Redigerer Petroleumsvirksomhet i Norge (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Norsk oljeproduksjon.png|383px|thumb|Figur 1: Produksjon av olje og olje+gass på norsk sokkel siden oppstarten i 1971]]Vi kan skille mellom fire hovedfaser i [[Oljeindustri|petroleumsvirksomhetens]] historie:
# Fram til [[1961]] var oljeindustrien av begrenset omfang i [[Norge]]. Det fantes et mindre [[oljeraffineri]] i landet, ''Vallø oljeraffineri'', som ble drevet av det amerikanske [[oljeselskap]]et [[Exxon Mobil|Esso]] og lå på [[Valløy]] nær [[Tønsberg]] i [[Vestfold]]. Raffineriet var i drift fra [[1905]] til [[1993]] med et avbrekk fra [[1945]] til [[1950]] på grunn av krigsødeleggelser. Det er uklart hvor stor del av det norske markedet som ble dekket av produksjonen der. Raffineriet hadde en årlig kapasitet på 110 000 tonn råolje i [[1959]].<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html#ASVALL2] {{Wayback|url=http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html|date=20160304123713|df=iso}}</ref>
# Fra 1961 ble det igangsatt et nytt raffineri på [[Slagentangen]] ved Tønsberg med langt større kapasitet, også det drevet av Esso. Fra da av fantes det en betydelig petroleumsrelatert produksjon i Norge basert på importerte råvarer. [[Essoraffineriet på Slagentangen|Essoraffineriet]] kom nesten samtidig med at privatbilismen tok til å øke i Norge etter at bilsalget ble fritt fra [[1960]]. Det nye raffineriet kom derfor også til å dekke en økende etterspørsel etter [[Bensin|bilbensin]].
# I 1959 ble det gjort et stort [[naturgass]]funn i [[Groningen (by)|Groningen]] i [[Nederland]]. Det var også påvist gass utenfor sørøstkysten av [[England]]. I [[1962]] gjorde oljeselskapet [[ConocoPhillips|Phillips Petroleum]] nye vurderinger av geologien under [[Nordsjøen]] ut fra det som var kjent informasjon om bl.a. Groningen. Senere i 1962 ba Phillips Petroleum norske myndigheter om tillatelse til å starte innsamling av [[Seismologi|seismiske data]] fra sjøområdene. I mai 1963 fikk vi en lov som fastsatte statens eiendomsrett til kontinentalsokkelen og ressursene der. Kongen i statsråd gir tillatelser til leting og utvinning av ressurser på og under havbunnen, men det juridiske regelverk kom først i 1965 og da fikk også Phillips leieavtale på flere områder i 1. [[konsesjonsrunde]]. Leting kom formelt i gang i 1966 med [[Oljeboring|prøveboringer]] i fra leterigger i Nordsjøen. Den aller første boringen ble satt i gang den [[19. juli]] [[1966]] av operatøren Esso i [[Blokk (geografi)|blokk]] 8/3 fra [[Oljeplattform|boreplattformen]] «[[Ocean Traveler]]». Brønnen var tørr, men den andre boringen til Esso ble utført i blokk 25/11 og gav indikasjon på petroleum uten at det ble regnet som kommersielt interessant. Senere ble dette regnet som funnbrønn for [[Balderfeltet]]. Phillips gjorde også et mindre funn i sin andre boring i det som senere skulle vise seg å bli det lille Codfeltet. Den 10. juni 1968 viste norske aviser bilder av «[[Ocean Viking]]» som faklet gass på det kommende Codfeltet, og en større optimisme ble skapt i hos alle som fulgte med i virksomheten. Det skulle likevel bli utført 38 boringer på norsk sokkel før det første drivverdig funn av petroleumsforekomst ble konstatert 23-24. desember [[1969]] fra riggen «Ocean Viking». Her var Phillips operatør blokk 2/4 og funnet skulle senere bli en del av [[Ekofiskfeltet]]. Da omfanget av funnet ble kjent ble det i de kommende år vist en sterk interesse fra oljeselskapene for å lete i norske områder.
# En siste fase i petroleumsvirksomhetens historie startet i 1971 da norskprodusert råolje gikk til [[Oljeraffineri|raffinering]] og landet ble selvforsynt fra 1975. Alle oljeselskaper med markedsføringsorganisasjoner i Norge drev fra nå av aktivt med undersøkelse, leting eller også produksjon av råolje og/eller gass på norsk kontinentalsokkel. Utover 70- og 80-tallet ble de største felt oppdaget, utforsket og besluttet utbygd i raskt tempo: [[Statfjordfeltet|Statfjord]], funnet i 1974, godkjent utbygget i 1976, produksjonsstart i 1979, [[Trollfeltet|Troll gass]] funnet i 1979, godkjent utbygget i 1986, produksjonsstart i 1990, [[Osebergfeltet|Oseberg]] funnet i 1979, godkjent i 1984, produksjonsstart i 1986 og [[Gullfaksfeltet|Gullfaks]] funnet i 1978, godkjent i 1981 og produksjonsstart i 1986. De store ulykkene kom også på 70- og 80-tallet med de mest kjente: [[alexander L. Kielland-ulykken|«Alexander L. Kielland»-ulykken]], 3 helikopterstyrt med tap av 34 liv, dykkerulykker med 14 dødsfall og 2 branner med tap av 8 liv.

Det hører med til det historiske bildet at den første prøveboringen etter olje på norsk område ikke skjedde i Nordsjøen, men på [[Svalbard]]. Selskapet [[Caltex]] stod for den aller første brønnen i 1965. Senere har blant annet [[Norsk Hydro]] utført boringer på Svalbard uten at noe interessant er funnet.