Redigerer Preben von Ahnens felttog til Nasa (avsnitt)

==Bakgrunn==
=== Danmark-Norges forsøk på revansje ===
Danmark-Norge hadde under [[Hannibalsfeiden]] mistet øyene [[Gotland]] og [[Saaremaa]], samt [[Jämtland]], [[Härjedalen]], [[Idre]] og [[Särna]], til Sverige. Danmark-Norge forsøkte å få revansje, i det som ble kjent som [[Bjelkefeiden]], men forsøket mislyktes.

Vinteren og våren 1657 var Ahnen i Danmark, og den 9. mars ble han oppnevnt som generalkommissær for det nordenfjeldske. I København holdt kongen og hans menn på å planlegge krig mot Sverige, og Ahnen ble trolig spurt til råds om hvordan et angrep mot Sverige kunne gjøres fra Nordland. Det er sannsynlig at Ahnen gjorde kongen oppmerksom på mulighetene for å ødelegge sølvgruven i Nasa og tilhørende smeltehytte.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Preben_Von_Ahnen|tittel=Preben von Ahnen|besøksdato=29. desember 2014|arkivdato=|forfattere=|dato=|utgiver=Store Norske Leksikon|sitat=}}</ref>

Etter at [[Karl X Gustavs første danske krig]] brøt ut, fikk landshøvding for [[Västerbottens län]], Johan Graan, høre om soldater fra Norge som var i grensetraktene.<ref name=B241243>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 241–243.]]</ref> Disse soldatene var vaktposter ved fjellovergangene som Ahnen hadde organisert.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gudbrandson, Terje | utgivelsesår = 1989 | tittel = Bodin bygdebok. Bind 2, del 3: Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda | isbn = 8274160142 | utgivelsessted = Bodø | forlag = Bodø kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061307037 |side=566 }}</ref> Tiden gikk uten at noe hendte. [[Freden i Roskilde]] ble sluttet i 1658, men Karl X Gustav innledet igjen krigshandlinger mot Danmark ([[Karl X Gustavs andre danske krig]]).<ref name=B241243/>

[[Fredrik III]] ba Ahnen om å gjennomføre et felttog inn i Sverige for å ødelegge sølvgruven i Nasafjell og smeltehytten i Silbojokk i Nord-Sverige ([[Lappland (Sverige)|Lappland]]).<ref>[[#MK|Marit Kulseth: ''Prebn von Ahnens felttog til Nasa'' side 9.]]</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1889 | tittel = Fra Nordlands fortid | forlag = Det Mallingske bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052204043 | side = 78}}</ref>

=== Uenighet om grenseoppgangene ===
Sverige var økonomisk utarmet etter de mange krigene, og det hadde oppstått store forhåpninger om at den nyåpnede gruven i Nasa ville gi god avkastning. Ryktet om store rikdommer hadde nådd riksrådet i København, som anså at ved å ødelegge gruvene kunne man forhindre Sverige i å finansiere flere kriger. En annen årsak til det planlagte felttoget var at det var oppstått tvist om eiendomsretten til Nasafjell. Danmark-Norge hadde noen år tidligere hevdet at fjellet lå på norsk side av grensen.<ref>[[#MK|Marit Kulseth: ''Prebn von Ahnens felttog til Nasa'' side 11.]]</ref>

Ifølge Einar Wallquist ved [[Arjeplog]] museum var det stor uenighet om hvorvidt Nasafjell lå på norsk eller svensk side av grensen; grensen var i 1650-årene ikke klart trukket opp. Embetsverket i Stockholm og København kom ikke til enighet, og det ble besluttet at en kommisjon skulle reise opp i området og avgjøre grensetvisten. Fra Sverige kom [[landshøvding]] Stellan Mørner, og amtmann Ahnen representerte Danmark-Norge. De to delegatene greide ikke å komme frem til enighet, men ble enige om at de eneste som kunne si hvorvidt Nasafjell var norsk eller svensk, var [[Samer|samene]] i området. Dette hadde Stellan Mørner regnet med, og han hadde forberedt seg ved å ta med brennevin for å tilby samene. Samene fikk seg påspandert brennevin og vitnet da om at Nasa lå i Sverige.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Einar Wallquist | tittel=Saltdalsboka 1985 | artikkel=Grannar emellan | utgivelsesår=1985 | forlag=Saltdal kommune | isbn=8290030398 | url= }}</ref>

