Redigerer Planet (avsnitt)

== Historie ==
{{Se også|Astronomiens historie|planetdefinisjon}}
[[Fil:Ptolemaicsystem-small.png|thumb|Trykt versjon av en geosentrisk kosmologisk modell fra ''Cosmographia'', Antwerpen, 1539]]
Tankene om planetene har utviklet seg fra de guddommelige vandrende stjernene i antikken til de jordlige objektene i den vitenskapelige tidsalderen. Konseptet har utvidet seg til å inkludere verdener utenfor solsystemet, i mer enn tusen kjente ekstrasolare systemer. Flertydigheten i å definere planeter har ført til mange kontroverser.

De fem klassiske planetene som er synlige for det blotte øyet, har vært kjent siden antikken, og spilte en betydelig rolle for [[mytologi]]en, religiøs kosmologi og antikkens [[astronomi]]. I antikken merket astronomene seg hvordan enkelte lys beveget seg over himmelen i forhold til andre stjerner. Antikkens grekere kalte dem for {{Språk|grc|πλάνητες ἀστέρες}} ({{Språk|grc|''planētes asteres''}}, ''vandrende stjerner'') eller «{{Språk|grc|πλανῆται}}» ({{Språk|grc|''planētai''}}, ''vandrere''),{{Sfn|Liddell–Scott|1940|s=}} og ordet «planet» er avledet fra disse.{{Sfn|Merriam-Webster}}{{Sfn|''Oxford English Dictionary''|loc=Planet}} I antikkens [[Hellas]], [[Kina]], [[Babylon]], og alle før-moderne sivilisasjoner,{{Sfn|Neugebauer|1945|s=1–38}}{{Sfn|Ronan|1996|s=264–265}} var det nesten allment akseptert at jorden var i [[Geosentrisme|sentrum av universet]] og at alle «planetene» sirklet rundt jorden. Stjernene og planetene syntes å gå rundt jorden hver dag,{{Sfn|Kuhn|1957|s=5–20}} og den [[Common sense|alminnelige oppfatningen]] var at jorden var fast og stabil og at den forholdt seg i ro.

=== Babylon ===
{{Utdypende artikkel|Babylonsk astronomi}}
Den første sivilisasjonen kjent å inneha en funksjonell teori om planetene var [[Babylonia|babylonerne]] som levde i [[Mesopotamia]] i det første og andre årtusen f.Kr. [[Ammi-saduqas Venus-tavler]] fra det 7. århundre f.Kr. er en kopi av en liste over observasjoner av planeten Venus' bevegelser som sannsynligvis daterer seg tilbake til så tidlig som det andre årtusen f.Kr.{{Sfn|Evans|1998|s=296–297}} De to [[kileskrift]]tabellene [[MUL.APIN]] fra det 7. århundre f.Kr. gir en oversikt over bevegelsene til solen, månen og planeter over en tidsperiode på et år.{{Sfn|Rochberg|2000|s=1930}} ''[[Enuma anu enlil]]'', skrevet i den nyassyriske perioden i det 7. århundre f.Kr., inneholder en liste over [[jærtegn]] og forholdene med ulike himmelfenomener, inkludert bevegelsene til planetene.{{Sfn|Hunger|1992|s=}}{{Sfn|Labert|1987|s=93–96}}{{Sfn|Kasak|2001|s=7–35}} [[Merkur]], [[Venus]], [[Mars (planet)|Mars]] og de ytre planetene [[Jupiter]] og [[Saturn]] ble identifisert av babylonske astronomer, og forble de eneste kjente planetene frem til oppfinnelsen av [[teleskop]]et i tidlig moderne tid.{{Sfn|Sachs|1974|s=43–50 [45 & 48–9]}} Babylonske astrologer la også grunnlaget for den vestlige [[astrologi]]en.{{Sfn|Holden|1996|s=1}}

