Redigerer Pluto (avsnitt)

== Historie ==
=== Oppdagelsen ===
{{Utdypende artikkel|Planet X}}
På 1840-tallet brukte den [[Frankrike|franske]] [[astronom]]en [[Urbain Le Verrier]] (1811–1877) [[klassisk mekanikk|Newtons mekanikk]] for å forutsi plasseringen av den til da uoppdagede [[planet]]en [[Neptun (planet)|Neptun]] etter å ha analysert [[perturbasjon|uregelmessigheter]] i [[Uranus]]' bane.<ref name="Croswell1997_43" group="L" /> Etterfølgende observasjoner av Neptun sent på 1800-tallet fikk astronomer til å spekulere i at Uranus' bane ble forstyrret av en annen planet utenom Neptun.<ref name="Standage2000_L" group="L"/><ref name="Littman1990" group="L" />
[[Fil:Clyde W. Tombaugh.jpeg|upright|thumb|left|[[Clyde Tombaugh|Clyde W. Tombaugh]], oppdageren av Pluto.{{byline|Foto: Ukjent fotograf|ca 1930}}]]
I 1906 startet den [[USA|amerikanske]] astronomen [[Percival Lowell]] (1885–1916), mannen som i 1894 grunnla [[Lowell-observatoriet]] i [[Flagstaff]] i [[Arizona]], et prosjekt for leting etter en niende planet («[[Planet X]]»).<ref name="Tombaugh1946" group="L" /> Før 1909 hadde Lowell og [[William Henry Pickering]] (1858–1938) foreslått flere mulige [[himmelkoordinat]]er for en slik planet.<ref name="Hoyt" group="L" /> Lowell fortsatte letingen sammen med observatoriet frem til sin død i 1916, men til ingen nytte. Uten at Lowell visste det hadde observatoriet tatt to svake bilder av Pluto 19. mars 1915, uten å gjenkjenne hva det var.<ref name="Hoyt" group="L" /><ref name="Littman1990" group="L" /> Der finnes fjorten kjente før-oppdagelser; den eldste ble gjort av [[Yerkes-observatoriet]] 20. august 1909.<ref name="BuchwaldDimarioWild2000" group="L" />

På grunn av en ti år lang juridisk kamp mot Constance Savage Lowell (1863–1854), Percivals enke, som forsøkte å få observatoriets andel på av hans arv til seg selv, ble ikke letingen etter Planet X gjenopptatt før i 1929.<ref name="Croswell1997_50" group="L" /> Direktøren [[Vesto Slipher|Vesto Melvin Slipher]] (1875–1969) overlot da jobben til [[Clyde Tombaugh]] (1906–1997), en 23-åring fra [[Kansas]] som akkurat hadde kommet til Lowell-observatoriet og som hadde imponert Slipher med noen av sine astronomiske tegninger.<ref name="Croswell1997_50" group="L" />

Tombaughs avbildet nattehimmelen systematisk med parvise fotografier tatt med to ukers mellomrom. Han gjennomsøkte deretter hvert par og avgjøre om noen objekter hadde forflyttet seg. Ved hjelp av et [[blinkmikroskop]] skiftet han raskt frem og tilbake mellom bildene på hver av platene for å skape en illusjon av bevegelse for objekter som hadde endret posisjon eller utseende mellom fotografiene. 18. februar 1930, etter nesten et år med leting, oppdaget Tombaugh et mulig bevegende objekt på fotografiske plater fra 23. og 29. januar samme år. Et fotografi av lavere kvalitet fra 21. januar bekreftet bevegelsen.<ref name="Croswell1997_52" group="L" /> Etter at observatoriet hadde fått ytterligere bekreftende fotografier, ble nyheten om oppdagelsen telegrafert til [[Harvard College Observatory]] 13. mars 1930.<ref name="Hoyt" group="L" /><ref name="AstDyS-Pluto" />

Ettersom et Plutoår tilsvarer 247.94 jordår,<ref name="Pluto Fact Sheet" /> vil Pluto fullføre sin første omkrets siden oppdagelsen i året 2178.

