Redigerer Politikk i Mosjøen (avsnitt)

== Historikk ==
=== Bakgrunn ===
Den formelle prosessen som skulle lede til at [[Mosjøen]] ble bykommune og dermed selvstendig politisk enhet begynte den 8. desember 1868,<ref name="Jacobsen2-299"/> da [[Vefsn]]s ordfører Anders Persson Alsgaard fikk i oppdrag «at indgaa til H.M. Kongen med underdanigst Andragende om, at det for det nu forsamlede Storthing maa blive fremsat Kgl. naadigst Proposition om at Storthinget ved Lov bestemmer at Strandstedet Mosjøen i Vefsen Herred gives Kjøbstad eller Ladesteds Rettigheder».<ref name="Jacobsen2-299"/> I sitt skriv til kong [[Karl IV]] trakk Alsgaard blant annet frem stedets betydelig vekst i folketall, bebyggelse og næringsliv.<ref name="Jacobsen2-299"/> Den 1. januar 1876 ble Mosjøen skilt ut fra Vefsn som egen bykommune, ett år etter at kong [[Oscar II]] hadde skjenket stedet [[ladested|losse- og ladestedsrettigheter]]. Samtidig tiltrådte bystyret, som var blitt valgt den 30. oktober 1875.<ref name="Jacobsen2-300"/>

=== Borgerlig styre (1876&ndash;1889) ===
[[Mosjøen]]s første ordfører ble handelsmann [[Andreas Bech Jürgensen]]. Bystyret bestod hovedsakelig av handelsmenn og håndverkere, og disse mennene med [[borgerlig]] samfunnsbakgrunn innehadde det meste av makt og innflytelse i byen.<ref name="Jacobsen2-320"/> Det første bystyret talte seks handelsmenn, fire snekkere/tømmermenn, to lærere, en gullsmed, en urmaker, en byggmester og en glassmaker.<ref name="Jacobsen2-300"/><ref name="Jacobsen2-301"/>

Mellom 1876 og 1899 var aktørene i lokalpolitikken partiuavhengige. Først etter dannelsen av [[Venstre]] og [[Høyre]] i 1884 begynte uformelt et skille mellom venstremenn og høyremenn å dannes. Den første ordføreren med formell partitilhørighet var postmester Erik Bathen, valgt i 1898 for Høyre.<ref name="Jacobsen3-359"/> Likevel var forgjengerne i 1890-årene, Ole Elnan og [[Fredrik Havig]], åpne tilhengere av [[Venstre]].

=== Venstre (1890&ndash;1898) ===
Fra 1890-årene var bevegelsen rundt [[Venstre]] dominerende i lokalpolitikken i [[Mosjøen]].<ref name="Jacobsen3-92"/> Deres stilling på denne tiden beskrives som nesten enerådende. Likevel hadde byen så mange høyremenn at de til en viss grad kunne gjøre seg gjeldende.<ref name="Jacobsen2-390"/> I en artikkel i ''[[Aftenposten]]'' i 1893 omtalte en høyremann Mosjøen som «Radikalismens værste Rede i Nordland».<ref name="Jacobsen3-92"/> Bygdene i [[Vefsn]] ble av en venstremann beskrevet som gode venstrebygder.<ref name="Jacobsen3-93"/> Den brede sympatien for Venstre vises ikke minst i det at lokalpartiet Vefsn Venstre er eldre enn morpartiet, idet grunnleggelsene fant sted henholdsvis den 20. oktober 1883 og den 28. januar 1884.<ref name="Venstre"/> Likeledes beskrev i 1904 den sosialistiske agitatoren Anton Kalvaa Mosjøen som «et mørkt fastland» i henseende til toleranse for [[sosialisme]]n.<ref name="Jacobsen3-118"/>

