Redigerer Politisk korrekthet (avsnitt)

==Bakgrunn og definisjoner==
{{sitatboks
|sitat=For over ten years it served as the weapon of choice to defang what was perceived, or represented, by the right as the threatening menace of the left. Paradoxically, many on the left have participated in p.c.-baiting. "Political correctness" has been the epithet of choice used to discredit a wide array of discursive practices generally thought of as lefty...
|kilde=[[Robin Lakoff]] (2000)<ref name="Lakoff, Robin Tolmach 2000">Lakoff, Robin Tolmach: ''The language war''. University of California Press, 2000.</ref>
|bredde=250px
|side=right}}
I sin moderne form har uttrykket sitt utspring i den politiske debatten i USA på 1960- og 1970-tallet. Der det ble brukt både av radikale og konservative.<ref>{{Kilde www|url=http://harvardpolitics.com/united-states/phrase-flux-history-political-correctness/|tittel=A Phrase in Flux: The History of Political Correctness|besøksdato=2018-05-26|forfattere=Joshua Florence|dato=2015-10-30|forlag=HARVARD POLITICAL REVIEW|sitat=Historian Ruth Perry reminds us in her 1992 article Historically Correct that during the early days of modern “political correctness” both sides of the aisle were active participants.|arkiv-dato=2020-08-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200822071043/https://harvardpolitics.com/united-states/phrase-flux-history-political-correctness/|url-status=yes}}</ref> Blant leninister var «politisk korrekt» først en hedersbetegnelse for den som lojalt fulgte partilinjen.<ref name="Berman" /> På den politiske venstresiden ble betegnelsen brukt som kritikk mot ekstremister i egne rekker og sprang trolig ut av et ønske om å holde ytterliggående standpunkter i sjakk. I løpet av 1980-tallet ble merkelappen tatt i bruk av høyresiden i USA som et polemisk virkemiddel.<ref name="Bush" /> Merkelappen «politisk korrekt» har utviklet seg til å bli brukt av de som regner seg som kritikere av politisk korrekthet, «anti-politisk-korrekte», og ikke av de påstått politisk korrekte selv.<ref name="Ayim" />

«Politisk korrekthet» er lånt fra [[amerikansk politikk]], der ''political correctness'' (''PC'') kom i vanlig bruk omkring 1990<ref name="Wilson">Wilson, J. K. (1995). ''The myth of political correctness: The conservative attack on higher education.'' Duke University Press.</ref><ref>Geoffrey Hughes: ''Political Correctness. A History of Semantics and Culture.'' Vol. 24. John Wiley & Sons, 2011..</ref> og i løpet av 1994 var betegnelsen i allmenn bruk. I USA anses 1990-1991 å være den egentlig begynnelsen på politisk korrekthet som diskusjonstema. Journalisten Richard Bernsteins artikkel «The Rising Hegemony of the Political Correct» (de politisk korrektes tiltakende hegemoni, ''New York Times'' 28. oktober 1990<ref>{{Kilde avis|tittel=The Rising Hegemony of the Politically Correct|url=https://www.nytimes.com/1990/10/28/weekinreview/ideas-trends-the-rising-hegemony-of-the-politically-correct.html|avis=The New York Times|dato=1990-10-28|besøksdato=2020-11-01|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Richard|etternavn=Bernstein|side=|sitat=The term "politically correct," with its suggestion of Stalinist orthodoxy, is spoken more with irony and disapproval than with reverence. But across the country the term p.c., as it is commonly abbreviated, is being heard more and more in debates over what should be taught at the universities. There are even initials -- p.c.p. -- to designate a politically correct person. And though the terms are not used in utter seriousness, even by the p.c.p.'s themselves, there is a large body of belief in academia and elsewhere that a cluster of opinions about race, ecology, feminism, culture and foreign policy defines a kind of "correct" attitude toward the problems of the world, a sort of unofficial ideology of the university.}}</ref>) og filosofiprofessor John Searles «The Storm Over the University» (''New York Review of Books'', 6. desember 1990<ref>{{Kilde avis|tittel=The Storm Over the University|url=https://www.nybooks.com/articles/1990/12/06/the-storm-over-the-university/|besøksdato=2020-11-01|issn=0028-7504|språk=en|fornavn=John R.|etternavn=Searle|avis=The New York Review|dato=6. desember 1990|side=|sitat=}}</ref>) medvirket særlig til debatten. Animasjonen ''[[Beavis and Butthead]]'' hadde en episode kalt «politically correct» som gjorde narr av venstreliberale utdanningsreformer. James Finn Garners bestselgende bok ''Politically Correct Bedtime Stories'' fordemte indirekte en politisk korrekt agenda. Debatten om politisk korrekthet i USA inngår trolig i det som kalles «kulturkrig» og knyttes til en tiltakende oppfatning av at høyere utdanning i USA er en stor og kostbar fiasko der universitetene har blitt kapret av en radikal agenda.<ref name="Bush">{{Kilde artikkel|tittel=A Brief History of PC, With Annotated Bibliography|publikasjon=American Studies International|url=https://www.jstor.org/stable/41280846|dato=1995|fornavn=Harold K.|etternavn=Bush|serie=1|bind=33|sider=42–64|issn=0883-105X|besøksdato=2020-11-01}}</ref>

