Redigerer Pol Cassel (avsnitt)

== Liv og verk ==
Cassel fikk sin kunstnerutdannelse i [[Erfurt]] og Dresden i perioden [[1907]] til [[1914]]. Etter å ha tjenestegjort i [[første verdenskrig]] fikk han en vennskapskrets som omfattet [[Conrad Felixmüller]], [[Otto Griebel]], [[Otto Dix]] og [[Elfriede Lohse-Wächtler]]. I 1921 flyttet han til [[Wehlen]], med fru Susanna og deres første sønn, Ra. Sønnen Constantin ble født der, hvor de bodde til 1938.

Han hadde sommeratelier i et nedlagt steinbrudd i utkanten av [[Zeichen]] i Sachsen. Der laget han stemningsfulle landskaper, [[portrett]]er, [[dyr]]ebilder, blomster[[stilleben]] med avantgardistisk forsterkning av uttrykket.

Hans malestil var outrert nok til at hans bilder ble stilt ut som «Speilbilder av (kunstnerisk) forfall» (første av slike utstillinger etter nazistenes maktovertakelse) i [[1933]] og i utstillingen [[entartete kunst]] 1937 i München. To bilder er registrert i beslagslisten.<ref>Ett av dem:''Midia Pines'' Gattung/Objektart:Gemälde Herkunftsort:Dresden, Stadtmuseum EK-Inventar Nr.:13385</ref><ref>[http://emuseum.campus.fu-berlin.de/eMuseumPlus?service=RedirectService&sp=Scollection&sp=SfieldValue&sp=0&sp=151&sp=3&sp=SdetailList&sp=0&sp=Sdetail&sp=0&sp=F Bedre nettadresse]</ref>

Dette markerte slutten på hans kunstneriske karriere. Han meldte seg raskt inn i [[NSDAP]], trolig i håp om å bli mere godkjent, men oppnådde ingen godkjennelse. Isteden ble han mere isolert fra vennene sine og etter hvert ganske fattig. Han tok arbeide som steinbruddsarbeider, inntil han ble utkommandert til arbeide med vannforsyningen i [[Pirna]].

I [[1944]] ble han utkalt som soldat, og havnet på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]], hvor han døde i russisk krigsfangenskap.

Han er alt i alt lite kjent utenom i kunsthistorisk interesserte kretser hvor man i dagens tyske kunsthistorie kategoriserer ham som ekspressiv realist og tilhørende den «forsvunne kunstnergenerasjonen».<ref>Rainer Zimmermann: ''Expressiver Realismus. Malerei der verschollenen Generation'', Hirmer, München 1994, S.360</ref>