Redigerer Petter Dass (avsnitt)

== Liv ==
[[File:Petter Dass monumentet, Nordland - Riksantikvaren-T402 01 0109.jpg|thumb|Fra avdukninga av «[[Petter Dass-monumentet]]» 1908. Steinbautaen vest for [[Alstahaug kirke]] ble utformet av arkitekt [[August Nielsen]], bronsebysten av [[Georg Andreas Heggelund]]. Dass var [[sogneprest]] i [[Alstahaug]] fra [[1689]] til sin død i [[1707]].{{byline|[[ Riksantikvaren]]}}]]
Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra [[Dundee]] i [[Skottland]] og tok [[borgerskap]] i [[Bergen]] i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. Hennes far var først [[fogd]], deretter ansatt av den danske adelsmannen [[Henrik Rantzau]] som forvalter av [[Dønnesgodset]]. Petter Dass ble født på [[Helgeland]], på Nord-Herøy – dette kan være både i dagens [[Herøy (Nordland)|Herøy]] kommune og i dagens [[Dønna]] kommune. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i [[Hadsel]], ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre [[Peder Bloch]], som overtok fogdeembetet på [[Helgeland]] – samme embete som Marens far hadde hatt. 

Fra [[1660]] gikk Petter Dass på [[Bergen katedralskole]], der dagen startet halv seks med [[andakt]] på [[latin]] i [[Bergen domkirke]]. I et rimbrev fra [[1679]] skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? – men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var [[Edvard Edvardsen]] (''Bergens beskrivelse''). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til [[København]] i [[1666]] for å studere [[teologi]]. 

Dass ble i [[1669]] huslærer hos presten i [[Vefsn]] og i 1671 gjorde han seg skyldig i at prestekonens datter fra første ekteskap, [[Margrete Andersdatter]], som han var forlovet med, ble gravid. Dette skjedde like etter at Petter Dass hadde søkt om en stilling som residerende kapellan i Nesna, Rana og Dønnes. Graviditeten skapte en vanskelig situasjon, siden [[leiermål|samleie mellom ugifte]] etter tidens lover var ansett som en forbrytelse. Dass dro til København for å be kongen om tilgivelse for sin synd.<ref>http://nbl.snl.no/Petter_Dass</ref> Det kongelige benådningsbrevet, datert 17. september [[1673]], er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig [[Skriftemål|skrifte]], slik de etter loven skulle, men [[bot]] måtte de betale. De fikk flere barn etter at de hadde inngått ekteskap, deriblant sønnen [[Anders Dass]] som senere ble prest. 

Han beskrev sin egen fremtoning slik: «Jeg er [[Sakkeus]], som ikke når opp, forkortet i veksten, forkortet i kropp - forkortet i middel og evne.»<ref name=Elseth>Elseth, Egil (1977): ''Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie.'' Oslo: Aschehoug.</ref>

Fra femtiårsalderen fikk Dass [[gallestein]] med store smerter.  Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med gruus og steen, har tusind gange breck og meen».

Hans nevø [[Søren Dass]] var en periode innehaver av [[Austråttborgen]].