=== Gresk-romersk astronomi ===
{{Se også|Gresk astronomi}}
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
|+ Ptolemaios syv planetsfærer
|- style="font-size:smaller; text-align:center;"
| 1<br />Månen<br />{{Astrosymb|Månen|15px}}|| 2<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}}|| 3<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 4<br />Solen<br />{{Astrosymb|Solen|15px}} || 5<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}}|| 6<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}}|| 7<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}}
|}
De gamle grekerne koblet i utgangspunktet mindre betydning til planetene enn babylonerne. [[Pytagoreerne]] ser ut til å ha utviklet sin egen planetteori i det 6. og 5. århundre f.Kr., hvor jorden, solen, månen og planeter roterte rundt en «sentral flamme» i sentrum av universet. [[Pythagoras]] eller [[Parmenides]] sies å ha vært den første til å identifisere «aftenstjernen» og «morgenstjernen» ([[Venus]]) som ett og samme objekt.{{Sfn|Burnet|1950|s=7–11}} I det 3. århundre f.Kr. foreslo [[Aristarkhos|Aristarkhos av Samos]] et [[heliosentrisme|heliosentrisk]] system hvor jorden og planetene kretset rundt solen. Det geosentriske systemet forble imidlertid dominerende frem til [[den vitenskapelige revolusjonen]].

I den [[Hellenisme|hellenistiske perioden]] i det første århundre f.Kr. hadde grekerne begynt å utvikle sine egne matematiske skjemaer for å forutsi planetenes posisjoner. Disse skjemaene var basert på geometri fremfor det aritmetiske til babylonerne, og de overgikk babylonernes teorier i kompleksitet og omfang og stod for mesteparten av de astronomiske bevegelsene observert med det blotte øye. Teoriene kom til sitt fulle uttrykk i ''[[Almagest]]'' skrevet av [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] i det andre århundre e.Kr. Verket erstattet alle tidligere verker om astronomi, og forble den definitive astronomiske teksten i den vestlige verden i over tretten århundrer.{{Sfn|Evans|1998|s=296–297}}{{Sfn|Goldstein|1997|s=1–12}} For grekerne og romerne fantes det syv kjente planeter, hver antatt å [[Geosentrisme|gå i bane rundt jorden]] i henhold til de komplekse lovene lagt ut av Ptolemaios. Disse var, i stigende rekkefølge fra jorden (i Ptolemaios' rekkefølge): månen, Merkur, Venus, [[solen]], Mars, Jupiter og Saturn.{{Sfn|''Oxford English Dictionary''|loc=Planet}}{{Sfn|Goldstein|1997|s=1–12}}{{Sfn|Ptolemaios|1998|s=}}

=== India ===
{{Utdypende artikkel|Indisk astronomi|hinduistisk kosmologi}}
I 499 e.Kr. la den indiske astronomen [[Aryabhata]] frem en planetmodell som eksplisitt innarbeidet [[jordrotasjonen]] rundt dens akse. Han forklarte den som en årsak til en tilsynelatende bevegelse av stjernene vestover. Han mente også at planetenes bane var [[Ellipse|elliptiske]].{{Sfn|O'Connor|Robertson|2000}} Aryabhatas tilhengere var spesielt sterke i [[Sør-India]], hvor hans prinsipper for daglig jordrotasjon, blant andre, ble fulgt og en rekke sekundære verk var basert på dem.{{Sfn|Sarma|1997|s=116}}

I 1500 reviderte [[Nilakantha Somayaji]] ved [[Kerala-skolen for astronomi og matematikk]] Aryabhatas modell i sitt verk ''[[Tantrasamgraha]]''.{{Sfn|Ramasubramanian|1998|s=11–31 [23–4]}} I verket ''Aryabhatiyabhasya'', en kommentar til Aryabhatas ''Aryabhatiya'', utviklet han en planetmodell hvor Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn gikk i bane rundt solen, som i sin tur gikk i bane rundt jorden. Dette tilsvarte det [[Tychonisk system|tychoniske systemet]] som senere ble foreslått av [[Tycho Brahe]] mot slutten av det 16. århundre. De fleste astronomene ved Kreala-skolen aksepterte hans planetmodell.{{Sfn|Ramasubramanian|1998|s=11–31 [23–4]}}