=== Navn og symbol===
[[Fil:MVIC sunset scan of Pluto.jpg|thumb|Bilde som [[New Horizons]] tok 15 minutter etter å ha passert Pluto{{byline|Foto: NASA/JHUAPL/SwRI|14. juli 2015}}]]
[[Fil:Pluto's Surface.png|thumb|Detaljer fra overflaten av Pluto viser opptil {{formatnum:3500}} meter høye fjell.{{byline|Foto: NASA via [[New Horizons]]|15. juli 2015}}]]
[[Pluton (gud)|Pluto]] er i [[gresk mytologi]] navnet på guden for underverdenen; i [[romersk mytologi]] tilsvarer dette [[Hades]], guden over [[dødsriket]].<ref name="Claxton1951" />

Oppdagelsen førte til overskrifter over hele verden. [[Lowell-observatoriet]] som hadde retten til å navngi objektet mottok over {{Formatnum:1000}}&nbsp;forslag fra hele verden.<ref name="pluto guide" /> Tombaugh oppfordret Slipher til å foreslå et navn for det nye objektet raskt før noen andre gjorde det.<ref name="pluto guide" /> Constance Lowell foreslo ''[[Zevs]]'', så ''Percival'' og til slutt ''Constance''. Disse forslagene ble tilsidesatt.<ref name="Mager" />

Hvert medlem av Lowell-observatoriet fikk muligheten til å stemme over tre utvalgte navn: [[Minerva]], [[Kronos]] og Pluto. Minerva var førstevalget blant Lowells stab,<ref name="Schindler2018_73" group="L"/> men ble forkastet fordi det allerede var brukt på [[asteroide]]n [[93 Minerva]]. Kronos hadde mistet sitt rykte, fordi det var blitt foreslått av den upopulære astronomen [[Thomas Jefferson Jackson See]] (1866–1962). Under avstemningen 24. mars 1930 fikk derfor navnet 'Pluto' alle stemmene.<ref name="Croswell1997_54-55" group="L" /><ref name="The Times 27 May 1930" group="L" /><ref name="NYTimes 25 May 1930" group="L" /> 

For å sikre seg at navnet ble sittende. forela Lowell-observatoriet navnet for [[American Astronomical Society]] og [[Royal Astronomical Society]]; begge godkjente det enstemmig.<ref name="Tombaugh1980_136" group="L"/><ref name="Croswell1997_54" group="L"/> 1. mai 1930 ble navnet offentliggjort.<ref name="Venetia" /><ref>{{cite web |title=Pluto Research at Lowell |url=https://lowell.edu/in-depth/pluto/pluto-research-at-lowell/ |website=Lowell Observatory |access-date=22. mars 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160418140312/http://lowell.edu/in-depth/pluto/pluto-research-at-lowell/ |archive-date=18. april 2016 |url-status=dead |df=mdy-all }}</ref>

Navnet Pluto ble foreslått av [[Venetia Burney]] (1918–2009), en 11 år gammel skolejente i [[Oxford]], [[England]].<ref name="Venetia" /> Burney interesserte seg for [[mytologi|klassisk mytologi]] så vel som [[astronomi]], og hun anså navnet som kom fra [[Pluto (gud)|guden for underverdenen]] som passende for en slik tilsynelatende mørk og kald verden. Hun foreslo det i en samtale med sin bestefar [[Falconer Madan]] (1851–1935), som var bibliotekar ved [[University of Oxford]]s [[Bodleian Library]]. Bestefaren brakte navnet videre til professor [[Herbert Hall Turner]] (1861–1930) som brakte navnet videre til sine kolleger i [[USA]].<ref name="Claxton1951" /> Forut for offentliggjøringen, fikk Venetia fem [[Britisk pund|britiske pund]] som belønning.<ref name="Venetia" />

