Redigerer Priskos (avsnitt)

==Biografi==
Priskos ble født i [[Rumelifeneri|Panion]] i [[Trakia]] en gang mellom 410 og 420 e.Kr.<ref name="ODB"/><ref name="Chisholm"/> I 448/449 fulgte han [[Maximinus (diplomat)|Maximinus]], lederen av det [[Østromerriket|bysantinske]] sendebudet som representerte keiser [[Theodosius II]] (styrte 408–450), til hoffet til huneren Attila.<ref name="ODB"/><ref name="Chisholm"/><ref name="Byzantine History"/> Mens han var der møtte han en gresk handelsmann, kledd på [[Skytia|«skytisk»]] (eller hunisk) vis og som hadde blitt tatt til fange åtte år tidligere (ca. 441-442) da byen [[Viminacium]] (lokalisert ved [[Donau]] øst for dagens [[Beograd]]) ble herjet av [[hunere|hunerne]]:<ref>Halsall (1996); Kelly (2004), s. 176; Toynbee & Myers (1948), s. 14.</ref><ref name="Jones">Jones (1964), s. 866: «Priskos fra Panium møtte en av disse i Attilas leir. Han var, sa han, en greker som hadde bosatt seg i Viminacium ved Donau og hadde fått framgang i handel og giftet seg med en rik hustru. Han var rik nok til å bli tildelt en særlig pris for Onegesius, en av de huniske adelsmennene, da byen ble herjet.»</ref> Handelsmannen forklarte til Priskos at etter at Viminacium ble herjet ble han tatt og gjort til [[slave]] av Onegesius, en hunisk adelsmann, men gitt sin frihet og valgte da å bli værende hos hunerne.<ref name="Jones"/><ref>Halsall (1996).</ref> Priskos kom til sist i en diskusjon med grekeren om livskvaliteten og rettferdigheten i henholdsvis Det bysantinske rike og de barbariske kongedømmer.<ref name="ODB"/>

Etter en tid i Roma reiste Priskos til [[Alexandria]] og til provinsen [[Thebais]] i [[Egypt]].<ref name="ODB"/><ref name="Chisholm"/> Hans siste opptreden i øst, ca. 456, var tilknyttet staben til Euphemios som ''[[magister officiorum]]'', kontorsjef, av keiser [[Markian]]s (styrte 450–457).<ref name="ODB"/> Han døde en gang etter 472.<ref name="ODB"/>

=== Østromerrikets historie ===
Priskos var forfatter av et historieverk i åtte bind, skrevet på gresk kalt ''Bysants' historie''  (gresk: Βυζαντινή Ιστορία), skjønt det var neppe den opprinnelige tittelen.<ref name="ODB"/><ref name="Chisholm"/> Verket, som har gått tapt, bortsett fra fragmenter, dekket antagelig perioden fra Attila ble konge og fram til [[Zenon]] ble keiser i Østromerriket (styrte 474-475), eller fra 433 og fram til 474.<ref name="Chisholm"/> Priskos's verk hadde stor innflytelse i Det bysantinske riket.<ref name="ODB"/> Det ble benyttet i ''Excerpta de Legationibus'' til keiser [[Konstantin VII| Konstantin VII Porphyrogennetos]] (styrte 913–959), foruten også av forfattere som [[Euagrios Scholastikos]], [[Cassiodorus]], [[Jordanes]], og forfatterne av det leksikalske verket ''[[Suda]]''.<ref name="ODB"/> Priskos' skrivestil var likefram og hans verk er betraktet som en pålitelig redegjørelse av Attila, dennes hoff og mottagelsen av den romerske ambassadøren.<ref name="Chisholm"/>