=== Middelalderens islamske astronomi ===
{{Utdypende artikkel|Islamsk astronomi|Islamsk kosmologi}}
I det 11. århundre ble [[venuspassasje]]n observert av [[Avicenna]] som fastslo at [[Venus]] var, i det minste noen ganger, under solen.{{Sfn|Ragep|2007|s=570–572}} I det 12. århundre observerte [[Avempace|Ibn Bajjah]] «to planeter som sorte flekker foran solen». [[Maragha-observatoriet|Maragha]]-astronomen [[Qotb al-Din Shirazi]] identifiserte dem i det 13. århundre som en [[Merkurpassasje|passasje av Merkur]] og Venus.{{Sfn|Razaullah Ansari|2002|s=137}} Ibn Bajja kunne likevel ikke ha observert noen venuspassasje siden ingen oppstod i løpet av hans levetid.{{Sfn|Espenak}}

=== Europeisk renessanse ===
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
|- style="background:#ccf; font-size:smaller;"
|+ Renessansens planeter, ca. 1543–1781
|- style="font-size:smaller; text-align:center;"
| 1<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}} || 2<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 3<br />Jorden<br />{{Astrosymb|Jorden|15px}} || 4<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}} || 5<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}} || 6<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}}
|}
{{Se også|Heliosentrisme}}
[[Den vitenskapelige revolusjonen]] endret forståelsen av begrepet «planet» fra noe som beveget seg over himmelen i forhold til [[fiksstjerne|stjernefelt]] til et legeme som gikk i bane rundt jorden (eller som ble antatt å gjøre det), og i det 16. århundre til noe som gikk direkte i bane rundt solen da den [[Heliosentrisme|heliosentriske modellen]] til [[Nikolaus Kopernikus|Kopernikus]], [[Galileo Galilei|Galilei]] og [[Johannes Kepler|Kepler]] fikk herredømme.

Dermed ble jorden en av planetene,{{Sfn|Van Helden|1995}} mens solen og månen ble ekskludert. Da de første satellittene til Jupiter og Saturn ble oppdaget i det 17. århundre, ble begrepene «planet» og «satellitt» brukt om hverandre – selv om sistnevnte gradvis skulle bli mer utbredt i det etterfølgende århundret.<ref name="Tidslinje" group="lower-alpha" /> Frem til midten av det 19. århundre økte antall «planeter» raskt siden ethvert objekt oppdaget å gå direkte i bane rundt solen ble listet som en planet av det vitenskapelige samfunn.

=== 19. århundre ===
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
|+ Nye planeter, 1807–1845
|- style="font-size:smaller; text-align:center;"
| 1<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}} || 2<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 3<br />Jorden<br />{{Astrosymb|Jorden|15px}} || 4<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}} || 5<br />Vesta<br />{{Astrosymb|Vesta|15px}} || 6<br />Juno<br />{{Astrosymb|Juno|15px}} || 7<br />Ceres<br />{{Astrosymb|Ceres|15px}} || 8<br />Pallas<br />{{Astrosymb|Pallas|15px}} || 9<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}} || 10<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}} || 11<br />Uranus<br />{{Astrosymb|Uranus|15px}}
|}
På 1800-tallet innså astronomer at nylige oppdagete legemer som hadde blitt klassifisert som planeter det siste halve århundret (slik som [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[2 Pallas|Pallas]] og [[4 Vesta|Vesta]]), var svært ulike tradisjonelle planeter. De delte det samme området mellom Mars og Jupiter ([[asteroidebeltet]]) og hadde mye mindre masse. Derfor ble de nedklassifisert til «[[asteroide]]r». I fraværet av en formell definisjon ble en «planet» forstått som ethvert «stort» legeme som gikk i bane rundt solen, og i størrelse fantes det et enormt gap mellom asteroidene og planetene. Siden nye funn syntes å ta slutt etter oppdagelsen av [[Neptun (planet)|Neptun]] i 1846, var det intet åpenbart behov for en formell definisjon.{{Sfn|Hilton|2001}}

