Redigerer Pierre Bérégovoy (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Bérégovoy stammet på farssiden fra en ukrainsk familie (Береговой) som under [[den russiske borgerkrig]] hadde emigrert fra Russland til Frankrike.{{tr}} Moren var fransk.

Etter folkeskoleavslutning i 1937 begynte han på gymnaset, men sluttet da faren ble syk, tok i stedet teknisk fagutdannelse og gikk ut i 1941 med et ''brevet élémentaire industriel'', et yrkesfagbevis (''certificat d'aptitude professionnelle'') som montør og for industridesign.

===Yrkeskarriere===
I 1942 bestod han opptaksprøven ved det statlige jernbaneselskap [[Société nationale des chemins de fer français|SNCF]]. I 1944 deltok han i frigjøringen av de ytre deler av [[Rouen]]. I 1949 ble han engasjert for å ha kontakten med fagforeningene av [[Christian Pineau]], som var minister for offentlige arbeider og transportvesenet i regjeringen [[Henri Queuille|Queuille]]. I 1950 ble han teknisk ansvarlig ved [[Gaz de France]] (GdF) i Rouen. Han ble i 1960 med samme oppdrag flyttet til  [[Paris]]. Han fortsatte å inneha stillinger i GdF frem til 1978, da han sluttet som stedfortredende direktør.

===Politikken===
I 1944 ble han med i [[Section française de l’Internationale ouvrière|Section française de l’Internationale ouvrière (SFIO]] og grunnla fagforeningsavdelingen av [[Force Ouvrière]]. I 1949 overtok han ledelsen av den sosialistisk pregede ukeavisen ''La République de Normandie''. Etter at han trådte ut av SFIO i 1958, var han med på å grunnlegge [[Parti socialiste unifié]] (PSU), og fra 1960 ble han som medarbeider av [[Pierre Mendès France]] ansvarlig for sosiale spørsmål. I 1967 trådte han ut av også dette partiet. Deretter var han med i politiske klubber under ledelse av [[Alain Savary]]. 

I 1969 trådte han inn i de nygrunnlagte [[Parti socialiste (Frankrike)|sosialistiske parti]] under partiets årsmøte i [[Alfortville]]. I 1971 deltok han ved partiets årsmøte i [[Épinay]], der det ble utarbeidet et felles partiprogram. Han støttet i 1974 [[François Mitterrand]] i presidentvalgkampen. Mitterrand tapte med knapp margin mot [[Valéry Giscard d’Estaing|Giscard d’Estaing]]. I 1977 ledet Bérégovoy forhandlingene med [[Det franske kommunistiske parti]] om et felles regjeringsprogram.

=== I regjeringen===
Bérégovoy ble stabssjef under president [[François Mitterrand]] da han tiltrådte i 1981. Han var sosialminister 1982-1984 og deretter [[Frankrikes finansminister|finansminister]] 1984-1986 i statsminister [[Laurent Fabius]] regjering. Han ledet Mitterrands kampanje i presidentvalget i 1988 og ble igjen finansminister 1988-1992. Da [[Édith Cresson]] ble tvunget til å fratre som statsminister etter sosialistpartiets dårlige resultater i de lokal- og regionalvalget i 1992 ble Pierre Bérégovoy utnevnt til hennes etterfølger. Bérégovoy klarte imidlertid ikke å snu opinionen, og måtte ikke lenge etter avgå etter 1993 års parlamentsvalg da sosialistpartiet gjorde sitt dårligste valg siden 1960-tallet.{{tr}}    

Den 1. mai 1993 ble Bérégovoy funnet skutt ved [[Loire]]s bredd i Nevers, hans hjemsted i Bourgogne, der han også var borgermester. Politiet bedømte det som et [[selvmord]].<ref>{{Kilde avis|tittel=France seeks reasons for ex-PM's suicide: Beregovoy's death raises doubts on a French obsession, writes Julian Nundy in Paris|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/news/world/europe/france-seeks-reasons-for-ex-pms-suicide-beregovoys-death-raises-doubts-on-a-french-obsession-writes-2320663.html|besøksdato=2016-12-04|etternavn=|fornavn=|dato=1993-05-03|side=|språk=en-GB|sitat=}}</ref>