=== Høyre (1899&ndash;1910) ===
Etter bystyrevalget i 1898 ble makten i [[Mosjøen]] overtatt av en koalisjon av [[Høyre]] og [[Avholdsbevegelsen|avholdsfolk]].<ref name="Jacobsen3-95"/> Denne høyrevendingen i lokalpolitikken var begynt allerede i 1896.<ref name="Jacobsen3-95"/> Mange av Høyres velgere var håndverkere. Disse var aktive i avholdsbevegelsen og det misjonerende miljøet i byen.<ref name="Jacobsen3-96"/><ref name="Jacobsen3-97"/> Håndverkerne samlet seg dessuten i ''Mosjøen Haandværkerforening'' av 1898<ref name="Jacobsen3-97"/> slik handelsmennene tidligere hadde gått sammen om [[Mosjøen Næringsforening|Mosjøen Handelsstandsforening]] av 1882.

Ved bystyrevalget i 1910 gikk Mosjøen over fra [[flertallsvalg]] til [[forholdstallsvalg]].<ref name="Jacobsen3-98"/>

=== Fremskridtspartiet (1911&ndash;1916) ===
Den tidlige lokalpolitikken i [[Mosjøen]] fulgte ikke først og fremst partipolitiske skiller. Fra 1890-årene og frem til 1919 var det [[Avholdsbevegelsen|avholdssaken]] som skapte strid og gruppedannelser.<ref name="Jacobsen3-93"/><ref name="Jacobsen3-98"/>

Fra å støtte [[Høyre]] utviklet avholdsbevegelsen seg til å bli en selvstendig maktgruppe gjennom ''Fremskridtspartiet''. Mellom 1911 og 1916 dominerte dette partiet lokalpolitikken i byen. Ved valget i 1910 ble Fremskridtspartiet det nest største i bystyret, med åtte mann og ordfører.<ref name="Jacobsen3-100"/> Det gjentok seg i 1913, da partiet fikk ni mann, noe som gjorde partiet til byens største og gav flertall i bystyret.<ref name="Jacobsen3-100"/> Noe av grunnen til Fremskridtspartiets store oppslutning var foruten avholdssaken at partiet støttet planene om ny og større havn, noe som den konservative konkurrenten Borgerpartiet motsatte seg.

Før bystyrevalget i 1916 var Fremskridtspartiet mer eller mindre oppløst.<ref name="Jacobsen3-100"/> Avholdsbevegelsen stod da frem under et nytt parti, ''Afholdspartiet'',<ref name="Jacobsen3-100"/> som ved 1916-valget tok fem seter i bystyret. 1919-valget var det siste som Afholdspartiet stilte liste til, og én mann ble da valgt.<ref name="Jacobsen3-101"/> Dette markerte slutten på alkoholaktivismen som da i nærmere 25 år hadde vært dominerende i lokalpolitikken. Avholdssaken i seg selv stod fortsatt sterkt, og i [[Folkeavstemning om brennevinsforbud|folkeavstemningen om brennevinsforbud]] i 1919 stemte i Mosjøen 512 for (76 prosent) og 161 mot (24 prosent).<ref name="Jacobsen3-82"/> Velgere tillot ingen større avvik fra den restriktive linjen i alkoholpolitikken, som varte frem til 1950-årene.<ref name="Jacobsen3-81"/>

=== Borgerpartiet (1917&ndash;1937) ===
''Borgerpartiet'' (senere ''Borgerlig Samlingsparti'')<ref name="Jacobsen3-99"/> ble grunnlagt den 9. oktober 1910.<ref name="Jacobsen3-98"/> Borgerpartiets fremste kampsaker var å bekjempe alkoholforbud og sosialister.<ref name="Jacobsen3-98"/> I [[Avholdsbevegelsen|avholdssaken]] var Fremskridtspartiet partiets motstander.

Borgerpartiet bestod i begynnelsen av personer som partipolitisk kunne ha tilhørt både [[Høyre]] og [[Venstre]].<ref name="Jacobsen3-99"/> ''[[Nordlands Folkeblad]]'' skrev i 1913 at partiet hadde både «venstremænd og høiremænd, riksmaalsmænd og maalmænd».<ref name="Jacobsen3-99"/> Den liberale delen av partiet gikk gradvis over til Venstre, slik at Borgerpartiet utviklet en mer konservativ profil.

