Redigerer Prøyssiske dyder (avsnitt)

==Utvikling==
Disse dydene, selv om de kan spores til Den tyske orden, ble navngitt av kong [[Fredrik Wilhelm I av Preussen]], «soldat-kongen» og nøysom borgerlig reformator av prøyssisk administrasjon, samt hans sønn [[Fredrik II av Preussen]]. Fredrik I så seg som en rollemodell hva moral angår, mens hans sønn så seg som et forbilde for fornuft for den religiøst, etnisk, og språklig forskjellige staten.<ref>[[Christian Graf von Krockow|Christian Graf v. Krockow]]: «Die Pflicht und das Glück» (tale den 17. august 1991 i [[Neues Palais]], [[Potsdam]]) i: [[Hans Bentzien]]: ''Die Heimkehr der Preußenkönige'', 1. utgave, Berlin 1991. ISBN 3-353-00877-2</ref>

Den prøyssiske «reformæraen» fra Napoleons nederlag ved [[slaget ved Jena-Auerstedt|slagene ved Jena og Auerstedt]] til [[Wienerkongressen]] i 1815, preget også dydene. Disse inkluderte blant annet reformer av samfunnsgrenser, hæren, skoler, universiteter, og skatter, samt inkluderingen av jøder i samfunnet.<ref>[[Hans-Joachim Schoeps]]: chapter "Preußische Tugenden" in ''Preußen&nbsp;– Bilder und Zeugnisse'' (most recently posthumously in ''Preußen&nbsp;– Geschichte eines Staates'', Frankfurt a. M./ Berlin 1995. ISBN 3-549-05496-3, pp. 442ff)</ref>