=== 20. århundre ===
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; clear:right; float:right; margin:10px"
|- style="background:#ccf; font-size:smaller;"
|+ Planeter 1854–1930, 2006–i dag
|- style="font-size:smaller; text-align:center;"
| 1<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}} || 2<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 3<br />Jorden<br />{{Astrosymb|Jorden|15px}} || 4<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}} || 5<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}} || 6<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}} || 7<br />Uranus<br />{{Astrosymb|Uranus|15px}} || 8<br />Neptun<br />{{Astrosymb|Neptun|15px}}
|}
I 1930 ble [[Pluto]] oppdaget. Innledende observasjoner førte til antakelsen om at den var større enn jorden,{{Sfn|Croswell|1997|s=57}} og legemet ble umiddelbart akseptert som den niende planet. Ytterligere observasjoner påviste at Pluto var mye mindre. I 1936 foreslo [[Raymond Lyttleton]] at Pluto var en unnsluppet satellitt fra [[Neptun (planet)|Neptun]].{{Sfn|Lyttleton|1936|s=108}} [[Fred Lawrence Whipple|Fred Whipple]] foreslo i 1964 at Pluto var en [[komet]].{{Sfn|Whipple|1964|s=565–594}} Den var imidlertid større enn alle de kjente asteroidene, og eksisterte tilsynelatende ikke i en større populasjon{{Sfn|Luu|1996|s=46–52}} – den beholdt planetstatusen frem til 2006.
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; clear:right; float:right; margin:10px"
|- style="background:#ccf; font-size:smaller;"
|+ Planeter 1930–2006
|- style="font-size:smaller; text-align:center;"
| 1<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}} || 2<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 3<br />Jorden<br />{{Astrosymb|Jorden|15px}} || 4<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}} || 5<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}} || 6<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}} || 7<br />Uranus<br />{{Astrosymb|Uranus|15px}} || 8<br />Neptun<br />{{Astrosymb|Neptun|15px}} || 9<br />Pluto<br />{{Astrosymb|Pluto|15px}}
|}
I 1992 oppdaget astronomene [[Aleksander Wolszczan]] og [[Dale Frail]] planeter rundt [[pulsar]]en [[PSR B1257+12]].{{Sfn|Wolszczan|1992|s=145–147}} Dette var den første definitive oppdagelsen av et [[planetsystem]] rundt en annen stjerne. 6. oktober 1995 kunngjorde [[Michel Mayor]] og [[Didier Queloz]] den første definitive oppdagelsen av en [[eksoplanet]] i bane rundt en  [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] – [[51 Pegasi]].{{Sfn|Mayor|1995|s=355–359}}

Oppdagelsen av eksoplaneter førte til en annen tvetydighet i å definere punktet hvor en planet blir en stjerne. Mange eksoplaneter har masser flere ganger høyere enn Jupiters som nærmer seg «[[brun dverg|brune dverger]]».{{Sfn|IAU, General Assembly}} Brune dverger anses som stjerner på grunn av evnen til å [[kjernefysisk fusjon|fusjonere]] [[deuterium]], en tyngre [[isotop]] av [[hydrogen]]. Mens stjerner mer massive enn 75 ganger Jupiter fusjonerer hydrogen, kan stjerner helt ned i 13 [[jupitermasse]]r fusjonere deuterium. Deuterium er imidlertid sjeldent, og de fleste brune dvergene har sluttet å fusjonere deuterium lenge før de blir oppdaget, noe som gjør dem vanskelige å skille fra supermassive planeter.{{Sfn|Basri|2000|s=485}}