Navnet 'Pluto' var mytologisk passende: Guden Pluto var en av seks overlevende barn av tidens gud [[Saturn (gud)|Saturn]]. De andre var allerede brukt som navn på planeter (hans brødre [[Jupiter (gud)|Jupiter]] og [[Neptun (mytologi)|Neptun]]), og asteroider (hans søstre [[Ceres (gudinne)|Ceres]], [[Juno]] og [[Vesta (gudinne)|Vesta]]). Både guden og planeten bebodde «dystre» regioner, og guden var i stand til å gjøre seg usynlig, slik planeten hadde så vært lenge.<ref name="Scott2018" group="L"/>
[[Fil:Pluto-map-hs-2010-06-a-faces.jpg|thumb|Tre bilder av Pluto fra ulike retninger (90°, 180°, 270°), tatt i 2002 og 2003 av [[Hubble-teleskopet]].{{byline|Foto satt sammen av NASA, ESA og Marc W. Buie|4. februar 2010}}]]
Valget av navn var delvis inspirert av det faktum at de første to bokstavene i ''Pluto'' også er initialene til Percival Lowell. Plutos tidligere [[Astronomiske symboler|astronomiske symbol]] ([[Fil:Pluto monogram (fixed width).svg|16px|♇]]) er et [[monogram]] konstruert av bokstavene 'PL'. Dette symbolet brukes sjeldent av astronomer i dag; men det brukes av astrologer.<ref name="JPL/NASA Pluto's Symbol" /><ref>{{cite book |editor=John Lewis |date=2004 |title=Physics and chemistry of the solar system |url=https://archive.org/details/physicschemistry00lewi_433 |edition= 2 |page=[https://archive.org/details/physicschemistry00lewi_433/page/n78 64] |publisher=Elsevier}}</ref> Plutos mest brukte [[astrologi]]ske symbol ligner på Neptuns ({{Astrosymb|Neptun|16px}}), men har en sirkel i stedet for den midterste gaffeltinden på [[trefork]]en ({{Astrosymb|Pluto|16px}}). Dette symbolet stammer fra 1930-tallet.<ref>{{cite web |url= https://www.jpl.nasa.gov/infographics/what-is-a-dwarf-planet |author= JPL/NASA |date= 2015-04-22  |website= Jet Propulsion Laboratory |title= What is a Dwarf Planet? |access-date= 2022-01-19}}</ref>

Navnet ble snart omfavnet av bredere kultur. I 1930 introduserte [[Walt Disney]] (1901–1966) en følgesvenn for [[Mikke Mus]] som han kalte [[Pluto (Disney)|Pluto]], tilsynelatende oppkalt etter himmellegemet selv om Disney-animatøren [[Ben Sharpsteen]] (1895–1980) ikke har bekreftet dette.<ref name="Heinrichs2006" /> I 1941 oppkalte [[Glenn T. Seaborg]] (1912–1999) det nylig skapte [[grunnstoff]]et [[plutonium]] etter Pluto, i tråd med tradisjonen med å navngi grunnstoffer etter nyoppdagede planeter. Han fulgte da etter [[uran]] som var oppkalt etter [[Uranus]] og [[neptunium]] som var oppkalt etter Neptun.<ref name="ClarkHobart2000" />

De fleste språk (deriblant [[hebraisk]], [[finsk]], [[ungarsk]], [[thai]], [[tagalog]] og [[indonesisk]]) bruker navnet «Pluto» i forskjellige translitterasjoner. [[Arabisk]] bruker ''Plutoon'', mens [[tyrkisk]] bruker Plüton; på [[somali]] brukes benevnelsen ''Buluuto'' og på [[Navajo (språk)|navajo]] brukes benevnelsen ''Tłóotoo''. På [[japansk]] foreslo [[Houei Nojiri]] (1885–1977) den oversatte formen ''meiōsei'' (冥王星), som betyr «underverdenens kongestjerne». Dette ble lånt til [[kinesisk]] (''míngwángxīng'') og [[koreansk]] (''myungwangsung'').<ref name="nineplan" /><ref name="Bathrobe" />

