Redigerer Pierre Poumeau Flor (avsnitt)

== Politikk ==
Flor skrev om jordbruksreformer i tiden 1810–12. I 1816 grunnla han ''[[Drammens Tidende]]'' sammen med [[Søren Tybring]], og virket en stund som [[redaktør]] der. I 1818 ble han valgt til [[Stortinget]] for [[Drammen]]. Han ble gjenvalgt i 1821 og 1822, og senere igjen i 1842. I 1821 var Flor president for [[Lagtinget]] i to korte perioder. Sammen med [[Jacob Hoel]] ledet han «det Flor-Hoelske parti», en opposisjon på litt over 20 tingmenn sammensatt av  borgere og bønder.

Floer-Hoel partiet hadde som hovedsak å unngå en [[Deflasjon|deflatorisk]] politikk. Men Flor markerte seg sterkt når det galdt [[Unionen mellom Norge og Sverige|unionen med Sverige]]. Han sto for en sterk [[nasjonalistisk]] linje og ville fjerne alle tegn på at Norge var underlagt Sverige, og kom med forslag om at Norge skulle ha et [[det norske flagget|eget flagg]] uten unionssymbol, [[kronregalier]] laget i Norge, at Norge måtte nevnes før Sverige i monarkens tittel når den var brukt i Norge og at posten som [[stattholder]] skulle fjernes. Han foreslo også at man skulle oppheve flere av de høyeste [[embete]]ne i landet og prøvde hardt å redusere makten til embetsstanden. Enkelte av uttalelsene hans var så sterke at det ble fremsatt forslag om å stille han for [[riksrett]]. Selv ville Flor stille hele regjeringen for riksrett da den la frem et forslag om ny [[maktfordeling]] mellom [[statsmakt]]ene. Etter at stortingssesjonen i 1821 var over søkte Flor regjeringen om bevilling som [[sakfører]], noe han ikke fikk; «Da Conjuucturerne havde tilintetgjort hans Formue».<ref>Bernt Moe, side 62</ref>

Flor var den første direkte tilhengeren av [[Jeremy Bentham]] i Norge, og i 1823 brukte han hans politiske teorier til a vise at regjeringen ville svekke både Storting og [[Den norske grunnloven|grunnlov]] om forslaget fikk støtte. Selv ville Flor fordele makt til forsamlinger i kommunene som skulle velge sine egne embetsmenn. Han gikk senere også inn for [[allmenn stemmerett]].

Stortingsvalget i Drammen i 1824 var omstridt, og Stortingets fullmaktskomité avviste til slutt Flor som stortingsrepresentant. Fra 1824 til 1826 var han medarbeider i opposisjonsbladet ''[[Patrouillen]]'' og fra 1831 til 1833 gav han ut ''[[Folkebladet (1831–1833)|Folkebladet]]'' sammen med [[Henrik Wergeland]]. Fra 1840 til 1842 var han redaktør av ''[[Drammens Adresse]]''.

I 1842 kom Flor inn på Stortinget som fast møtende suppleant. I 1845 tildelte Stortinget ham en årlig pensjon for «Retsind og Fædrelandskjærlighed». Frem til 1874 var Flor det eneste medlemmet av presidentskapet som ikke var embetsmann.