Ifølge Berman begynte debatten om politisk korrekt i USA med en artikkel høsten 1990 i ''[[New York Times]]''. I en tale ved [[University of Michigan]] forsvarte [[George H. W. Bush]] friheten ved universitetene mot «akademiske sensorer». [[Dinesh D'Souza]]s bok ''Illiberal Education. The Politics of Sex and Race on Campus'' (1991) ble en bestselger. Kritikken av påstått politisk korrekthet kom først fra [[nykonservative]], deretter av en del liberale og en eldre garde av venstreorienterte. Kritikken la til grunn at en ny «postmoderne» generasjon hadde kommet til makten ved universitetene, særlig innenfor humanistiske fag og til dels i sentraladministrasjonen. Ifølge kritikken driver disse «postmoderne radikalerne» en undertrykking av andre gjennom krav til språkbruk og atferd særlig innenfor følsomme områder.<ref name="Berman">Berman, P. (Ed.). (2011). ''Debating PC: The controversy over political correctness on college campuses.'' Delta/Random House Publisher.</ref> Bakgrunnen var et knippe foreslåtte reformer særlig rettet mot universitetene i USA blant annet krav om «fair language», positiv diskriminering («affermative action»), og tiltak mot rasisme og seksuell trakassering. Andre politikkområder gjaldt blant annet anti-røyke-kampanjer og dyrevern («animal rights activisme»).<ref name="Ayim" /> Kommentator og journalist John Taylor kritiserte i artikkelen «Are you politically correct?» (''[[New York Magazine]]'', 21. januar 1991) den intellektuelle kultureliten (inkludert multikulturalister og feminister) for en autoritær menings- og ytringssensur som undergraver folks frihet.<ref name="Gressgard">{{Kilde artikkel|tittel=Politisk korrekthet, identitetspolitikk og ytringsfrihet|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|doi=10.18261/issn.1504-291X-2019-01-09|url=https://www.idunn.no/tfs/2019/01/politisk_korrekthet_identitetspolitikk_og_ytringsfrihet_|dato=2019|fornavn=Randi|etternavn=Gressgård|serie=01|språk=no-NO|bind=60|sider=91–95|issn=1504-291X|besøksdato=2020-11-01|sitat=Artikkelen er en kommentar til Mette Anderssons bok ''Kampen om vitenskapeligheten: Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt'' (Universitetsforlaget, 2018)}}</ref>

[[Umberto Eco]] skrev at politisk korrekthet er et amerikansk fenomen som oppsto med ønske om å fremme toleranse og aksept for religiøst, etnisk og seksuelt mangfold. Senere utviklet det seg ifølge Eco til en form for fundamentalisme der dagligspråket ritualiseres ved at vekten er på omtenksomt ordvalg heller enn realiteter.<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | forfatter = Eco, Umberto  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Fire moralske betraktninger | isbn = 8210045318 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101004075 | side = }}</ref> [[Marianne Gullestad]] skrev i 1998 at politisk korrekthet har blitt til en norm der det ikke lenger er argumentasjonen som teller men hvordan man ordlegger seg, det vil si at ordvalgets symbolverdi er viktigere enn innholdet i argumentasjonen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Kulturstudier: kulturforståelse, kulturbrytning, kulturpolitikk | isbn = 8279580018 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Program for kulturstudier, Norges forskningsråd | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041504038 | side = }}</ref>

Loury skriver at politisk korrekthet erstattet kommunisme som utgangspunktet for polarisert debatt i USA.<ref name=":1" /> Debatten i USA hadde overraskende utslag som at høyresiden argumenterte for ytringsfrihet og andre borgerretter (første grunnlovstillegg), mens en del på venstresiden argumenterte mot.<ref name="Berman" /> [[Rush Limbaugh]] kalte politisk korrekthet for «politisk rensing» som kunne sammenlignes med etnisk rensing i Bosnia. I 1994 publiserte ''[[The Spectator]]'' at antisemittisk innlegg med begrunnelsen at amerikansk media var politisk korrekte og ikke tillot slike innlegg.<ref name="Wilson" />

Politisk korrekt som en trussel mot ytringsfrihet kommer fra sosialt [[konformitet]]spress. Loury definerer politisk korrekthet som «en sosial konvensjon som begrenser hva som sies offentlig» («a social convention of restraint on public expression»). Politisk korrekthet kan lede til selvsensur av frykt for å bli utstøtt. Loury understreker at politisk korrekthet er nytt som merkelapp selv om fenomenet ikke er nytt: Alle sosiale fellesskap har normer for hva som er passende atferd på sensitive områder.<ref name=":1">Loury, G. C. (1994). Self-censorship in public discourse: a theory of “political correctness” and related phenomena. ''Rationality and Society'', 6(4), 428-461.</ref> Politisk korrekthet har også vært fremholdt som en trussel mot [[akademisk frihet]] inkludert professorenes rett til å velge pensum til sin undervisning. Det har vært argumentert med at politisk korrekthet svekker kvaliteten på staben ved universitetene gjennom positiv diskriminering for eksempel ved at kvinner blir foretrukket selv om de ikke er best kvalifisert. Kritikerne av påstått politisk korrekthet mener at politisk korrekt uholdbare metoder, for eksempel trakassering og trusler i stedet for åpen debatt, for å vinne frem.<ref name="Ayim" />

Et kjent eksempel på påstått politisk korrekthet i [[USA]] er forslaget om å bytte ut den [[kristendom|kristne]] hilsenen ''Merry Christmas'' («god jul») mot det mer nøytrale ''Happy Holidays'' («gledelig høytid») for å unngå å støte ikke-kristne grupper. Dette selv om sistnevnte angivelig har vært et vanlig uttrykk i anledning jul siden hvert fall 1890-tallet,<ref>{{Kilde www|tittel = Good Housekeeping|url = http://books.google.com/books?id=-lY7AAAAMAAJ&pg=PA81#v=onepage&q&f=false|forlag = Hearst Corporation|dato = 1890-01-01|besøksdato = 2015-09-25|språk = en}}</ref> og at det offentlige må forholde seg upartisk, ettersom nasjonen er sekulær ifølge grunnloven.