Noen [[Språk i India|indiske språk]] har adoptert navnet 'Pluto', mens andre, slik som [[hindi]], bruker navnet ''[[Yama]]'', vokteren av helvete i [[hinduisme|hinduistisk]] mytologi.<ref name="nineplan" /> På [[gujarati]]sk brukes ''Yamdev''. Også [[polynesiske språk]] tenderer mot å bruke navnet på underverdenens gud; på [[maorisk]] brukes f.eks. navnet ''Whiro'', mens [[hawaiisk]] bruker '''Ilioki''.<ref name="nineplan" />

Man kunne forvente at [[vietnamesisk]] følger kinesisk; det er ikke tilfelle fordi det sino-vietnamesiske ordet 冥 ''minh'' «mørk» har en [[homofon]] med 明 ''minh'' «lys». Vietnamesisk bruker i stedet den [[buddhisme|buddhistiske]] [[Jama (mytologi)|Jama]], som tilsvarer den hinduistiske ''Yama''. Navneformen er ''Sao Diêm Vương'' 星閻王 «Jamas stjerne», avledet av kinesisk 閻王 ''Yán Wáng / Yìhm Wòhng'' «kongen Jama».<ref name="nineplan" /><ref name="Bathrobe" />
<gallery>
Fil:Pluto monogram.svg|Det tidligere [[Astronomiske symboler|astronomiske symbolet]] for Pluto
Fil:Pluto symbol (large orb).svg|Det [[astrologi]]ske symbolet for Pluto
</gallery>

=== Bortfallet av «planet X» ===
{| class="wikitable plainrowheaders" style="float: right; margin-right: 0; margin-left: 1em; text-align: center;"
|+ Masseestimater for Pluto
! scope="col" | År
! scope="col" | Masse
! scope="col" | Merknader
|-
! scope="row" | 1931
| 1 jordmasse
| [[Seth Barnes Nicholson|Nicholson]] & [[Nicholas Mayall|Mayall]]<ref name="RAS1931.91" group="L" /><ref name="Nicholson et al 1930" group="L" /><ref name="Nicholson et al 1931" group="L" />
|-
! scope="row" | 1948
| 0,1 (1/10) jordmasser
| [[Gerard Kuiper]]<ref name="Kuiper 10.1086/126255" group="L" />
|-
! scope="row" | 1976
| 0,01 (1/100) jordmasser
| Cruikshank, Pilcher, & Morrison<ref name="Croswell1997_57" group="L" />
|-
! scope="row" | 1978
| 0,002 (1/500) jordmasser
| Christy & Harrington<ref name="ChristyHarrington1978" group="L" />
|}
Så snart planeten var funnet gjorde den svake lysstyrken og mangelen på en løsbar skive at det ble sådd tvil om ideen om at det kunne være Lowells «planet X».<ref name="Tombaugh1946" group="L"/> Estimater av Plutos masse ble justert nedover gjennom det 20. århundre.<ref>{{cite book|last1 = Stern|first1 = Alan|last2 = Tholen|first2 = David James|title = Pluto and Charon|date = 1997|publisher=University of Arizona Press|isbn = 978-0-8165-1840-1|pages=206–208}}</ref>

Astronomer beregnet i utgangspunktet massen til Pluto basert på dens antatte effekt på Neptun og Uranus. I 1931 ble Pluto kalkulert å være omtrent massen til jorden, men nye beregninger i 1948 førte massen ned til omtrent massen til Mars.<ref name="Nicholson et al 1930" group="L" /><ref name="Kuiper 10.1086/126255" group="L" /> I 1976 beregnet Dale Cruikshank, Carl Pilcher og David Morrison ved [[University of Hawaii]] Plutos [[albedo]] for første gang, og de fant at den passet den for [[metan]]is. Det betydde at Pluto måtte være eksepsjonelt lyssterk for størrelsen og at den derfor ikke kunne være mer enn 1 % av massen til jorden.<ref name="Croswell1997_57" group="L" /> Plutos albedo er 1,3–2,0&nbsp;ganger større enn jordens.<ref name="Pluto Fact Sheet" />