=== 21. århundre ===
Med oppdagelsene av flere objekter i solsystemet i siste halvdel av det 20. århundre, og oppdagelsen av store objekter rundt andre stjerner, oppstod det uenigheter om hva som er en planet. Det var spesielt uenighet om hvorvidt et objekt skulle betraktes som en planet hvis den var en del av en bestemt populasjon, slik som et [[Asteroidebeltet|belte]], eller hvis den var tilstrekkelig stor til å generere energi gjennom [[kjernefysisk fusjon]] av [[deuterium]].

Et økende antall astronomer argumenterte for at Pluto skulle fratas planetstatusen. Mange lignende objekter ble funnet i samme region av solsystemet ([[Kuiperbeltet]]) i løpet av 1990-årene og tidlig i 2000-årene, og Pluto ble funnet å tilhøre en populasjon på tusener. [[50000 Quaoar|Quaoar]], [[90377 Sedna|Sedna]], og [[Eris (dvergplanet)|Eris]] ble i populærpressen omtalt som den [[Planet X|tiende planet]], uten noen bred vitenskapelig anerkjennelse. I 2005 ble det kunngjort at Eris var 27 % mer massiv enn Pluto, og gjorde en offisiell definisjon av en planet ønskelig.

IAU vedtok en [[planetdefinisjon|definisjon på en planet]] den 24. august 2006. Antallet planeter falt til åtte legemer som hadde «ryddet bane» (Merkur, Venus, jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun), og en ny klasse med [[dvergplanet]]er ble laget. Denne inneholdt opprinnelig tre objekter ([[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[Pluto]] og [[Eris (dvergplanet)|Eris]]).{{Sfn|Green|2006}}

==== Definisjonen av eksoplaneter ====
{{TNO-bildekart}}
I 2003 tok Den internasjonale astronomiske unions arbeidsgruppe for eksoplaneter et standpunkt for definisjonen av en planet. Deres definisjon var hovedsakelig fokusert på grensen mellom planeter og brune dverger:{{Sfn|IAU, ''Working Group''}}
#Planeter er objekter med masser under massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium (kalkulert til å være 13 ganger Jupiters masse for objekter med samme isotopforekomst som solen{{Sfn|Saumon|1996|s=993–1018}}) som går i bane rundt stjerner eller stjernerester (uavhengig av hvordan de ble dannet). Minimumsmassen og størrelsen som kreves for at et eksoobjekt skal betraktes som en planet, bør være den samme som brukes i solsystemet.
#Substellare objekter med masser over massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium er «[[Brun dverg|brune dverger]]», uavhengig av hvordan de ble dannet eller hvor de ligger.
#Frittflytende objekter i unge [[stjernehop]]er med masser under massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium er ikke «planeter», men «sub-brune dverger» (eller det navnet som er mest passende)
[[Fil:BrownDwarfComparison-pia12462.jpg|thumb|left|En [[brun dverg]] kan forveksles med en stor gasskjempe. Brune dverger er [[stjerne]]r som ikke har fått nok [[masse]] til å starte [[Kjernefysisk fusjon|fusjonsprosessen i kjernen]]. Illustrasjonen viser størrelsene på [[Solen]], en liten stjerne, en brun dverg, Jupiter og Jorden.]] 
Definisjonen har blitt utstrakt brukt ved publisering av funn av eksoplaneter i akademiske publikasjoner.<ref name="Referanseliste" group="lower-alpha" /> Den fungerer som en arbeidsdefinisjon inntil en mer permanent definisjon blir vedtatt. Den berører ikke den nedre massegrensen,{{Sfn|Stern|2004}} og styrer derfor klar av uenighetene om objektene i solsystemet. Definisjonen berører heller ikke objekter i bane rundt brune dverger, slik som [[2M1207b]].

