Redigerer Pier Francesco Meglia (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Pier Francisco Meglias foreldre Stefano og Maria Caterina Garibaldi hørte til det høyere borgerskap i Santo Stefano al Mare.{{Tr}} Han fikk utdannelse ved seminarer i [[Genova]] og [[Savona]].

===Prest===
Han ble presteviet den 24. september 1836. I 1843 tok han doktorgraden i [[Roma]] ved universitetet [[La Sapienza]], i ''utriusque iuris''.<ref>La Stampa di Torino, 25/7/2010 (s. 52 ''Imperia e provincia''); og: Guida turistica del [http://www.comune.santostefanoalmare.im.it sito del Comune di Santo Stefano al Mare].</ref> Dermed åpnet dørene seg for en karriere i Pavestolens diplomatiske tjeneste, og han ble først sekretær ved det pavelige nuntiatur til [[De begge Sicilier]]. 

Etter at [[Kirkestaten]] ble innlemmet i Italia ble han auditor ved nuntiaturet i [[Paris]], og ble etterhvert [[chargé d'affaires]]. Han måtte her inngå i vanskelige forhandlinger med keiser [[Napoleon III]] av  [[Frankrike]].{{Tr}}

===Titulærerkebiskop, nuntius===
Da han vendte tilbake til Roma ble han utnevnt av Pius IX den 22. september 1864 til titulærbiskop av Damascus. Hans utnevnelse til [[apostolisk delegat]] til Mexico rett etterpå, den 1. oktober 1864,  var på et tidspunkt da [[Den hellige stol]] og den meksikanske regjering var i konflikt. Fersk lovgivning fordret ekspropriasjon av kirkelig eiendom, opphevelse av ordenssamfunnene og religionsfrihet, og det eneste som manglet var at loven ble promulgert av landets keiser. [[Maximilian av Mexico|Keiser Maximilian I]] håpet å få forhandlet frem et kompromiss i form av et [[konkordat]], mens Den hellige stol krevde full tilbakeføring til ''[[status quo ante]]''.{{Tr}} Forsøkene på forsamlinger brøt sammen før årets slutt, og reformlovene ble kunngjort i februar. 

Erkebiskop Meglia drøyde med sin avreise til mai, og tok da med seg nuntiaturets arkiver.<ref>{{cite journal | last =Blumberg |first= Arnold | title =The Mexican Empire and the Vatican, 1863-1867 | journal =The Americas |volume = 28 | issue =1 | date = 1971 | pages= 1–19, esp. 1–9 |doi= 10.2307/980341 | jstor = 980341 | url = https://www.cambridge.org/core/journals/americas/article/abs/mexican-empire-and-the-vatican-18631867/AD95EA1EC7900035C9256BFB1D36FFFB | access-date = 16. februar 2021 }}</ref> Situasjonen i Mexico var da blitt mer og mer truende; han fryktet for sitt liv, og reisen var fluktartet, via [[Nicaragua]] og [[Guatemala]].{{Tr}} Han var ute av landet og allerede på sin neste diplomatiske post før keiser Maximilian ble henrettet i [[Santiago de Querétaro]] av [[Benito Juárez]] i juni 1867. 

I 1866 ble han nuntius i [[München]] i [[kongedømmet Bayern]].

I 1874 ble han sendt som nuntius til [[Paris]].<ref name="www.catholic-hierarchy.org">[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bmegl.html megl].</ref> På anvisning fra pave Pius IX kronet han statuen av Madonnaen av [[Lourdes]], den såkalte «Vergine Incoronata» (1877).
===Kardinal===
Han ble kreert til kardinal i september 1879 av pave [[Leo XIII]], og ble tildelt som [[tittelkirke]]' basilikaen [[Santi Silvestro e Martino ai Monti]]<ref name="www.catholic-hierarchy.org"/>.