I 1978 gjorde oppdagelsen av Plutos måne [[Charon (måne)|Charon]] det mulig å måle Plutos masse for første gang. Massen på ca. 0,2 % av jordens var alt for liten til å gjøre rede for avviket i banen til Uranus. Påfølgende søk etter planet X, spesielt ved [[Robert Sutton Harrington]] (1942–1993),<ref name="SeidelmannHarrington1988" group="L" /> mislyktes. I 1992 brukte [[E. Myles Standish|Myles Standish]] (f. 1939) data fra [[Voyager 2]]s forbiflyvning av Neptun i 1989 for å rekalkulere planetens gravitasjonelle effekter på Uranus. Disse dataene nedjusterte planetens totale masse ytterligere med 0,5 %. Med de nye tallene lagt til forsvant avviket, og dermed også behovet for en planet X.<ref name="Standish1993" group="L" /> I dag er flertallet av forskerne enige om at planet X ikke eksisterer slik Lowell definerte den. Lowell hadde laget en prediksjon av planet X' posisjon i 1915 som var ganske nær Plutos posisjon på den tiden.<ref name="Standage2000" group="L" /> [[Ernest William Brown|Ernest W. Brown]] (1866–1938) mente at dette var en tilfeldighet,<ref name="Tenn1994" /> et syn som holdes den dag i dag.<ref name="Standish1993" group="L" />

=== Strid om klassifiseringen ===
{{Utdypende artikkel|Planetdefinisjon}}
{{TNO-bildekart}}
I etterkant av oppdagelsen av [[Kentaurer|kentauren]] [[2060 Chiron]] i det ytre solsystemet i 1977, og anerkjennelsen av Plutos relativt lave masse, ble det stilt spørsmål ved Plutos status som en planet.<ref name="ridpath" group="L" /> Fra 1992 og fremover ble mange himmellegemer oppdaget i Kuiperbeltet. Etter at Pluto ble definert som tilhørende dette beltet, ble den offisiselle statusen som en planet kontroversiell. Flere stilte spørsmål om hvorvidt Pluto skulle betraktes sammen med eller uavhengig av de omkringliggende populasjonene. Flere direktører ved museumer og planetarier skapte tidvis kontroverser ved å utelate Pluto fra planetmodeller av solsystemet. Da [[Hayden Planetarium]] gjenåpnet etter en renovering i februar 2000 var det med en modell med bare åtte planeter. Denne striden skapte overskrifter på den tiden.<ref name="Tyson2001" />

I 2002 ble kuiperlegemet [[50000 Quaoar]] oppdaget. Det var antatt å ha en diameter på omtrent {{Formatnum:1280}}&nbsp;km, omtrent halvparten av Pluto.<ref name="BrownTrujillo2004" group="L" /> I 2004 plasserte en av oppdagerne av [[90377 Sedna]] en øvre grense på {{Formatnum:1800}}&nbsp;km på diameteren – noe nærmere Plutos diameter på {{Formatnum:2320}}&nbsp;km<ref name="GrundyNollStephens2005" group="L" /> – selv om Sednas diameter ble nedjustert til mindre enn {{Formatnum:1600}}&nbsp;km i 2007.<ref name="Stansberry_2007" group="L" /> Akkurat som {{Dp|Ceres}}, [[2 Pallas|Pallas]], [[3 Juno|Juno]] og [[4 Vesta|Vesta]] til slutt mistet sin planetstatus etter oppdagelsen av mange andre [[asteroide]]r, ble det argumentert for at Pluto skulle omklassifiseres til et kuiperlegeme.