En [[sub-brun dverg]] kan defineres som et objekt med planetmasse som dannes gjennom kollaps av en sky snarere enn akkresjon. Forskjellen i dannelse har ikke universell enighet; astronomer er delt i to leirer om hvordan man skal betrakte dannelsesprosessen for en planet som en del av klassifiseringen.{{Sfn|Clavin|2005}} Det er ofte ikke mulig å fastslå dannelsesprosessen. En akkresjonsformet planet rundt en stjerne kan kastes ut fra systemet og bli friflytende, og en sub-brun dverg dannet av kollapsen av en sky kan bli fanget i en bane rundt en stjerne.

{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
|- style="background:#ccf; font-size:smaller;"
|+ Dvergplaneter 2006–i dag
|- style="font-size: smaller;"
| Ceres || Pluto || Makemake || Haumea || Eris
|}

Regelen med 13 jupitermasser er en tommelfingerregel snarere enn en presis definisjon. Store objekter vil forbrenne det meste av sitt [[deuterium]], og mindre objekter vil forbrenne noe av det. 13 jupitermasser ligger et sted i mellom. Mengden av deuterium som forbrennes avhenger ikke bare av massen, men også av sammensetningen og mengden av [[helium]] og deuterium til stede.{{Sfn|Spiegel|Burrows|Milsom|2010}}

Et annet kriterium for å skille planeter og brune dverger, er hvorvidt [[trykk]]et i kjernen domineres av kolonnetrykk eller elektrondegenerering.{{Sfn|Basri|2006|s=193–216}}{{Sfn|Boss|2003|s=529}}

==== 2006-definisjonen ====
{{Utdypende artikkel|Planetdefinisjon}}
Den nedre grensen ble tatt opp i IAUs generalforsamling 24. august 2006. Etter mye debatt og et mislykket forslag, stemte forsamlingen for en resolusjon som definerte planeter i solsystemet som:{{Sfn|IAU, ''Result of the IAU Resolution votes''}}

{{Sitat|Et himmellegeme som er (a) i bane rundt solen, (b) har tilstrekkelig masse til at dens egengravitasjon overvinner kreftene til det solide legemet slik at det oppnår en [[hydrostatisk likevekt]] (nær kuleformet), og (c) har ryddet nabolaget rundt sin bane.}}

Med denne definisjonen har solsystemet åtte planeter. Legemer som oppfyller de to første betingelsene, men ikke den tredje klassifiseres som [[dvergplanet]]er – forutsatt at de ikke er [[Naturlig satellitt|naturlige satellitter]]. En komite i IAU foreslo opprinnelig en definisjon uten (c) som et kriterium.{{Sfn|Rincon, ''Planets plan boosts tally 12''}} Etter mange diskusjoner avgjorde en avstemning, at de legemene i stedet skulle klassifiseres som dvergplaneter.{{Sfn|BBC News, ''Pluto loses status as a planet''}}

Definisjonen bygger på teorier om planetdannelser, der planetariske embryoer rydder sitt baneområde for andre mindre objekter. Som beskrevet av astronomen [[Steven Soter]]:{{Sfn|Soter|s=2513–2519}}

{{Sitat|Sluttproduktet av den andre skiveakkresjonen er et lite antall av relativt store legemer (planeter) i enten ikke-kryssende eller resonante baner, som forhindrer kollisjoner mellom dem. [[Småplanet]]er og kometer, inkludert KBOer [Kuiperbelte-objekter], avviker fra planeter i at de kan kollidere med hverandre og med planeter.}}

Siden 2006 har definisjonen vært omstridt,{{Sfn|Rincon, ''Pluto vote 'hijacked' in revolt''}}{{Sfn|Britt, ''Pluto Demoted''}} og mange astronomer vil ikke bruke den.{{Sfn|Britt, ''Pluto''}} Uenigheten handler delvis om punkt (c) (rydde baneområdet) og om hvorvidt dvergplanetene burde tilhøre en bredere planetdefinisjon.

