Redigerer Politisk parti (avsnitt)

== Partistrukturer ==
Ulike jursdiksjoner har ulike partistrukturer. Partistrukturene bestemmes av antallet partier i systemet og hvor stor innflytelse hvert parti har. I demokratier styres partistrukturen i stor grad av valgsystemet i jurisdiksjonen.

=== Upartiske systemer ===
Enkelte politiske systemer har ikke politiske partier. I upartiske valg stiller hver kandidat for seg, og det finnes ingen formelle koalisjoner i den lovgivende forsamlingen. Upartiske systemer utvikler seg som regel politiske partier med mindre det eksisterer restriksjoner på partidannelse. De første valgene i USA var upartiske, og mindre land som Tokelau har beholdt en upartisk struktur. Upartisk struktur er mest vanlig på lokalt og regonalt nivå.

=== Ett dominerende parti ===
I '''ettpartisystemer''' holder ett parti den politiske makten. Noen systemer tillater mindre partier så lenge de aksepterer det store partiets styre. Strukturene i partiet og staten er ikke nødvendigvis like, men posisjonene i partiet kan ofte være vel så viktige som posisjonene i statsapparatet. De vanligste eksemplene på ettpartisystemer er [[Nord-Korea]] og [[Folkerepublikken Kina|Kina]], samt ulike fasciststater som [[Nazi-Tyskland]] (1934-45).

I '''systemer med ett dominerende parti''' tillates opposisjonspartier, men de har som regel ingen mulighet til å få regjeringsmakt, på grunn av politiske, sosiale, eller økonmiske forhold, eller mangel på støtte blant velgerne. Ett eksempel er [[People's Action Party]] i [[Singapore]].

=== Topartisystemer ===
I topartisystemer dominerer to partier i så stor grad at det blir umulig å oppnå representasjon for andre partier. I topartisystemer oppstår som regel ett koalisjonsparti på venstre fløy og ett på høyre, men partiene er ofte ideologisk inkluderende. [[USA]] fungerer i praksis som et topartisystem.

=== Flerpartisystemer ===
I flerpartisystemer blir flere enn to partier valgt til og representert i offentlige organer. Land som [[Norge]] og [[India]] har to store partier, men mindre partier blir ofte også representert. De mindre partiene kan holde maktbalansen i parlamentariske systemer, og dermed enten bli del av en koalisjonsregjering med ett av de store partiene, eller styre uavhengig av de store partiene.

I land med tre eller flere store partier, der ingen partier får flertall alene, er det vanlig å samarbeide om koalisjonsregjeringer. Dette er vanlig i [[Tyskland]] og [[Irland]].