Redigerer Prinsipatet (avsnitt)

== Etablering av keisersystemet ==
''Princeps civitatis'' («førsteborger») var den offisielle tittelen til den romerske keiser, og førte til prinsipatet som det keiserlige system.<ref name="grant_62">Grant, Michael (1975): ''The Twelve Caesars'', s. 62</ref> Bruken av «princeps» er avledet fra posisjonen til ''Princeps Senator'', den «første blant like», ''[[primus inter pares]]'', i [[det romerske senatet]]. Tittelen ble først gitt særskilt til Augustus i 27 f.Kr.,<ref name="Africa_219"/> som innså at titler som ''rex'' («konge») eller diktator ville skape en harme blant senatorene og andre innflytelsesrike menn og som tidligere hadde vist deres misnøye ved å støtte mordet på [[Julius Cæsar]]. Mens Augustus hadde politisk og militær overherredømme, trengte han støtten til sin medborgere for å administrere riket. I hans inskripsjon [[Res Gestae Divi Augusti|''Res Gestae'']] hevdet Augustus autoritet for ''princeps'' (ham selv).<ref name="grant_62"/>

Andre offisiell titler benyttet for Romerrikets hersker var blant annet ''[[imperator]]'', ''[[Augustus (tittel)|augustus]]'', ''[[Caesar (tittel)|cæsar]]'', og senere ''[[Dominatet|dominus]]'', samt greske ''[[basileus]]'' («regjerende»). Det norske ordet «[[keiser]]» (og på en rekke andre språk) er avledet fra ''caesar'',<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=keiser&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Keiser»] hos  Bokmålsordboka. UiB. Besøkt 21. februar 2017.</ref> mens det engelske ordet for samme stilling, ''emperor'', er avledet fra ''imperator'', som betegnet en meget høytstående, men ikke eksklusiv, militærtittel fram til Augustus begynte å bruke det som sitt ''praenomen'' («personnavn»).<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=emperor&allowed_in_frame=0 «emperor (n.)»], hos ''Online Etymology Dictionary''.</ref>