Redigerer Planter (avsnitt)

== Plantenes definisjon og taksonomi ==
I tradisjonell systematikk ble alt levende delt inn i planter og dyr. Med tiden ble flere og flere mikroorganismer kjent, og etter hvert som vitenskapen fikk mer kunnskap om disse, ble gruppene [[bakterie]]r, [[sopp]]er og en gruppe [[Det gule riket|alge]]r, skilt ut som egne systematiske grupper. Carl von Linnés Vegetabilia, og senere Plantae, tok knapt stilling til mikroorganismer. Ernst Haeckel opprettet et eget rike for encellede organismer kalt Protista, slik at hans Plantae utelukket denne gruppen. Så i løpet av det 20. århundret er det i hovedsak de tre definisjonene nedenfor støttet av ulike autoriteter. Mye av usikkerheten som råder, dreier seg om hvor grensen skal settes mellom hensynet til tradisjonell hierarkisk klassifikasjon og [[Gruppe (biologi)#Naturlige, unaturlige og kunstige grupper|fylogenetisk kladistikk]].<ref name="Ruggiero et al., 2015"/>

=== Landplanter og eukaryote alger ===
[[Catalogue of Life]], en database som offentliggjør en omfattende konsensus innenfor biologisk nomeklatur, definerer alle organismer med primære kloroplaster som planter. Dette er en vid anvendelse av begrepet Plantae, og omfatter grønne planter (Viridiplantae), [[rødalger]] (Rhodophyta) og [[blåalger]] (Glaucophyta).<ref name="Ruggiero et al., 2015"/> Denne gruppen svarer til kladen Archaeplastida.<ref name="Adl et al., 2005"/> Det er denne definisjonen som benyttes i denne artikkelen.

=== Grønne planter ===
Plantae ''sensu'' Copeland 1956,<ref name="Copeland, 1956"/> er begrenset til planter hvis celler inneholder grønne [[kloroplast]]er med pigmentene klorofyll a, klorofyll b, karotin og xantofyll, og som produserer sukrose, stivelse og cellulose. Denne definisjonen inkluderer [[grønnalger]] og [[kransalger]]<!-- stoneworts -->. Denne gruppen svarer til [[klade]]n Viridiplantae, eller «[[grønne planter]]».

=== Landplanter ===
Plantae ''sensu'' Margulis, 1971 er begrenset til [[landplanter]], også kjent som Embryophyta,<ref name="Engler, 1892"/> den snevreste anvendelsen av begrepet. Det omfatter <!--liverworts-->[[levermoser]], <!--hornworts-->[[nålkapselmoser]], <!--mosses-->[[bladmoser]] (Bryophyta) og [[karplanter]] (Thracheophyta).<ref name="Margulis, 1971"/>

=== Kloroplaster og endosymbiose ===
Evnen til å utføre fotosyntese har med tiden blitt et avgjørende kriterium ved definering av planteriket. Når [[eukaryoter|eukaryote]] [[organisme]]r skaffer seg næring ved [[fotosyntese]], gjør de bruk av bestemte [[plastid]]er, kalt [[kloroplast]]er. Ett av de store [[evolusjonsbiologi]]ske gjennombruddene på [[1900-tallet]] var endosymbiontteorien. Den går ut på at visse eukaryotiske celler inntok [[blågrønnbakterier]], som så ble intracellulære [[symbiose|symbionter]] i vertscellen.

I løpet av [[1990-tallet]] ble det gradvis anerkjent at det endosymbiotiske opptaket av blågrønnalger sannsynligvis bare skjedde én gang. Man forstår det likevel slik at endosymbiotiske hendelser også forekom med hele eukaryoter med primære kloroplaster. Det betyr at en eukaryot organisme uten kloroplast «slukte» en annen eukaryot organisme med kloroplast. Man mener dette er  opphav til algegrupper med «sekundære» og «tertiære» kloroplaster.

Primære kloroplaster finner man kun hos [[grønne planter]], [[rødalger]] og en liten algegruppe som kalles blåalger ''(Glaucocystophyta)''. Blåalger må ikke forveksles med det som tidligere kaltes blågrønnalger ([[blågrønnbakterier]]).