Redigerer Peter Wessel (avsnitt)

== Liv ==
Peter Wessel ble født i Trondheim {{JULGREGDATO|7|11|1690}} som sønn av rådmann, kjøpmann og skipseier Jan Wessel, og hans femten år yngre kone Maren Schøller. Hun ble gift som femtenåring, og fikk i løpet av 24 år hele sytten barn – pluss en fosterdatter.<ref>Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 18.</ref>

Peter var nummer 14 av i alt 18 søsken. Hans storebror Jan ble skipsfører på farens skip, [[Hukkert|hukkerten]] «Santa Maria», som også faren ofte seilte med. Faren kom som innflytter til Trondheim fra Bergen. Foruten å gifte seg med Maren Schøller, deltok han i [[partrederi]]er i Trondheim, og fikk etter hvert tittel som rådmann. Magistraten i Trondheim var ledet av en president som hadde fem rådmenn under seg, og Jan Wessel var således en del av byens elite. Maren Schøllers familie var en av de mest betydningsfulle i Trondheim, og hennes økonomi ble godt hjulpet av arv; først hele foreldrenes formue, så en tantes. Maren Schøller ble ved kongelig forordning innvilget å sitte i uskiftet bo etter at ektemannen døde i 1717. Hun arvet også sønnens bo etter at han døde i 1720. Maren Schøller døde i 1742 og ble begravet ved Vår Frues kirke i Trondheim.<ref> Vor Frues kirkebok.
Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 14-15.</ref>

Peters familie på morssiden besto av fogder og lensherrer i [[Trøndelag]], [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Familien Schøller hadde flere gårder, landeiendommer, sagbruk, utleieboliger og et serveringssted i sin besittelse, og var blant de mest velstående nordafjells. Familien hadde i 1687 egen huslærer.

[[Bybrannen i Trondheim 1708|Bybrannen i 1708]] ødela derimot flere eiendommer og lagre, og tæret på familiens formue. Peter forsøkte ved en anledning å bruke denne hendelsen for å appellere til kongen om økonomisk støtte. Kongen la i sitt svar ikke skjul på at han ikke trodde det sto så dårlig til.

Alle de tretten voksne arvingene etter foreldrenes formue måtte likevel tåle en sosial degradering etter morens død.<ref>Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 16-17.</ref>

For Peter og broren Caspar ble Marinen veien til fortsatt personlig velstand.

Han vokste opp i en by hvor den tidligere statsminister, [[Peder Schumacher Griffenfeldt]], satt som statsfange på [[Munkholmen]]. Den unge Peter var så ofte på besøk hos Griffenfeldt, både på Munkholmen og når Griffenfeldt var på land, at han nærmest så på ham som en læremester.<ref>.
Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 18-21.</ref>

Som 14-åring, i forbindelse med at kong [[Frederik IV]] avla et besøk med flåten i Trondheim, reiste Wessel hjemmefra med kongens følge til [[København]]. Med i følget hadde Kongen hatt flåteadmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve|Gyldenløve]] og Sjøkadettakademiets sjef, Christian Thomesen Sehested.<ref>Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 22-24.</ref>

Noe brudd mellom Peter og foreldrene har det neppe vært, for i København bodde han hos farens ungdomsvenn, [[Petter Dass]]' fetter Peder Jespersen.<ref>Øystein Rian: ''For Norge, kjempers fødeland'', [[Samlaget]], 2007</ref>

Han var allerede som 15-åring skipsgutt på det danske slaveskipet ''Christianus Quintus,'' som seilte fra København til [[De danske vestindiske øyer|Dansk Vestindia]], og i perioden 1708 til 1710 tjente han om bord på ''Fridericus Quartus,'' som seilte til [[Trankebar]] i [[India]]. Femten år gammel skrev Peter egenhendig til Kongen i København og ba om opptak på Sjøkadettakademiet, den 28. mars 1706.<ref>Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 13.</ref>

I 1709 fikk han plass som sjøkadett ved Holmens Kadettskole, og i 1711 fikk han som [[sekondløytnant]] kommandoen på [[snau]]en ''Ormen'', bestykket med 5 [[kanon]]er.

I 1712 ble han [[kapteinløytnant]] på den nybygde fregatten ''[[Løvendals Galei]]'' på 18 kanoner (8- og 6-punds), som han kort tid etter erobret den svenske [[kaperbåt]]en ''Svenska Vapnet'' med.

Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskiold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved [[Slaget i Dynekilen]], hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt &ndash; hvilket var sterkt medvirkende til at [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] måtte oppgi sitt første forsøk på å erobre Norge. Dette betydde også at en planlagt kampklar armé lengre nord i 1718, som skulle gjøre innfall i nettopp Trøndelag og fødebyen Trondheim, ikke ble noe av. I desember 1718 ble han utnevnt til [[schoutbynacht]] (kontreadmiral).

Han ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han [[Marstrand]], før han kort tid etter ødela resten av den svenske flåte i [[Göteborg]]. Deretter ble han utnevnt til [[viseadmiral]], men det var samtidig avslutningen på krigen, og dermed også Tordenskiolds bedrifter.