29. juli 2005 ble oppdagelsen av et nytt [[transneptunsk objekt]] offentliggjort – {{Dp|Eris}} som i dag er kjent å være omtrent på samme størrelse som Pluto.<ref name="Plutosize" /><ref name="hubblesite2007/24" /> Dette var det største objektet oppdaget i solsystemet siden [[Triton (måne)|Triton]] i 1846, og oppdagerne og pressen kalte den i begynnelsen for «den tiende planeten».<ref name="NASA-JPL press release 07-29-2005" /> Andre astronomer betraktet oppdagelsen som et argument for å omklassifisere Pluto til en småplanet.<ref name="what" group="L" />

=== IAUs klassifisering i 2006 ===
<!--{{Utdypende artikkel|IAUs definisjon av en planet}}-->
Debatten tilspisset seg 24. august 2006 med en resolusjon fra [[den internasjonale astronomiske union]] (IAU) som skapte en offisiell [[planetdefinisjon]]. Ifølge denne resolusjonen er det tre forutsetninger for at objekt skal kunne betraktes som en «planet»:
# Objektet må være i bane rundt solen.
# Objektet må være tilstrekkelig massiv til å bli sfærisk på grunn av sin egen gravitasjon. Mer spesifisert må dens egen gravitasjon dra den inn i [[hydrostatisk likevekt]].
# Objektet må ha ryddet nabolaget rundt sin bane.<ref name="IAU2006 GA26-5-6" /><ref name="IAU0603" />

Pluto oppfylte ikke det tredje kravet.<ref name="Margot2015">{{cite journal|last1=Margot|first1=Jean-Luc|title=A Quantitative Criterion for Defining Planets|journal=The Astronomical Journal|volume=150|issue=6|year=2015|pages=185 |doi=10.1088/0004-6256/150/6/185|bibcode=2015AJ....150..185M|arxiv=1507.06300|s2cid=51684830}}</ref> Massen utgjør bare 0,07 ganger massen av de andre objektene i banen. Til sammenligning utgjør jordens masse 1,7&nbsp;millioner ganger den gjenværende massen i sin bane.<ref name="what" group="L" /><ref name="IAU0603" /> IAU besluttet videre at Pluto skulle klassifiseres som en dvergplanet. Den ble samtidig en prototype for plutoider blant transneptunske objekter.<ref name="IAU0804" /><ref name="BBC-Akwagyiram 2005-08-02" />
[[Fil:Yuri's Night GSFC 2010 6.jpg|thumb|upright|Demonstrant ved ''Goddard Space Flight Center's third annual Yuri's Night party'' den 10. april 2010{{byline|Foto: NASA Goddard Space Flight Center|10. april 2010}}]]
Den 13. september 2006 inkluderte IAU Pluto, Eris og Eridian-månen [[Dysnomia (måne)|Dysnomia]] i [[Liste over nummererte småplaneter|småplanetkatalogen]]. Disse fikk da de offisielle småplanetbetegnesene «(134340) Pluto», «(136199) Eris» og «(136199) Eris I Dysnomia».<ref name="IAUC 8747" group="L" /><ref name="Spahr 2006-09-07" /><ref name="Shiga 2006-09-07" /> Hvis Pluto var blitt tildelt et [[småplanetnavn]] ved oppdagelsen, ville det ha vært  {{Formatnum:1164}} (etter [[1163 Saga]] som ble oppdaget en måned tidligere).<ref>{{cite web |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi#top |title=JPL Small-Body Database Browser |publisher=California Institute of Technology |access-date=15. juli 2015}}</ref>

En rekke forskere fastholder at Pluto fortsatt bør klassifiseres som en planet og at andre dvergplaneter også bør legges til listen over planeter sammen med Pluto.<ref name="Gray 2008-08-10" /><ref name="Gorwyn2010" /><ref name="geoff2006c" /><ref name="Britt-2006" />