Fra 1917 ble Borgerpartiet gradvis det dominerende partiet i [[Mosjøen]].<ref name="Jacobsen3-224"/> Mellom 1917 og 1937 satt de mer eller mindre uavbrutt ved makten. Til sammenlikning varte Venstre-perioden i åtte års tid og Høyre-perioden i litt over ti år. Med unntak av årene 1924 og 1926 innehadde de ordførervervet fra 1922 og til 1937. Borgerpartiet forble en langvarig og stabil politisk aktør i lokalpolitikken.<ref name="Jacobsen3-99"/>

=== Arbeiderpartiet (1938&ndash;1941) ===
[[Fil:Knudsen Astrid Alnaes.jpg|thumb|Astrid A. Knudsen.]]
''Mosjøen og Vefsn Arbeiderparti'' ([[Arbeiderpartiet]]) ble til en gang i eller før 1909.<ref name="Jacobsen3-118"/> Allerede til bystyrevalget i 1907 hadde arbeidere i byen stilt med egen liste, men uten å oppnå sete.<ref name="Jacobsen3-119"/> Partiet forble ubetydelig i byen, noe som blant annet viste seg ved valget i 1910, da Borgerpartiet fikk ti, Fremskridtspartiet åtte og Arbeiderpartiet to seter i bystyret.<ref name="Jacobsen3-98"/> Motsetninger mellom medlemmer i byen og medlemmer på landet gjorde at partiet i 1912 ble splittet, hvoretter partiets navn ble forandret til ''Mosjøen Arbeiderparti''.<ref name="Jacobsen3-121"/> Mosjøen Arbeiderparti gikk snart i oppløsning, og ingen liste ble stilt til bystyrevalget i 1913.<ref name="Jacobsen3-122"/> [[Arbeiderbevegelsen]] i [[Mosjøen]] var på begynnelsen av 1900-tallet lite levedyktig.<ref name="Jacobsen3-122"/>

''Mosjøen Arbeiderparti'' &ndash; det var et nytt parti, og ingen fortsettelse av det forrige &ndash; ble grunnlagt den 16. oktober 1915.<ref name="Jacobsen3-122"/><ref name="Jacobsen3-286"/> Ved bystyrevalget i 1916 fikk partiet tre seter.<ref name="Jacobsen3-100"/> Ved 1919-valget ble Arbeiderpartiet med sju mann den største gruppen i bystyret,<ref name="Jacobsen3-102"/> men denne stillingen var ny og ustabil,<ref name="Jacobsen3-102"/> og det gikk nedover igjen.<ref name="Jacobsen3-102"/>

''Folkepartiet'' var et noe spesielt parti som opptrådte ved valgene i 1919 og 1922. Det samlet både borgere og arbeidere, samt folk fra begge sider i [[Avholdsbevegelsen|avholdssaken]].<ref name="Jacobsen3-102"/> Folkepartiet tolkes som et parti med moderate sosialdemokrater som frem mot og under striden om [[Moskvatesene|Moskva-tesene]] hadde brutt med Arbeiderpartiet.<ref name="Jacobsen3-296"/> Ved valget i 1922 fikk de fire mann inn i bystyret, hvorav tre oppfattes som sosialdemokrater.<ref name="Jacobsen3-296"/> I den motsatt enden oppstod ''Mosjøen Kommunistparti'' (stiftet den 23. mars 1924)<ref name="Jacobsen3-296"/> med bare tre-fire medlemmer i partiet.<ref name="Jacobsen3-296"/> Ellers fantes ''Mosjøen og Vefsn Socialdemokratiske Arbeiderparti'' (stiftet den 21. september 1924).<ref name="Jacobsen3-296"/> Størrelsesforholdet mellom sosialdemokratiske Arbeiderpartiet (Sosialdemokratene) og revolusjonære Arbeiderpartiet viste seg ved stortingsvalget i 1924, da de nevnte partiene fikk henholdsvis 95 og 192 stemmer i Mosjøen.<ref name="Jacobsen3-297"/> Etter at revolusjonære Arbeiderpartiet brøt med [[Komintern]] og slo seg sammen med sosialdemokratiske Arbeiderpartiet ble også de to lokalpartiene i Mosjøen forent, noe som skjedde den 20. februar 1927.<ref name="Jacobsen3-298"/>