Plutos planetstatus har hatt en sterk kulturell betydning siden 1930. Oppdagelsen av Eris ble bredt omtalt i [[Massemedier|media]] som den [[Planet X|tiende planeten]], og omklassifiseringen til dvergplaneter fikk mye oppmerksomhet i media og blant befolkningen.{{Sfn|Moskowitz|2006}}

=== Tidligere klassifiseringer ===
Tabellen under lister legemer i [[solsystemet]] som tidligere ble ansett som planeter:
{| class="wikitable"
|-
! colspan="4"|Legeme (nåværende klassifisering)
! rowspan="2"|Når og av hvem ble de ansett som planeter?
|-
! Stjerne !! Dvergplanet !! Asteroide !! Måne
|-
| [[Solen]] || || || [[Månen]]
|style="font-size:90%;"| Klassifisert som planeter i [[oldtiden]].
|-
| || || || [[Io (måne)|Io]], [[Europa (måne)|Europa]], [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] og [[Callisto (måne)|Callisto]]
|style="font-size:90%;"| Jupiters fire største [[Jupiters måner|måner]], kjent som de [[Galileiske måner|galileiske månene]] etter oppdageren [[Galileo Galilei]]. Han refererte til dem som «Medicianske Planeter» etter hans [[mesén]], [[Medici|Medici-familien]].
|-
| || || || [[Titan (måne)|Titan]],<ref name="Titan" group="lower-alpha" /> [[Iapetus (måne)|Iapetus]],<ref name="Iapetus" group="lower-alpha" /> [[Rhea (måne)|Rhea]],<ref name="Tethys-Dione" group="lower-alpha" /> [[Tethys (måne)|Tethys]],<ref name="Tethys-Dione" group="lower-alpha" /> og [[Dione]]<ref name="Tethys-Dione" group="lower-alpha" />
|style="font-size:90%;"| Fem av [[Saturns måner]], oppdaget av [[Christiaan Huygens]] og [[Giovanni Cassini]].
|-
| || [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]]<ref name="Ceres" group="lower-alpha" /> || [[2 Pallas|Pallas]], [[3 Juno|Juno]] og [[4 Vesta|Vesta]] ||
|style="font-size:90%;"| De første kjente [[asteroide]]ne, fra oppdagelsen mellom 1801 og 1807 frem til reklassifiseringen i løpet av 1850-årene.{{Sfn|Spaceweather, ''The Planet Hygea''}} Ceres har i ettertid blitt klassifisert som en [[dvergplanet]] i 2006.
|-
| || || [[5 Astraea|Astrea]], [[6 Hebe|Hebe]], [[7 Iris|Iris]], [[8 Flora|Flora]], [[9 Metis|Metis]], [[10 Hygiea|Hygeia]], [[11 Parthenope|Parthenope]], [[12 Victoria|Victoria]], [[13 Egeria|Egeria]], [[14 Irene|Irene]] og [[15 Eunomia|Eunomia]] ||
|style="font-size:90%;"| Flere asteroider oppdaget mellom 1845 og 1851. Den raskt voksende listen av planeter ga reklassifiseringen som asteroider blant astronomer, og dette ble bredt akseptert i 1854.{{Sfn|Hilton}}
|-
| || [[Pluto]]<ref name="Pluto" group="lower-alpha" /> || ||
|style="font-size:90%;"| Det første kjente [[transneptunsk objekt|transneptunske objektet]] (småplanet med den [[store halvakse]] utenfor [[Neptun (planet)|Neptun]]). Pluto ble nedklassifisert til dvergplanet i 2006.
|-
| || [[Eris (dvergplanet)|Eris]] (først kalt Xena) || ||
|style="font-size:90%;"| Oppdaget i 2005 på bilder tatt i 2003, og klassifisert som dvergplanet i 2006.
|}