[[Alan Stern]] (f. 1957), hovedetterforsker for [[NASA]]s ''[[New Horizons]]''-sonde, sier at «definisjonen stinker, av tekniske grunner».<ref name="geoff2006a" /> Sterns påstand er at ved vilkårene i de nye definisjonene vil jorden, Mars, Jupiter og Neptun også bli ekskludert siden de alle deler sine baner med asteroider.<ref name="newscientistspace" /> Hans andre påstand er at fordi mindre enn fem prosent av astronomene stemte for det, var ikke avgjørelsen representativ for det astronomiske samfunnet.<ref name="newscientistspace" />

[[Marc W. Buie]] (f. 1958) ved Lowell-observatoriet er også motstander mot denne definisjonen, og har gitt uttrykk dette på sin nettside.<ref name="Buie2006 IAU response" /> Andre har uttrykt støtte til IAU. [[Mike Brown]] (f. 1965), astronomen som oppdaget {{Dp|Eris}}, uttalte at «gjennom hele denne sirkuslignende prosedyrene ble det på en eller annen måte snublet i det rette svaret. Det har kommet i lang tid. Forskere er til slutt selvkorrigerende, selv med sterke følelser involvert.»<ref name="Overbye2006" />

I 2006, på 17. årsdagen for avstemningen av ''årets ord'' (''words-of-the-year''), stemte ''American Dialect Society'' for [[verb]]et ''plutoed'' som årets ord. Verbet betyr «å degradere eller devaluere noen eller noe».<ref name="msnbc" />

Forskere på begge sider av debatten var samlet på ''The Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory'' 14.–16. august 2008 for en konferanse som inkluderte samtaler om den nåværende IAU-definisjonen av en planet.<ref name="Minkel2008" group="L" /> Med tittelen «The Great Planet Debate»<ref name="The Great Planet Debate" /> publiserte konferansen en post-konferanse-pressemelding om at forskerne ikke kunne komme til en enighet om definisjonen av en planet.<ref name="PSIedu press release 2008-09-19" /> 11. juni 2008, like før konferansen, annonserte IAU i en pressemelding at begrepet «plutoide» heretter ville bli brukt for å beskrive Pluto og andre Pluto-lignende objekter som har en [[store halvakse]] større enn Neptuns og tilstrekkelig masse til å være tilnærmet sfærisk.<ref name="IAU0804" /><ref name="Discover 2009-JANp76" group="L" /><ref name="Science News, July 5, 2008 p. 7" group="L" />

=== Politiske reaksjoner ===
Det kom flere politiske reaksjoner på IAU-avgjørelsen.

En resolusjon ble vedtatt av overhuset i [[California]] ([[California State Assembly]]) den 7. september 2006. Den fordømte IAU letthjertet for »vitenskapelig kjetteri», blant andre forbrytelser.<ref name="DeVore2006" /> Representantenes hus i [[USAs delstater|den amerikanske delstaten]] [[New Mexico]] vedtok en resolusjon til ære for Tombaugh, som lenge hadde vært bosatt i delstaten. Den erklærte at Pluto alltid ville betraktes som en planet når den var på himmelen over New Mexico, og at 13. mars 2007 var ''Pluto Planet Day''.<ref name="Holden2007" group="L" /><ref name="Gutierrez2007" /> [[Senatet (Illinois)|Senatet]] i [[Illinois]] vedtok en lignende resolusjon den 26. februar 2009 med basis i at Clyde Tombaugh, oppdageren av Pluto, var født i [[Illinois]]. Resolusjonen hevdet at Pluto «urettferdig var blitt nedgradert til en 'dverg'planet» av IAU.<ref name="ILGA SR0046" />

Noen medlemmer av det offentlige har også avvist endringen, både med referanse til uenighet om problemet innen det vitenskapelige miljøet eller av sentimentale grunner. De hevder at de alltid har kjent Pluto som en planet og at de vil fortsette å gjøre det uavhengig av IAU-vedtaket.<ref name="Sapa-AP" />