Redigerer Planøkonomi (avsnitt)

== Fordeler og ulemper ==
Planøkonomi har vist seg som et effektivt økonomisk virkemiddel i alvorlige krisetider preget av vareknapphet, som for eksempel under verdenskrigene. Ved å underlegge økonomien politisk detaljkontroll kunne nesten all økonomisk virksomhet kanaliseres til krigsinnsats. Derfor ble planøkonomisk politikk benyttet av alle krigførende sider under [[andre verdenskrig]], også land med markedsøkonomi i fredstid. Siden knapphetsøkonomien var sentrert om å maksimere produksjonen av et lite knippe varer, var det mulig for planøkonomene å ha tilstrekkelig oversikt. 

Planøkonomiens tilhengere hevder at man ikke kan ha et [[demokrati]]sk samfunn uten at økonomien er under kontroll. [[Markedsøkonomi]]en anses av disse som udemokratisk av natur, fordi forskjellige aktører har varierende grad av innflytelse avhengig av kjøpekraft. Dersom befolkningen kontrollerer økonomien, slik intensjonen med planøkonomi er, vil alles stemmer i teorien telle likt, og innbyggerne kan føre økonomien, som resten av samfunnet, i den retningen de ønsker.

Motstanderne hevder at planøkonomi er et særdeles ineffektivt økonomisk system. For å få nytte av det en økonomi produserer, er det nødvendig å forutse hva folks behov vil være i fremtiden. At én aktør har kontroll over økonomien, kan i denne sammenheng sammenliknes med å legge alle eggene i samme kurv, hevder kritikerne. Når det kun er en enkelt aktør som tar alle avgjørelser, vil man ikke få den typen [[diversifisering]] av risiko som man får i en markedsøkonomi der forskjellige aktører gjør forskjellige valg. Til dette innvender tilhengerne av planøkonomi at denne diversifiseringen også reduserer den potensielle gevinsten. Dersom staten som eneste aktør gjør de riktige valgene, vil resultatet kunne bli bedre enn om forskjellige aktører i en markedsøkonomi gjør forskjellige – noen gode, andre dårlige – valg.

Kritikerne vil imidlertid hevde at planøkonomien i praksis har vist seg å fungere dårlig. I land som [[Sovjetunionen]] under [[kommunismen]] var det ikke uvanlig at innbyggerne måtte stå i lange køer for å få tak i grunnleggende velferdsgoder. På et mer overordnet nivå hevder mange at den makten staten har i en planøkonomi, gjør at faren er meget stor for maktmisbruk fra enkeltpersoner. Videre kritiseres planøkonomier for at driften krever et stort [[byråkrati]] til å fatte beslutninger om produksjon og distribusjon, beslutninger som vil fattes av innbyggerne selv i en markedsøkonomi.