Redigerer Presidentvalget i Sør-Korea 2012 (avsnitt)

== Valgkamp og forløp ==
Lee Myung-bak ble valgt til president i Sør-Korea i 2007, etter å ha vunnet nominasjonen i Det store nasjonalpartiet mot Park Geun-hye med knapp margin. Han gikk først og fremst til valg på en [[laissez-faire]]-politikk.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lee Seung-ook; Kim Sook-jin; Wainwright, Joel|utgivelsesår=2010|tittel=Mad cow militancy: Neoliberal hegemony and social resistance in South Korea|publikasjon=Political Geography|side=1–11|språk=engelsk}}</ref> Lees valgseier avsluttet de liberales ti år lange regjeringsperiode under presidentene [[Kim Dae-jung]] og [[Roh Moo-hyun]]. Til tross for at han ble valgt med et [[valgskred]] og hadde støtte fra 70 % i meningsmålinger, var støtten redusert til under 30 % i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://asaninst.org/upload_eng/board_files/file1_623.pdf |tittel=The Asan Monthly Opinion Survey, January 2012 |utgiver=Asan Institute for Policy Studies |forfatter=Kim Jiyoon; Friedhoff, Karl |besøksdato=27. desember 2012 |språk=engelsk |dato=2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120910192200/http://asaninst.org/upload_eng/board_files/file1_623.pdf |arkivdato=2012-09-10 }}</ref>

I slutten av 2011 ble det kriserammede Det store nasjonalpartiet satt under ledelse av et interimsstyre anført av Park Geun-hye. På nyåret i 2012 ble partiet konsolidert og omdøpt til Ny verden. Hun fortsatte å distansere seg fra Lee, og ledet partiet mot [[sentrum (politikk)|sentrum]].<ref>{{Kilde www|url=http://blogs.wsj.com/korearealtime/2012/05/02/as-prez-candidates-emerge-whats-election-really-about/|forfatter=Ramstad, Evan|dato=2. mai 2012|tittel=As Prez Candidates Emerge, What’s Election Really About?|verk=The Wall Street Journal|besøksdato=27. desember 2012|språk=engelsk}}</ref> I parlamentsvalget i april 2012 gjenvant partiet flertallet i nasjonalforsamlingen. Like etter overlot hun ledelsen av partiet til et ordinært valgt styre, men innsatsen gav henne et klart forsprang på meningsmålingene inn mot presidentnominasjonen. Hennes fremste utfordrer var guvernør og tidligere fagforeningsmann [[Kim Moon-soo]], som mente at Park ikke kunne vinne valget.<ref name="Donga 23/4">{{Kilde www|url=http://english.donga.com/srv/service.php3?biid=2012042322918|tittel=Let the presidential election games begin|dato=23. april 2012|verk=Donga Ilbo|besøksdato=27. desember 2012|språk=engelsk}}</ref> Kim ville redusere regionale og sosioøkonomiske forskjeller, støttet [[multikulturalisme]], og ønsket en revisjon av partiets nominasjonsprosess.<ref name="Korea Times 23/4">{{Kilde www|url=http://www.koreatimes.co.kr/www/news/nation/2012/04/116_109487.html|tittel=Governor declares presidential bid|verk=The Korea Times|dato=22. april 2012|språk=engelsk|besøksdato=4. juli 2012}}</ref>

Opposisjonen til Ny verden var delt mellom Det demokratiske enhetspartiet og de partiuavhengige støttespillerne til forretningsmannen [[Ahn Cheol-soo]]. Ahn gjorde det lenge godt på meningsmålingene, til tross for sine få valgkamputspill.<ref name="Donga 23/4" /> I Det demokratiske enhetspartiet hadde tidligere guvernør [[Sohn Hak-kyu]] et forsprang i begynnelsen, men etterhvert overtok Moon Jae-in, tidligere stabssjef under president Roh Moo-hyun, ledelsen på meningsmålingene.<ref>{{Kilde www|url=http://asiancorrespondent.com/61970/skorea-moon-jae-in-overtakes-sohn-hak-kyu-in-presidential-poll/|forfatter=Jackson, Andy|dato=8. august 2011|tittel=SKorea: Moon Jae-in overtakes Sohn Hak-kyu in presidential poll|verk=Asian Correspondent|besøksdato=27. desember 2012|språk=engelsk|arkiv-dato=2012-11-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121113023150/http://asiancorrespondent.com/61970/skorea-moon-jae-in-overtakes-sohn-hak-kyu-in-presidential-poll/|url-status=yes}}</ref> Det demokratiske enhetspartiet tilbød Ahn å bli med i partiet, men Ahn som kandidat for partiet fikk marginal oppslutning på meningsmålinger. Partiet hadde selv slitt med fraksjonering, der tilhengere av president Roh (som Moon Jae-in) og den såkalte Hoham-fløyen (tilhengere av president Kim Dae-jungs politikk, anført av [[Chung Dong-young]]) stod på hver sin side.<ref>{{Kilde www|url=http://english.hani.co.kr/arti/english_edition/e_national/530352.html|tittel=DUP disputing new framework for election|verk=The Hankyoreh|forfatter=Kim Bo-hyup|dato=28. april 2012|språk=engelsk|besøksdato=27. desember 2012}}</ref>

Ahn Cheol-soo trakk sitt kandidatur i november, et forsøk på å samle opposisjonen bak Moon Jae-in som kandidat. Det samme gjorde presidentkandidatene for to små [[sosialdemokrati]]ske opposisjonspartier, [[Det progressive rettferdighetspartiet]] og [[Det forente framskrittspartiet|Det forente fremskrittspartiet]]. Tilsvarende gikk [[Det frihetlige fremskrittspartiet]], altså støttespillerne til tidligere presidentkandidat [[Lee Hoi-chang]], inn i Ny verden i valgkampens sluttfase.