Redigerer PostScript (avsnitt)

== Historie ==
Konseptet med et PostScript-språk hadde sin opprinnelse tilbake til [[1976]] da John Warnock arbeidet hos Evans & Sutherland, et selskap som drev med databasert grafikk. På den tiden utviklet Warnock en fortolker for et stort tredimensjonale grafikkdatabase i [[New York]]s havn. Warnock kom opp med et Design System-språk for å prosessere grafikken.

På samme tid hadde forskere ved Xerox' forskningssenter [[PARC]] utviklet den første [[laserprinter]] og forstått behovet for en standard for definere bilder på en side. I 1975-1976 utviklet Bob Sproull og William Newman ''Press''-formatet som til sist ble benyttet i arbeidsstasjonen [[Xerox Star]] for å kjøre laserprintere. Men ''Press'' var mer et dataformat enn et dataspråk, og manglet fleksibilitet, og PARC satte i gang med å skape en etterfølger.

I [[1978]] spurte Evans og Sutherland om Warnock kunne flytte fra [[San Francisco Bay Area]] og til deres hovedkvarter i [[Utah]], men han var ikke interessert i å flytte. Han ble isteden ansatt ved Xerox PARC for å arbeide sammen med Martin Newell. De skrev om Design System for å skape JaM (sammentrekning av «John & Martin») som ble benyttet for VLSI-design ([[integrert krets]]er eller mikrobrikker) og undersøkte trykking av skrifttyper og grafikk. Dette arbeidet utviklet og ekspanderte til Interpress-språket.

Warnock forlot PARC sammen med Chuck Geschke og grunnla [[Adobe Systems]] i desember [[1982]]. Sammen med Doug Brotz, Ed Taft og Bill Paxton skrev de et enkelt språk, ganske likt Interpress, som de kalte for PostScript. Det kom i salg i [[1984]]. På omtrent denne tiden fikk de besøk av [[Steve Jobs]], som så muligheten i språket og oppfordret dem til å tilpasse PostScript som dataspråk for å instruere og drive laserprintere.

I mars [[1985]] ble [[Apple LaserWriter]] den første printeren som hadde innebygget PostScript-fortolker, noe som satte i gang det som på denne tiden ble kalt for [[desktop publishing]] (DTP) og ble en revolusjon på midten av [[1980-tallet]]. Kombinasjonen av teknisk fortreffelighet og utstrakt tilgjengelighet gjorde PostScript til førstevalget for å skrive ut fra grafiske programmer. En PostScript-fortolker (tidvis referert til som [[RIP]] = ''Raster Image Processor'') var en vanlig komponent for laserprintere til langt inn på [[1990-tallet]].

Imidlertid var kostnadene med gjennomføring høye; computernes produksjon av rå PostScript-kode ble tolket av printeren til et rasterbilde i printerens mulige oppløsning var krevet mikroprosessorer med høy ytelse og rikelig med dataminne, og selv da kunne den enkelte utskriften være svært tidkrevende dersom tekst og grafikk på siden var komplisert. LaserWriter benyttet en 12&nbsp;MHz Motorola 68000, noe som gjorde den raskere enn noen av de [[Apple Macintosh]]-computere som den var tilknyttet. Da maskinvaren i laserprinteren i seg selv kostet over {{formatnum:1000}} dollar, var kostnadene med å lisensiere PostScript-fortolkeren fra Adobe minimale, men etterhvert falt maskinvaren i printerne i pris, og da ble PostScript-fortolkeren en betydelig andel av de totale kostnadene ved printeren. Samtidig ble datamaskiner med grafisk programvare stadig kraftigere og mer fleksible, og det ga ingen mening å oversvømme printeren med ressurskrevende prosesser med rasterisering. Både [[Microsoft]] og [[Apple]] gikk inn i et samarbeid for å erstatte PostScript med et eget system for både utskrift og for skalerebare skrifttyper, særlig for unngå kostbar lisensiering til Adobe. Det førte til at Adobe senket prisene betydelig og inngikk samarbeidsavtaler med Microsoft og Apple.

[[2001]] var det få prisvennlige printer som ble solgt med støtte for PostScript, hovedsakelig grunnet voksende konkurranse fra langt billigere blekkskrivere uten PostScript og med nye programvaremetoder som oversetter grafikkfiler på selve PC-en, noe som gjorde det mulig å skrive til hvilken som helst printer med det samme resultat enten den hadde innebygget PostScript-fortolker eller ikke. Adobes eget digitale format [[PDF]] (''Portable Document Format''), som i seg selv består av en avansert videreutvikling av PostScript-språket, ga en slik metode og har bidratt i stor grad å erstatte PostScript som ''de facto'' standard for elektronisk dokumentdistribusjon.

På avanserte og kostbare printere er derimot egne PostScript-prosessorer fortsatt{{når}} vanlig, og deres bruk kan dramatisk redusere [[CPU]]-arbeidet som er involvert i å trykke komplekse dokumenter, og hvor arbeidet med gjengi PostScript-bilder er overført fra computeren og til printeren, selv ved trykking fra PDF-dokumenter.