Redigerer Platelager (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:IBM old hdd.jpg|thumb|Gammelt platelager fra [[IBM]].]]
Før man lagret på plater var [[trommelminne]] et av de mest brukte lagringsmediene. Hvert enkelt spor lå som en lukket sirkel på trommelen, og hadde et eget lese/skrivehode som var fast montert. I [[adresse (IT og telekom)|adresse]]ringsmetoden «chs», ''cylinder'', ''head'', ''sector'', som også er brukelig i dag, blir sporene fremdeles betegnet som ''head''. Tromlene var store og med begrenset lagringsplass, men de var forholdsvis raske. Andre eldre lagringsmedier er:  [[Williamsminne]], [[kvikksølvminne]] og [[magnetkjerneminne]] (forløper for dagens [[RAM]]).

4. september 1956 introduserte [[IBM]] sitt første platelager, [[IBM 350]]. Platelageret bestod av 50 plater der hver plate var 24&Prime; i diameter&nbsp;&ndash; med en kapasitet på 5 [[megabyte]], noe som var mye på den tiden. Hele enheten veide 1,2 tonn. Den ble ikke solgt, men utleid for 650 [[amerikansk dollar|dollar]]/måned.<ref>{{Kilde www
  |ref = 
  |url = http://www.magneticdiskheritagecenter.org/MDHC/MILESTONE/Emerson%20Pugh%20talk.pdf
  |tittel = RAMAC in Historical Perspective
  |besøksdato = 2013-12-21
  |utgiver = Magnetic Disk Heritage Center
  |dato = 2005-05-26
  |url-status=død
  |arkivurl = https://web.archive.org/web/20070928101344/http://www.magneticdiskheritagecenter.org/MDHC/MILESTONE/Emerson%20Pugh%20talk.pdf
  |arkivdato = 2007-09-28
  }}</ref> I 1981 kom de første lagringsenhetene for personlige datamaskiner, da med en kapasitet rundt 5 megabyte.<ref name="normann">Normann, Ragnar (bearb.): [http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/INF3100/v08/undervisningsmateriale/lysark/kap11.pdf Effektiv bruk av sekundærlager (slides)] INF3100 Databaser. Universitetet i Oslo, april 2008.</ref> I dag leveres ordinære hjemmemaskiner med platelager med kapasitet opp mot flere [[terabyte]].