Redigerer
Prevensjon (svangerskapsforebyggelse)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Prevensjon er trolig blitt brukt helt siden menneskene forstod sammenhengen mellom [[samleie]] og [[befruktning]]. Eksempler på eldre former er langvarig [[amming]], avbrutt samleie, skylling av [[skjede]]n etter samleie, og [[kondom]]er laget av dyretarmer. Med fremstillingen av [[gummi]] på slutten av [[1800-tallet]] fikk man sikrere prevensjonsmidler som kondom og [[pessar]].<ref>[https://www.plannedparenthood.org/files/2613/9611/6275/History_of_BC_Methods.pdf «A History of Birth Control Methods»] (PDF), ''Planned Parenthood''</ref><ref>Tibbits, D. (1994): [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8022358/ «Safer sex now and then»], ''PubMed'', PMID: 8022358 DOI:[https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.5694/j.1326-5377.1994.tb127332.x 10.5694/j.1326-5377.1994.tb127332.x]</ref> Planter brukt til prevensjon og til å fremkalle [[abort]] er kjent fra [[gammelegypt]]iske og [[middelalderen|middelalderlige]] europeiske medisintekster. Den greske [[gynekolog]]en Soranos fra [[Efesos]]<ref>[https://www.britannica.com/biography/Soranus-of-Ephesus «Soranus of Ephesus»], ''Britannica''</ref> skjelnet på 100-tallet mellom prevensjon og fremkalt abort. Hans oppskrifter inneholdt [[granateple]], [[silfion]] og ''[[ferula]]'' som virker svangerskapsforebyggende. Ekstrakt av silfion er funnet å hindre et befruktet egg i å sette seg fast i [[livmor]]en. Fra [[Nord-Europa]] kjennes Lorsch-håndskriftet<ref>[https://bibliotheca-laureshamensis-digital.de/view/sbbam_mscmed1 Lorsch-håndskriftet]</ref> fra 800-tallet som inneholder en kur mot mageknip. Kuren fremkaller også menstruasjon. I oppskriften inngår blant annet [[pepper]], [[ingefær]], [[persille]] og [[selleri]]frø, som er kjent for sin effekt på kvinners fruktbarhet. [[Hildegard av Bingen]] anbefalte i en oppskrift fra 1100-tallet hasselurt<ref>[https://bitterkraft.com/en/guide/hildegard-of-bingen-recipes «Hildegard of Bingen: Recipes»], ''Bitterkraft.com''</ref><ref>Daileader, Philip (19.april 2020): [https://www.wondriumdaily.com/women-in-the-medieval-society-the-case-of-hildegard-of-bingen/ «Women in the Medieval Society: The Case of Hildegard of Bingen»] {{Wayback|url=https://www.wondriumdaily.com/women-in-the-medieval-society-the-case-of-hildegard-of-bingen/ |date=20230803185942 }}, ''WondriumDaily''</ref> til kvinner som var plaget av smerter fra uteblitt menstruasjon, åpenbart på det rene med at dette også fremkalte abort. Hildegard brukte ikke antikke tekster, men baserte seg på det hun lærte av kvinner rundt seg.<ref>Romm, Aviva (2010): [https://catalog.library.ksu.edu.sa/medicine/3449188.pdf ''Botanical Medicine for Women's Health''] (PDF), Churchill Livingstone, an imprint of Elsevier Inc. ISBN: 978-0-443-07277-2</ref> [[Malurt]] var kjent for å fremkalle menstruasjon. Også vill gulrot var kjent som prevensjon, og påvirker faktisk [[progesteron]]-nivået. En skjefull ville gulrotfrø i et glass vann etter samleie skulle hindre svangerskap. [[Henrik Harpestreng]] skrev i sin urtebok om [[myrra]] at det virket mot spolorm «''oc kombær ut døt barn''», det vil si at inntak av myrra ville støte ut et dødt [[foster]]. Vitenskapelige forsøk i 1933 påviste for første gang kvinnelige [[kjønnshormon]]er i planter. Fra 1966 er det påvist at noen planter produserer stoffer med egenskaper som [[østrogen]].<ref>Anja Langkow Nielsen: «Svangerskapsforebyggelse og abort i middelalderen», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' oktober 2022</ref> I [[1960-årene]] kom [[p-pille]]n på markedet. I [[Norge]] ble den tillatt som prevensjonsmiddel i [[1967]]. P-pillen ble i hele [[Vesten]] [[symbol]]et på kvinnefrigjøring og seksuell frigjøring. Den nye prevensjonen ble møtt med stor skepsis, spesielt blant kirken og religiøse personer. Man fryktet at prevensjon var en trussel mot [[ekteskap]]et og at den ville føre til et «utøylet driftsliv». Moderne prevensjon har revolusjonert folks, spesielt kvinners [[seksualliv]]. Prevensjon har gjort det mulig å ha sex når man har lyst, uten å være redd for uønskede [[svangerskap]]. Det har også gitt folk muligheten til å planlegge når, og om, man vil ha barn.<ref>Nordberg, Kari H.: [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1821-prevensjonsrevolusjonen.html «Prevensjonsrevolusjonen»]. ''[[Norgeshistorie.no]]''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Omdirigering mangler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon