Redigerer Pierre Joseph de Beauchamp (avsnitt)

== Biografi ==
Han var sønn av advokaten Xavier de Beauchamp. Som femtenåring ble han medlem av den katolske klosterorden bernardinerne ([[cistercienserne]]) ved abbediet [[Notre-Dame-de Citeaux]] i [[Côte-d'Or]].

Hans liv tok en brå vending etter at hans nevø, Jean-Baptiste Miroudot de Saint-Fereux (1716-1798) ble utnevnt til fransk konsul i og biskop av [[Bagdad]] i 1776, for de latinske katolikker. Han fikk med seg Dom Pierre Joseph de Beauchamp, som ble hans generalvikar i 1778. Med dette forlot han Citeaux for godt.

Det tok noe tid før biskop Mirodot tok opp sitt virke i Bagdad - han hadde egentlig en fortid som en galant levemann og mente han hadde adskillig å få på plass i Paris først. De Beauchamp kom med, og begynte å studere ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]]. I 1780 ble han student innen [[astronomi]] under [[Jérôme de Lalande]], og beveget seg også i kretsene rundt matematikeren [[d'Alembert]] og [[Diderot]], det vil si blant noen av ''[[encyklopedistene]]''. På denne tiden begynte Beauchamp å studere orientalske språk, og fikk også med seg diplomatiets finesser fra orirntalisten og diplomaten [[Pierre Ruffin]].

Biskop Miroudot, Beauchamp, maleren [[François-Marie Rosset]] og botanikeren [[André Michaux]] seilte fra [[Marseille]] til [[Syria]] i juni 1881. Gruppen ankom [[Aleppo]] i september, og der forble de en god tid på grunn av Miroudots alvorlige helseproblemer. Han vendte etter en tid tilbake til Paris, og frasa seg bispeembedet (han ble imidlertid ikke formelt løst fra det) og diplomatembedet. Nevøen Beauchamp overtok ansvarsområdene, skjønt ble verken utnevnt til biskop eller til konsul. Dermed var den franske handelsagent og konsul i [[Bassora]], J.-F. X. Rousseau, områdets franske diplomatiske representant. Han utnevnte i sin tur Beauchamp til visekonsul i Bagdad.

Beauchamps karavane ankom Bagdad 21. november 1782. Han satte raskt i gang med å geografisk fiksere byen etter den moderne tids måleparametre, og begynte med astronomiske observasjoner. Han observerte eklipsen av stjernebildet ''[[Skorpionen|Scorpio]]'' den 11. juli 1783, og kunne rette Lalandes tabeller med hensyn til planeten [[Saturn (planet)|Saturn]]s posisjon. Han reiste rundt og kunne tegne et mer detaljert kart av [[Eufrat]]/[[Tigris]]-området ned til Bassora, og seilte i 1787 på [[Kaspihavet]] og definerte byen [[Rasht]]s nøyaktige geografiske posisjon.

Beauchamp engasjerte seg seg også med vitenskapelig flid i de første arkeologiske utgravninger i [[Tak-Kesré]] ([[Ctesiphon]]), og i [[al-Hilla|Hella]] ([[Kakhloubet]]) som han kunne identifisere som restene etter oldtidsbyen [[Babylon]].

I august 1785 ble han utnevnt til korresponderende medlem av det franske [[Académie des sciences]]. Han opprettet et skikkelig observatorium hos misjonsprestene i Bagdad; det fikk en latinsk inskripsjon som lød:

::''«Observatorium bygget i Bagdad, fornyelse etter kaldeernes og arabernes, generøst støttet av den svært kristne konge og hans minister de Castries, som beriket det med mange instrumenter. Tilegnet den guddommelige Urania og Lalande, hennes kjæreste beundrer»''.<ref>''Journal des Savants'', mai 1787, sitert og oversatt fra François Poillon (red.): ''Dictionnaire des orientalistes de langue française'', s 72</ref>

Takket være de nevnte astronomiske instrumenter kunne Beauchamp utarbeide de første presise kartene over [[Mesopotamia]], verifisere [[Pierre Méchain]]s teorier om månens og [[pleiadene]]s eklipser, og observere en Merkurpassasje over solskiven den 3. mai 1786. I alt studerte man derfra over fem tusen stjerner og 124 himmellegemers eklipser mellom 1782 og 1786.

Beauchamp fikk verken formell full konsulsutnevnelse eller bispeutnevnelse i Bagdad, og når pengene etterhvert ikke lenger strakk til for forskningsreiser i området, forlot han  Bagdad i november 1789, of dro tilbake til Frankrike via [[Alexandretta]]. Dette var akkurat under [[den franske revolusjon]]s første år. Alle katolske geistlige ble satt under press. Beauchamp avla den ed som ble ham pålagt (andre prester nektet, og mange ble henrettet), og dermed var han fri fra klosterlivets plikter, og kunne vie seg helt og fullt til vitenskapelig arbeid.

Den 8. september 1790 presenterte han sin rapport om funnene i Babylon for [[Collège royal]] i nærvær av Ruffin og Lalande. Deretter trakk han seg tilbake til landsbyen [[Charmoille]], nær [[Vesoul]].

I mars 1795 ble han utnevnt til den franske republikks konsul i [[Muskat (Oman)|Muskat]], og reiste fra Frankrike i følge med Jean-Baptiste Receveur, hans bror Charles Hyacinthe, og Aristide de Mailly. Lalande foreslo for ham at han skulle benytte anledningen til å utarbeide et nøyaktigere kart over [[Svartehavet]] og rette på observasjonene gjort av [[Joseph Pitton de Tournefort]] i 1701.

Etter mange samtaler med det ottomanske utenrikskontor fikk de sent i 1797 lov til å forlate byen og seile langs Svartehavet til [[Trebizond]]. Samtidig hadde [[Det osmanske rike]] under påtrykk fra den britiske flåte som lå foran [[Konstantinopel]], erklært krig mot [[Frankrike]]. Da Beauchamp fikk høre om den ottomanske krigserklæring mot Frankrike kom han seg til Syria og derfra til Bonaparte som nå var i Egypt. Der ble han umiddelbart, denm 7. september 1798,  medlem av [[Institut d'Égypte]] - den egyptiske feltekspedisjons vitenskapskorps. Han ble tilknyttet avdelingen for [[fysikk]] og utarbeidet en [[almanakk]] som presenterte og sammenholdt de [[Den franske revolusjonskalender|republikanske]], [[den gregorianske kalender|romerske]], greske, koptiske og islamske [[kalender|kalendre]]. Videre tegnet han nye kart over Egypt, i samarbeid med militæringeniørene i Napoleons ekspedisjon.

Han fikk så i oppdrag av [[Napoléon Bonaparte]] å reise til Konstantinopel for å minne sultanen om det gamle vennskap mellom hans rike og Frankrike. Da han den 13. februar 1799 forlot [[Alexandria]], ble hans skip oppbragt av engelskmennene. Han ble overlevert til tyrkerne og holdt fengslet i festningen [[Fanaraki]] ved utløpet av [[Bosporos]], internert sammen med de franske legasjonsfolkene i byen i [[Yedikule]] (''De syv tårns borg'').

Etter løslatelsen tre år etter kom han seg til Frankrike, der Napoleons utnevnelse av ham til [[Lisboa]] ventet. Men han døde kort tid etter ankomst i Nice.