Redigerer Piggsvinfamilien (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:2008 Hedgehog 1020932.jpg|miniatyr|venstre|[[Østpiggsvin]]{{byline||''Erinaceus concolor''}}]]
[[Fil:Atelerix albiventris.jpg|miniatyr|venstre|Firetået piggsvin{{byline||''Atelerix albiventris''}}]]
Piggsvindyr har lang og spiss snute og er [[terrestrisk]]e [[sålegjenger]]e, som både kan klatre og svømme. De har moderat store øyne og ører. Alle artene har fem tær på hver fot, unntatt ''[[Atelerix albiventris]]'' som kun har fire tær på hver fot. Derfor kalles denne arten ofte [[firetåpiggsvin]].

Som andre insektetere er artene stort sett nattaktive og har [[fossorial]] adapsjon, men noen rottepiggsvin (Galericinae) kan også være aktive på dagtid. Noen arter har dessuten [[vinterdvale]]. Hos noen arter er [[fortann|fortennene]] forstørret, men ikke i samme grad som [[spissmusfamilien|spissmusene]].

:'''Tannformel''': [[fortann|I]]2-3/3, [[hjørnetann|C]]1/1, [[forjeksel|P]]3-4/2-4, [[jeksel|M]]3/3 = 36-44

Kroppsformen er rund og pelshårene hos egentlige piggsvin (Erinaceinae) består på oversiden og hodet av spisse pigger av [[keratin]]. Piggene er omdannede hårstrå som er hule. På undersiden har de vanlig pels. Piggene er ikke giftige, men utgjør et effektivt ytre forsvarsverk for artene, som typisk ruller seg sammen til en «ball» (med piggene ut) når de føler seg truet. Hodet og lemmene trekkes inn i «ballen». Som andre pelsdyr røyter også piggsvin, men ikke sesongvis. Derimot røyter de gjennom hele året, og mister en og en pigg. Rottepiggsvinene han normal pels over hele kroppen. Når de føler seg truet avgir de vond lukt som et forsvar.

Piggsvindyr er insektetere, men spiser også mye annet, for eksempel [[virvelløse dyr]], [[reptiler]], [[åtsler]], [[røtter]] og [[frukt]]. De fleste artene kan derfor hevdes å være [[alteter]]e.