Redigerer Petrus Lombardus (avsnitt)

== Liv ==
Petrus Lombardus ble født i det som synes som i en fattig familie i [[Lombardia]]. Det mangler historisk sikre opplysninger om hans første tretti år, noe som innebærer hans opphav, skolegang, og sosiale bakgrunn. Det synes trolig at han fikk sin utdannelse ved katedralskolene i [[Novara]] og [[Lucca]]. Otto, biskopen av Luccia, og [[Bernhard av Clairvaux]] ble hans beskyttere, og han kunne derfor reise fra Italia og fortsette sine studier i [[Reims]] og i Paris. Han kom til Paris i [[1136]], men i årene fram til [[1142]] finnes det ingen opplysninger om ham da han fikk oppmerksomhet som lærer og forfatter. I Paris kom han i kontakt med [[Peter Abelard]] og [[Hugo av St. Victor]] som var tidens store teologer.

Også i [[1145]] ble Petrus Lombardus «magister», noe som tilsvarer professor, ved katedralskolen i [[Notre-Dame|Notre-Dame de Paris]]. Han var meget populær foreleser, noe som kan ha spilt en rolle da prestene i Notre-Dame tilbød ham å bli tatt opp i deres fellesskap. I [[1144]] ble han offisielt betraktet som en feiret teolog. De fleste prestene ved Notre-Dame var tilknyttet [[huset Capet]] enten ved blodsbånd eller ved inngifte med høyere tjenestemenn eller tilhørte den franske adelen. Det var ikke tilfellet med Petrus Lombardus som heller ikke hadde egne kontakter i Paris. Han blir av den grunn fremstilt som en som kom seg fram utelukkende av egne akademiske meritter, hans gjeld til Bernhard av Clairvaux til tross.

Han deltok ved [[konsilet i Reims]] som teologisk ekspert. Etter [[1150]] ble han [[diakon]] og i [[1156]] eller muligens i 1152 [[erkediakon]]. I år [[1159]] ble han utnevnt til [[biskop]] av Paris, og ble vigslet den [[28. juli]] samme år. Et fiendtlig vitne, [[Walter av St Victor]], anklagde Petrus Lombardus for å ha fått posisjonen ved hjelp av ''[[simoni]]''<ref>Hödl, i ''Biografish-Bibliografisches Kirchenlexikon''.</ref>, skjønt han hadde ingen inntekter. Den mest vanlige historien er at Filip, yngre bror av [[Ludvig VII av Frankrike]], og erkediakon av Notre-Dame ble valgt, men avsto til fordel for sin lærer Petrus Lombardus. Hans tid som biskop ble kortvarig da han døde allerede året etter vigslingen, 21. eller 22. juli 1160 og ble gravlagt i St. Marcellus-kirken hvor hans grav eksisterte helt til den ble ødelagt under [[den franske revolusjon]]. Hans [[epitaf]] nevner at han ble berømt for ''Libri quatuor sententiarum'' samt ordlister over ''[[Davids salmer]]'' og ''[[Pauli epistler]]''. Han ble etterfulgt av [[Maurice de Sully]], byggherren av [[Notre-Dame|Notre-Dame-katedralen]].<ref>[http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Peter_Lombard «Peter Lombard»] {{Wayback|url=http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Peter_Lombard |date=20100215042742 }}. Catholic Encyclopedia. (1913).</ref>