=== Malmforekomstene og gruvedriften ===
[[Fil:Nasadetalj1646.jpg|mini|Detalj fra et kart fra 1646 som viser Nasafjellets sølvverk. {{byline|Hans Philip Lybecker|tegning}}]]
[[Fil:На Мурмане. Близ гавани. 1896.jpg|mini|Rein med kjelke. {{Byline|Aleksandr Borisov|Kunstner}}]]

Sølvforekomsten ligger på Nasafjellet, omtrent 1000 meter over havet. Gruven var interessant fordi blyglansen i malmen inneholdt 0,136–0,178 % sølv.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 49–50.]]</ref> Malmforekomsten skal ha blitt oppdaget av samen Lars Persa i 1635.<ref name=EH46>[[#EH|Edvardsen, Hans: ''Saltdals historie'' side 46.]]</ref> Arbeidet med gruven begynte sommeren 1635 under ledelse av lappefogden Olof Jonsson.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 69.]]</ref> Bergverkets formelle bergverksprivilegier ble tildelt under [[Christina av Sverige|Dronning Christinas]] formynderregjering. Bergmester Hans Philip Lybecker ledet senere bergverket.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 82.]]</ref>

Det isolerte gruvesamfunnet lå rett innenfor grensen fra Saltdal, selve Nasafjell ligger ca. 5&nbsp;km øst for dagens [[Bolna stasjon]] på [[Nordlandsbanen]].<ref>[[#MK|Marit Kulseth: ''Prebn von Ahnens felttog til Nasa'' side 9.]]</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1889 | tittel = Fra Nordlands fortid | forlag = Det Mallingske bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052204043 | side = 78}}</ref> I starten ble gruvedriften utført av arbeidere fra andre gruver i Sverige, mange av tysk herkomst.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 66–75.]]</ref> Arbeidet på fjellet var hardt og vanskelig, og på grunn av utskrivning av soldater til [[trettiårskrigen]] var det vanskelig å få rekruttert tilstrekkelig antall arbeidere. Gruvedriften ble sett på som av stor nasjonal viktighet, derfor ble det bestemt ved kongelig resolusjon i 1638 at utskrevne soldater fra sognene [[Skellefteå]], [[Piteå]] og [[Luleå]] skulle fritas fra krigstjeneste og heller gjøre tjeneste i sølvverket. Mennene skulle arbeide i gruven og smeltehytten. For dette fikk de kost og en mindre økonomisk kompensasjon. I begynnelsen var det 87 personer i arbeide i sølvverket.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 105.]]</ref> På grunn av de farlige arbeidsforholdene med blyrøyk og farlige gasser, arbeidet de vekselvis tre måneder på Nasafjell og hadde tre måneders fri ved kysten.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 106.]]</ref>

Samer fikk ansvaret for all transport og skyss i forbindelse med gruvedriften. Om vinteren foregikk transportene med rein og slede, mens samene om sommeren rodde med skyssbåter over de store innsjøene. For denne innsatsen fikk de skattefrihet, samt en kompensasjon bestående av mel, vadmel, tobakk, salt og brennevin. Denne tjenesten hadde de i tre år hvoretter de ble avløst.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 79, 151–156.]]</ref>

Det var gruvedrift på Nasafjell i periodene 1635–1658 og fra 1771 til et stykke ut på 1800-tallet. Fra smeltehytten i Silbojokk  ble det utvunnet sølv og bly.<ref name=EH46>[[#EH|Edvardsen, Hans: ''Saltdals historie'' side 46.]]</ref>