Redigerer Poppers kvantemekaniske eksperiment (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Kvantemekanikk]]en en veldig suksessrik [[teori]] i den forstand at den gir en [[matematikk|matematisk]] elegant og koherent beskrivelse av den subatomare virkeligheten og at den kan gjøre presise forutsigelser av utfallet til mange [[fysikk|fysiske]] og [[kjemi]]ske [[eksperiment]]er. Samtidig er kvantemekanikken uforenlig med både «sunn fornuft» og [[klassisk fysikk]]. Dette innebærer at kvantemekanikkens utsagn kan ''tolkes'' på ulike måter: De ulike tolkningene tar utgangspunkt i de samme matematiske ''[[formalisme (matematikk)|formalismene]]'', men tillegger dem ulike fysiske ''betydninger''.

En av de første og mest utbredte tolkningene er [[København-tolkninga]], som i all hovedsak baserer seg på [[Niels Bohr]]s og [[Werner Heisenberg]]s oppfatninger. Ifølge København-tolkninga anses f.eks. posisjonen til partikler for å være udefinerte inntil de blir målt; og samme kvanteobjekt anses for å kunne være både partikkel og bølge, avhengig av hva observatøren velger å måle ved objektet.

Popper var dypt uenig i København-tolkninga, spesielt i det han anså som dens anti-[[realisme (erkjennelsesteori)|realistiske]] ([[instrumentalisme|instrumentalistiske]]/[[subjektivisme|subjektivistiske]]) og anti-[[rasjonalisme|rasjonalistiske]] ([[positivisme|positivistiske]]/[[logisk empirisme|empiristiske]]) implikasjoner. Popper tvilte altså vel å merke ikke på kvantemekanikken som sådan, men forfekta en realistisk og [[indeterminisme|indeterministisk]] tolkning av kvantemekanikken.<ref>Popper inntok med sine realistiske og indeterministiske interpretasjon en særstilling blant kvantemekaniske tolkninger, siden f.eks. Einstein, Schrödinger og de Broglie forfekta [[realisme (erkjennelsesteori)|realistiske]], men [[determinisme|deterministiske]] tolkninger; mens f.eks. Bohr, Heisenberg og von Neumann forfekta indeterministiske, men ikke-realistiske tolkninger.</ref> Han prøvde å vise at nøkkelen lå i å forstå [[sannsynlighet]]er ikke som subjektive ([[bayesiansk sannsynlighet|bayesianske]]) mål på kunnskap, men som ''objektive [[propensitet]]er'': «hvis vi tolker kvanteteorien som en teori om fysiske propensiteter, så kan vi løse alle de problemene som lå til grunn for København-tolkningas fremvekst.»<ref>Popper ([[#p82a|1982a]], innledning til kap. 1)</ref> På denne bakgrunn foreslo Popper en egen tolkning av kvantemekanikken:
* Han godtok f.eks. Heisenbergs ''matematiske beskrivelse'' av [[Heisenbergs uskarphetsrelasjon|uskarphetsrelasjonen]] («Heisenberg-''formelen''», som han kalte den), men var uenig i Heisenbergs ''interpretasjon'' av denne formelen som en «ubestemthetsrelasjon».<ref>Popper ([[#p34b|1934b]], avsnitt 75)</ref> Istedenfor mente han at hver enkelt partikkel ''har'' en nøyaktig definert og målbar posisjon (bane) og [[bevegelsesmengde]].<ref>Popper ([[#p67|1967]], avsnitt&nbsp;4, tese&nbsp;7)</ref>. Heisenberg-formelen angir bare spredninga som partikler blir utsatt for ved måling, slik at ''forutsigelsen'' av partiklenes egenskaper ''etter'' en måling kun er mulig som et statistisk utsagn.
* Popper avviste [[bølge–partikkel-dualiteten]] som en [[kategorifeil]]. Ifølge ham er en partikkel alltid en partikkel, men noen av partikkelens ''egenskaper'' kan beskrives gjennom en [[bølgefunksjonen|bølgefunksjon]]<ref>eller, mer nøyaktig, gjennom [[bølgefunksjonen]]s ''[[absoluttverdi|absolutt]]-[[kvadrat (aritmetikk)|kvadrat]]'' '''|''ψ''|²''' (Popper, [[#p82a|1982a]], §&nbsp;11)</ref>. Å&nbsp;påstå at partikkel og bølge er samme sak, er som å påstå at en terning og en sannsynlighet på 1/6 er samme sak.<ref>Popper ([[#p67|1967]], avsnitt&nbsp;4, tese&nbsp;4)</ref>
* Popper kritiserte [[bølgefunksjonens kollaps]] for å være en enkel misforståelse, som ikke har noe med kvantemekanikk, men med statistikk å gjøre.<ref>Popper ([[#p67|1967]], avsnitt&nbsp;4, tese&nbsp;9)</ref> Å&nbsp;påstå at en bølgefunksjon kollapser når en observatør gjør en måling, er som å påstå at en terning som vi har kasta i blinde, får sekstallet på oversida først når vi ser etter.<ref>Popper ([[#p57|1957]]) bruker mynt og krone som eksempel</ref> (Og å påstå at en slik effekt er ikke-[[lokalitet (fysikk)|lokal]], er som å påstå at informasjonen om at terningens ettall har havna nederst, forplanter seg med overlyshastiget fra terningens over- til underside i det øyeblikket vi ser etter.)