Redigerer
Pietro Metastasio
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke== Metastasios far, Felice Trapassi fra Assisi, tjenestegjorde ved det korsikanske regimentet i de pavelige styrkene. Moren, Francesca Galasti, var fra [[Bologna]]. De etablerte en grønnsakshandel i ''Via dei Cappellari'' i Roma. Pietro Metastasio framførte spontant dikt allerede i barnealder. I 1709 ble han under en slik hendelse ble han oppdaget av den litterært interesserte juristen [[Giovani Vincenzo Gravina]] og kritikeren Lorenzini. Sjarmert av Pietros sjarme og talent, adopterte Gravina ham få uker seinere. Gravina gav den ellevårige gutten kunstnernavnet «Metastasio», en hellenisering av familienavnet Trapassi (dvs. «overskridelse, overskrider») og planla å utdanne ham til jurist. Metastasio konkurrerte snart med Italias mest berømte ''improvvisatori''. Allerede som juridisk student begynte han å skrive tekster til musikkverk. Ved en anledning ble et av disse verkene sunget av den store primadonnaen [[Marianna Bulgarelli]] – «La Romanina». Hun overtalte han til å oppgi jussen og vie seg ttil musikkdramaet. I hennes hus ble han kjent med tidas store komponister, blant annet [[Giovanni Battista Pergolesi|Pergolesi]] og [[Alessandro Scarlatti]]. Metastasio og hele familien hans ble boende hos La Romanina. Hos skrev han sine første librettoer. I 1730 tok han imot tilbudet om å bli keiserlig hoffpoet ved teateret i Wien, og gikk her inn i sin mest produktive periode. I stort tempo skrev han mellom 1730 og 1740 sine mest berømte stykker: ''Adriano'', ''Demetrio'', ''Issipile'', ''Demofoonte'', ''Olimpiade'', ''Clemenza di Tito'', ''Achille in Sciro'' og ''Attilio Regolo''. Han gjorde en rekke reiser til andre europeiske storbyer, og satte opp egne og andres verker. Som librettist ble han sin tids mest etterspurte, og et stort antall komponister fra mange land har benytta seg av hans tekster for sine operaer. Etter 1740 tapte kreativiteten og arbeidsevnen seg noe, men det var i denne perioden han skrev sine [[kantate]]r og [[canzonetta]]en ''Ecco quel fiero istante'', som er blant hans mest populære verk. Metastasio levde til 1782, men var lite produktiv på sine eldre dager.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon