Redigerer Porajmos (avsnitt)

== Andre verdenskrig i Norge ==
{{Sitatboks
|sitat=På vegne av den norske stat vil jeg nå beklage - overfor norske rom: Jeg beklager den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført - i tiårene både før og etter 2. verdenskrig. Jeg beklager også de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under Holocaust.
|kilde=statsminister [[Erna Solberg]] (8. april 2015)<ref>''[[Vårt Land]]'': «Sa unnskyld til romfolk.» 9. april 2015.</ref>
|bredde=300px
|side=right}}
Fremmedloven av 1927 gjorde det mulig å nekte sigøynere og omstreifere adgang til Norge: «Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godtgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket.» Denne «sigøynerparagrafen» ble fjernet i 1956.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Avvist av Norge – havnet i dødsleir|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/dokumentar/avvist-av-norge-_-havnet-i-dodsleir-1.8025306|besøksdato=2017-12-10|etternavn=|fornavn=|dato=2012-03-13|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>

I 1934 ble 68 [[romfolk]], de fleste norske statsborgere, nektet innreise til Norge. Ragnvald Konstad, sjef for [[sentralpasskontoret]], uttalte da «Det er meg en sann fryd å nekte dem adgang.» [[Paal Berg]] uttalte om lovgrunnlaget for innreisenekt: «Denne loven er ny, men trenger inge nærmere begrunnelse.»<ref>''Dag og Tid'', 29. januar 2021, s. 14.</ref> De ble stanset av både svenske og danske myndigheter da de ville forlate Tyskland, og endte deretter opp i [[Belgia]]. Vinteren 1943-1944 ble 66 medlemmer av romfamiliene Josef, Karoli og Modis internert og deportert fra Belgia til [[Auschwitz-Birkenau]]s sigøyneravdeling. De fleste av de deporterte norske romene ankom leiren i store familier, og alderen varierte fra elleve måneder gamle barn til kvinner og menn på godt over 60 år. Dødeligheten i sigøynerleiren var svært høy grunnet [[underernæring]], og de fleste var allerede døde da de gjenlevende fangene ble myrdet i gasskamrene 2.- 3. august 1944. Innen august 1944 var de fleste romfolk i sigøyneravdelingen gasset og kremert. Zolo Karoli (født 1921) ble skutt og drept i [[Buchenwald]] to dager før leiren ble frigjort av amerikanske styrker i april 1945. Bare fire personer overlevde. Frem til 1956 da «sigøynerparagrafen» ble endret fikk de fortsatt ikke adgang til Norge. På 1950-tallet kom medlemmer av Karoli- og Josef-familiene til Norge og etter flere rettssaker fikk de norsk pass.<ref>''Dag og Tid'', 20. februar 2015, s. 16.</ref><ref name="Hjeltnes">[[Guri Hjeltnes]]: [http://www.dagbladet.no/2015/02/13/kultur/pluss/historisk/historie/romfolk/37693444/ Den norske stat betalte Nazi-Tyskland for å transportere vekk norske rom], ''Dagbladet'', 13. februar 2015.</ref><ref name=":0" /><ref>[[Norgeshistorie.no]], Jan Alexander Svoboda Brustad: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1752-norske-romers-skjebne-under-andre-verdenskrig.html «Norske romers skjebne under andre verdenskrig»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>

Den tyske okkupasjonsmyndigheten i Frankrike bestemte høsten 1940 at alle «nomader» skulle interneres. Blant de 184 internerte i [[Darnétal]], [[Normandie]], var to norske familier, elleve personer i alt. De ble ansett som statsløse fordi deres norske statsborgerskap var inndratt før krigen. I familien Josefs pass fra 1930 er «norsk» (for statsborgerskap) overstrøket og erstattet med «ingen». De endte opp i en leir i [[Maine-et-Loire]], omgitt av strømførende gjerde. Sommeren 1943 ble de satt fri og bosatt i området, noen av dem kom tilbake til Norge i 1954 ved å krysse grensen på et ubevoktet sted.<ref>Bak dette piggtrådgjerdet bodde familien Josef. ''Dagsavisen'', 18. november 2017, s.16 f.</ref>