Redigerer Priapos (avsnitt)

== Forholdet til andre guddommer ==
[[Fil:Stater Lampsacus 360-340BC obverse CdM Paris.jpg|thumb|left|Gullmynt med Priapos/Dionysos utstedt i byen Lampsakos, ca. 360–340 f.Kr.]]
I forsøket på å tilpasse ham til gresk mytologi var hans mor som regel [[Afrodite]] mens han ellers ble forsøkt assosiert med ulike [[Fallos|falliske]] guddommer som [[Dionysos]], [[Hermes]] og [[satyr]]ene Orthanes og Tykhon.<ref name="Theoi">[http://www.theoi.com/Georgikos/Priapos.html «Priapos»], ''Theoi Project''</ref> Priapos’ opphav har blitt ulikt forklart: han ble blant annet beskrevet som en sønn av Afrodite som hun fikk med Dionysos,<ref>Pausanias 9.31.2, Diodorus Siculus 4.6.1)</ref> eller som Dionysos fikk med [[Khione]],<ref>[[Skolia]] på [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]], 1. 21</ref> kanskje som far eller sønn av [[Hermes]],<ref>[[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''Gods of the Greeks'', s. 175, bemerker Kaibel, Georg (1878): ''Epigrammata graeca ex lapidibus collecta'', G. Reimer, s. 817, hvor den andre gudens navn, både far og sønn av Hermes, er uklart og uavklart; [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]’ ''Fabulæ'', 160, gjør Hermes til far av [[Pan (mytologi)|Pan]].</ref> og som en sønn av [[Zevs]]<ref>''[[Suda]]'', oppslagsord Priapos</ref> eller [[Pan (mytologi)|Pan]], avhengig av kilden.<ref>«Priapus» i: Leeming, David (2004): ''The Oxford Companion to World Mythology''. Oxford University Press.</ref>

I henhold til en [[legende]] anklaget Hera ham for å være impotent, stygg og med et skittent sinn mens han fortsatt var ufødt som hevn for at helten [[Paris (mytologi)|Paris]] hadde den dristighet å velge Afrodite framfor [[Hera]] og [[Athene]] som den vakreste blant gudinner.<ref>En utdypning av en [[skolia]] på [[Apollonios Rhodios]]’ ''Argonautika''. Kerényi bemerker at Heras sjalusi i dette tilfellet er «et billig tema, og absolutt ikke et antikk tema». Jf. Kerenyi, Karl (1951): ''Gods of the Greeks'', s. 176</ref> De andre gudene skal ha nektet å la ham leve på [[Olympos]] og kastet ned fra gudenes hjem til jorden, og liggende på fjellets skråning ble han til sist funnet av noen gjetere og ble oppfostret av dem.

Priapos slo seg senere sammen med Pan og satyrene som en daimon for fruktbarhet og vekst, skjønt han var stadig plaget av sin impotens. På 300-tallet f.Kr. ble Priapos betraktet som en del av følget til Dionysos, rangert side og side med [[satyr]]er og [[Silenos|silénere]], og ofte sammen med et esel.<ref name="leo">Hjortsø, Leo (2005): ''Greske guder og helter'', Oslo: PAX, s. 130</ref> I en grov anekdote fortalt av [[Ovid]]<ref>Ovid: Fasti, vi.319ff</ref> forsøkte han å voldta den jomfruelige gudinnen [[Hestia]] mens hun sov, men da et esel plutselig skreik i mens han bøyde seg over henne, våknet Hestia og han mistet reisningen. Denne hendelsen ga ham et evigvarende hat mot esler og ønsket dem drept.<ref>«Priapus» i: Who's Who in Classical Mythology, Routledge. 2002.</ref> En annen myte hevdet at han forfulgte nymfen [[Lotis (mytologi)|Lotis]] inntil gudene fant medlidenhet i hennes skjebne og forvandlet henne til en [[lotustre]].<ref name="bloomsbury">«Priapus» i: Bloomsbury Dictionary of Myth, 1996</ref> Det er myte som også benyttes i ulike variasjoner om andre gudinner. Myten om Hestia ble også benyttet nær identisk for Lotis i samme rolle.

Bakgrunnen for at esler var knyttet til hans myter var at «de to, som grekernes øyne var like stygge og heslige skapninger, var blitt uenige om hvem av dem som hadde størst fallos.» I en tevling var det eselet som gikk av med seieren og Priapos ble rasende. For å straffe eselet pisket han det til døde. Men [[Dionysos]] gjorde eselet udødelig ved å plassere det på himmelhvelvingen som stjernebilde.<ref name="leo" />