Redigerer Politikk (avsnitt)

==Sentrale begreper==
===Politisk myndighet/styresmakt===
:''Utdypende artikkel: [[styresmakt|Politisk myndighet/styresmakt]]''
En ''politisk styresmakt'' er en organisasjon som kan vedta og håndheve lover for et gitt territorium. En styresmakt er ofte inndelt i lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter ([[maktfordelingsprinsippet]]). Det finnes styresmakter i [[stat]]er og [[kommune]]r.

===Stat, nasjon, nasjonalisme===
:''Utdypende artikler: [[Stat]]'', ''[[Nasjon]]'', ''[[Nasjonalisme]]''
En ''stat'' er et sett [[institusjon]]er som innehar [[autoritet]] til å lage regler som styrer folket i ett eller flere [[samfunn]] og har indre og ytre [[suverenitet]] over et bestemt [[territorium]]. Ifølge [[Max Weber]]s innflytelsesrike definisjon har en stat monopol på [[legitimitet|legitim]] bruk av fysiske tvangsmidler innen sitt territorium. En stat er mer enn en styresmakt, den er kombinasjonen av styresmaktene, befolkning og territorium. 

En ''nasjon'' kan forstås som en gruppe mennesker som har en bevissthet om å utgjøre et kulturelt fellesskap, med tilknytning til et bestemt territorium, med en felles fortid og et felles prosjekt for framtida og som krever retten til [[nasjonal selvbestemmelse]]. 

Det er vanlig å skille mellom et [[Frankrike|fransk]], politisk og et [[Tyskland|tysk]], [[Etnisitet|etnsisk-kulturelt]] nasjonsbegrep, med røtter i henholdsvis [[opplysningstida]] og [[romantikken]]. Mens det franske har vært ''stats''orientert, der nasjonen forstås som en statlig konstruksjon, har det tyske sett på nasjonen som noe som kom ''forut for'' staten. Den franske modellen oppfatter nasjonen som et moderne fenomen, et produkt av [[nasjonsbygging|kulturell standardisering]] og assimilering fra statens side, mens den tyske ikke nødvendigvis har vært assosiert med noen bestemt stat, men snarere har tatt utgangspunkt i et allerede eksisterende kulturelt fellesskap. Dette har blant annet gitt seg utslag i at Frankrike har et mer inkluderende lovverk hva gjelder [[statsborgerskap]] enn hva har vært tilfelle i Tyskland.

''Nasjonalisme'' er en politisk doktrine om uavhengighet og selvhevdelse for et nasjonalt fellesskap, en ''nasjon''. Nasjonalismens mål for nasjonen kan være at den etablerer seg som selvstendig stat eller at den hevder sin [[suverenitet]] og sine interesser i konkurranse med andre stater og nasjoner.

===Suverenitet===
:''Utdypende artikkel: [[Suverenitet]]''
''Suverenitet'' er en eksklusiv rett til å utøve enerådende makt over en geografisk region eller en gruppe mennesker og innehas i [[folkerett]]slig forstand av en [[stat]]. Suverenitet refererer til den ''avgjørende'' kilden for [[autoritet]] i et samfunn, til den høyeste og endelige beslutningstager. En [[monark]] som hersker over en suveren nasjon benevnes iblant som ''Suverenen'' i den nasjonen, men fra [[opplysningstiden]] av ble det vanlig å kreve at suvereniteten skulle ligge hos folket.

===Makt===
:''Utdypende artikkel: [[Makt]]''
''Makt'' er definert som evnen til å nå sine mål, mot andres vilje og interesser. Desto mer man oppnår av sine egne mål på tvers av andres vilje og interesser, desto mer makt har man. 

===Autoritet og legitimitet===
:''Utdypende artikkel: [[Autoritet]]''
:''Utdypende artikkel: [[Legitimitet]]''

''Autoritet'' er en maktform som kjennetegnes av at den oppfattes som rettmessig og legitim av de underordnede. Autoritet gjør det mulig å få gjennomført mål mot andres interesser uten at det skjer mot deres vilje. 

''Legitimitet'' er grunnlaget for autoritet; legitimitet gjelder altså den prosess eller det bånd som et [[sosialt system]] rettferdiggjøres gjennom av sine medlemmer, slik at de styrende gis ''rett'' til å utøve makt av de styrte. Når enigheten mellom de styrende og de styrte minsker, oppstår det en legitimitetskrise. Uten et visst minimum av legitimitet, og dermed autoritet, vil myndighetene kollapse i det lange løp. 

Legitimitet må holdes adskilt fra [[rettsregel|legal]]itet. En handling kan være lovlig uten å bli ansett som legitim. Motsatt kan en handling bli oppfattet som legitim uten å være lovlig.