Ikke før i 1937-valget fikk Arbeiderpartiet flertall,<ref name="Aftenposten-19101937"/> noe som fra 1938 gav Mosjøen dets første flertallsordfører fra dette partiet, nemlig baker Carl Johansen. Den første var skogforvalter Otto Bugge i 1924.<ref name="Jacobsen3-296"/> Samtidig fikk Mosjøen bystyre sitt første kvinnelige medlem, som var Astrid Alnæs Knudsen.<ref name="Jacobsen3-227"/> Etter dette forble Arbeiderpartiet det dominerende partiet i Mosjøen, bare avbrutt under den [[Norge under andre verdenskrig#Okkupasjonstiden|nasjonalsosialistiske okkupasjonen]] i årene 1940&ndash;1945.

=== Nasjonal Samling (1941&ndash;1945) ===
[[Fil:Mosjoeen byting.jpg|thumb|Referat av vedtak i Mosjøen byting.]]
Den 11. mai 1940 ble [[Mosjøen]] inntatt av tyske tropper.<ref name="Jacobsen3-310"/><ref name="Jacobsen3-318"/> Som den største og viktigste byen på [[Helgeland]] ble Mosjøen tyskernes hovedkvarter. Den 18. juli gjennomførte bystyret sitt første møte etter invasjonen.<ref name="Jacobsen3-325"/> Bystyrets valgtid gikk ut ved slutten av året,<ref name="Jacobsen3-332"/> men ble forlenget på ubestemt tid. Samtidig ble Mosjøen bystyre omdøpt til Mosjøen byting,<ref name="Jacobsen3-332"/> og ordfører og varaordfører ble ikke lenger valgt, men oppnevnt.<ref name="Jacobsen3-332"/> For Mosjøens del ble ingen NS-mann oppnevnt; den forrige ordføreren fikk fortsette fra januar 1941.<ref name="Jacobsen3-332"/> Først i august fikk byen ordfører med bakgrunn i [[Nasjonal Samling]] (NS). Under okkupasjonsårene stelte NS i stand noe [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] politisk organisering med møter, markeringer og slikt.<ref name="Jacobsen3-341"/> Deltakerne skal for det meste ha vært tropper og tilreisende arbeidsfolk, idet mosjøværinger tok avstand fra NS.<ref name="Jacobsen3-341"/>

=== Arbeiderpartiet (1945&ndash;1961) ===
Etter frigjørelsen gjenopptok den valgte ordføreren fra 1940 sitt verv<ref name="Jacobsen3-358"/> inntil nyvalg kunne avholdes. Ved valget i 1945 ble [[Arbeiderpartiet]] og [[Venstre]] de to største partiene i byen. For siste gang stilte Borgerlig Samlingsparti. Ved dette valget kom også [[Norges Kommunistiske Parti]] inn i bystyret, men mellom valgene i 1947 og 1951 sank partiets oppslutning, og i 1955 var partiet forsvunnet. Fra og med bystyrevalget i 1947 bestod bystyret hovedsakelig av to blokker, nemlig Arbeiderpartiet på den ene siden og jevnstore Høyre og Venstre på den andre.

På denne tiden forsvant det særegne partipolitiske landskapet i [[Mosjøen]]. Etter bystyrevalget i 1947 var [[Høyre]] tilbake etter mange års fravær, og etter valget i 1955 var for første gang [[Kristelig Folkeparti]] i bystyret.