Redigerer Polygnotos av Thasos (avsnitt)

== Tapte verker ==

På samme tid som den athenske statsmannen [[Kimon]] malte Polygnotos et bilde av erobringen av [[Troja]] på murene av [[Stoa Poikile]] (''Den malte portal''), og et annet med emne fra ekteskapene til den greske filosofen [[Leukippos]]’ døtre i [[Anakeion]], et tempel på [[Akropolis]] dedikert til [[Dioskurene]].<ref> Palagia, Olga; Pollitt, J.J. (21. januar 1999): ''Personal Styles in Greek Sculpture''. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-65738-9; s. 20</ref> Det er nevnt av [[Plutark]] at historikerne og poeten og maleren [[Melanthios]] ga Polygnotos attesten at han malte ikke bare for penger, men også for sin gode følelser for athenerne. I hallen til [[Akropolis]]’ inngang ble andre verker av ham utstilt.<ref>[https://www.athenswalk.net/_/Athens_Walk_4th_route.html «Photo guide of Polygnotus street near Archea Agora in Athens»], ''Athenswalk.net''</ref> Det mest betydningsfulle var imidlertid hans [[fresko]]er i en bygning reist i [[Delfi]] av folket på [[Knidos]]. Emnene for disse var besøket til [[Odyssevs]] i [[Hades]] og erobringen av Troja.

Selv om maleriene til Polygnotos har gått tapt har geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] etterlatt en omfattende beskrivelse av disse maleriene, figur for figur.<ref>Pausanias, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+10.25 10.25–31]</ref> Fundamentet av bygningen har blitt gjenopprettet som følge av en [[Frankrike|fransk]] [[arkeologi]]sk utgravning i Delfi. Fra disse bevisene har noen arkeologer forsøkt å rekonstruere maleriene, unntatt fargene på dem. Figurene var frittstående og sjelden overlappende, rangert i to eller tre rekker den ene over den andre, og ingen var mindre eller mer neddempet enn den andre. Det synes som om maleriene på denne tiden ble utført med den samme plan som de samtidige skulpturelle [[relieff]]ene.

Polygnotos benyttet seg av en sparsommelig fargepalett (svart, hvit, gul og rød) som han arvet fra sine forgjengere og den tradisjon han sto i.<ref name="Chaliakopoulos"/> Det var samtidig ikke kjemiske farger tilgjengelig i hans samtid som senere malere kunne nyte godt av. Teknisk sett var hans kunst primitiv ved at hans maleriene hans tilsynelatende var mer tegninger med farger uten gjengivelse av lys og skygge. Til tross for denne "naive" stilen, forble han relevant i århundrer selv etter oppfinnelsen av perspektivet.<ref name="Chaliakopoulos"/> Hans fortreffelighet, ble det sagt, lå i skjønnheten i fremstillingen av enkeltfigurene, men spesielt i det «etiske» og de ideelle karakterer i hans kunst som Aristoteles berømmet.<ref name="Aristoteles"/> Han hadde den samme storslåtte væremåte som den store [[Feidias]], hans samtidige, og som han kanskje var læremester for. Enkelhet som var nær barnelik, stemning som både var edel og mild, store ynde og sjarm i utførelsen er noen av de superlativer som har blitt benyttet om hans verker i kontrast til de mer livlige, kompliserte og teknisk mer overlegne malerier fra den senere tid. 

Aristoteles sammenlignet Polygnotos med to andre samtidige malere: «Polygnotos avbildet menn som bedre enn de er og Pauson som verre, mens [[Dionysios fra Kolofon|Dionysios]] gjorde de mer lik [som de er].» Underforstått gjorde Polygnotos bilder i storstilt og ideell stil og likevel med uttrykksfulle figurer mens Pauson,<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=pauson-bio-1 «Pauson»], Smith, William (1849): ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology''</ref> som [[Aristofanes]] karakteriserte som en «perfekt ondskapsfull karikaturtegner», og Dionysios skal ha malt mennesker med god likhet.<ref>Aristotles: ''Poetikken'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:abo:tlg,0086,034:1448a 1448a, 1]</ref>