "Equal weight... should be given to competing avenues of knowledge such as astrology, acupunture, and witchcraft..."'{{tr}}}{{^|<ref name="Gauch2003">{{harvp|Gauch|2003|p=88}}</ref>}}

Forhold som kan vanskeliggjøre et skille er variabelt tempo i utvikling av vitenskapelige teorier og metoder i lys av nye data.{{uklart}}{{efn|"We can now propose the following principle of demarcation: A theory or discipline which purports to be scientific is pseudoscientific if and only if: it has been less progressive than alternative theories over a long period of time, and faces many unsolved problems; but the community of practitioners makes little attempt to develop the theory towards solutions of the problems, shows no concern for attempts to evaluate the theory in relation to others, and is selective in considering confirmations and non confirmations." {{Kilde artikkel|tittel=Why Astrology is a Pseudoscience|publikasjon=PSA: Proceedings of the Biennial Meeting of the Philosophy of Science Association|url=http://www.jstor.org/stable/192639|dato=1978|fornavn=Paul R.|etternavn=Thagard|bind=1978|sider=223–234|besøksdato=2018-09-05}}}}{{^|<ref name="harvp|Thagard|1978|pp=227–228">{{harvp|Thagard|1978|pp=227–228}}</ref>}}

[[Larry Laudan]] mente at «pseudovitenskap» ikke har en vitenskapelig betydning og brukes for det meste for å beskrive følelser. Laudan skrev at dersom vi ønsker å reise oss og stå på fornuftens side burde vi sløyfe begreper som «pseudovitenskap» og «uvitenskapelig» fra vårt vokabular, og at de bare er hule fraser som utelukkende har emosjonell funksjon.<ref>Laudan, L. (1996) "The demise of the demarcation problem" in Ruse, Michael, ''But Is It Science?: The Philosophical Question in the Creation/Evolution Controversy '' pp. 337–350.</ref> [[Richard McNally]] hevdet at begrepet pseudovitenskap har blitt lite mer enn et krenkende moteord for raskt å avvise [synspunkter] hos meningsmotstandere i raske media lyd-klipp. Videre skrev han at når terapeutiske foregangspersoner fremmer påstander om sine intervensjoner, skal vi ikke kaste bort tiden med å granske om intervensjonene er pseudovitenskapelige. Ifølge McNally bør man heller spørre: "Hvordan vet du at din intervensjon virker? Hva er dine bevis?".<ref>McNally RJ (2003) [http://www.srmhp.org/0202/pseudoscience.html Is the pseudoscience concept useful for clinical psychology?] ''The Scientific Review of Mental Health Practice'', vol. 2, no. 2 (Fall/Winter 2003)</ref>

===Lignende begreper===
Pseudovitenskap forveksles gjerne med ''kvasivitenskap'', som er aktivitet som har bare noen av kjennetegnene som forventes til seriøs vitenskap.<ref>{{Kilde www|url=http://blogs.ubc.ca/realscience/2012/04/27/non-science-pseudoscience-quasi-science-and-bad-science-is-there-a-difference/|tittel=Non-science, pseudoscience, quasi-science and bad science; is there a difference?|besøksdato=2017-08-13|forfattere=Bernie Garrett|dato=2012-04-27|språk=en-US|verk=Roger & Bernies Real Science Blog|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-08-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170814022456/http://blogs.ubc.ca/realscience/2012/04/27/non-science-pseudoscience-quasi-science-and-bad-science-is-there-a-difference/|url-status=yes}}</ref> Ikke-falsifiserbare teorier er ikke nødvendigvis pseudovitenskapelige, de kan i stedet være [[Metafysikk|metafysiske]] eller ikke-vitenskapelige.<ref name=":4" />