Redigerer Peter Tosh (avsnitt)

== Biografi ==

=== Oppvekst ===
Winston vokste opp hos sin tante i Grange Hill. Hun døde da Tosh var 15 år gammel. Da flyttet han til sine fettere og kusiner i [[Kingston (Jamaica)|Kingston]], nærmere bestemt i slumområdet Trenchtown.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sunsigns.org/famousbirthdays/profile/peter-tosh/|tittel=Peter Tosh Biography, Life, Interesting Facts|besøksdato=2021-07-29|dato=2018-02-06|språk=en|verk=Famous Birthdays By SunSigns.Org|arkiv-dato=2021-07-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210728163149/https://www.sunsigns.org/famousbirthdays/profile/peter-tosh/|url-status=yes}}</ref> Han begynte tidlig å spille musikk, ifølge Tosh selv, laget han sin første gitar allerede da han var cirka fem år gammel.<ref>{{Kilde www|url=https://hightimes.com/culture/high-times-greats-peter-tosh/|tittel=High Times Greats: Peter Tosh|besøksdato=2021-09-27|dato=2020-10-16|språk=en-US|verk=High Times}}</ref>

=== Etableringen av The Wailers ===
Som tenåring møtte Tosh Robert Nesta Marley ([[Bob Marley]]) og Bunny Livingstone ([[Bunny Wailer]]) gjennom sin musikkveileder [[Joe Higgs]]. De tre tenåringene begynte snart å komponere musikk sammen. I 1962 dannet de tre gruppen [[The Wailing Wailers]] sammen med Junior Braithwaite og de to korjentene Beverly Kelso og Cherry Smith. På denne tiden dominerte den populære musikksjangeren [[ska]] musikklivet på Jamaica. The Wailing Wailers ga ut sin første ska-hit «Simmer Down», med en tekst som oppfordret gjengene og beboerne i Kingston om å roe seg ned og ikke slåss.{{tr}} Singelen ble en suksess.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=dCwEAAAAMBAJ&pg=PA137&lpg=PA137&dq=simmer+down+number+1+hit&source=bl&ots=yjV6GQqwNz&sig=ACfU3U0123ckyxcuRDcPoLduxm45pygPbQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwj1g8XisInyAhWmhP0HHciYC-UQ6AEwFnoECCgQAw#v=onepage&q=simmer%20down%20number%201%20hit&f=false|tittel=Simmer Down number one hit|etternavn=|fornavn=|dato=1994|utgiver=Vibe Media Group|språk=en}}</ref> I 1965 brøt de to jentene og Braithwaite med the Wailing Wailers; Peter Tosh, Bunny Wailer og Bob Marley fortsatte som trio.

The Wailing Wailers hadde en pause på midten av sekstitallet. Bob Marley dro til sin mor i [[USA]]. På denne tiden var Peter Tosh blitt svært interessert i [[Ras Tafari Makonnen|Rastafar-I]], og sine afrikanske røtter.{{tr}} Da Marley kom tilbake til Jamaica i 1967, var både Tosh og Bunny med i «Twelve Tribes of Israel, [[Rastafarianerne|Rastafar-I Movement]]».

Utover på 1970-tallet forsøkte The Wailing Wailers å få et gjennombrudd med sin musikk. De kom i kontakt med produsenten Lee «Scratch» Perry, som etter kort tid solgte The Wailing Wailers' demoer og opptak til England, riktignok uten bandets samtykke. Det britiske plateselskapet [[Island Records]] fikk tak i disse opptakene, og tilbød platekontrakt. I 1973 forenklet gruppen navn til The Wailers og ga ut sitt debutalbum ''[[Catch a Fire]].''
 
Senere samme år ga The Wailers ut albumet ''Burnin'', som inneholder låter som blant annet «Get Up, Stand Up» og «I Shot the Sheriff». ''Burnin'' ble en suksess på det internasjonale markedet, særlig i Europa.
The Wailers hadde flere turneer i Storbritannia på denne tiden. 

=== Solokarriere ===
I 1974 bestemte både Peter Tosh og Bunny Wailer seg for å bryte med The Wailers og satse på en solokarriere. I 1976 ga han ut sitt første soloalbum, som fikk tittelen  ''[[Legalize It]]''. Medlemmene fra The Wailers medvirket på platen som backingband. Albumet ble svært populært på Jamaica, og coveret på plata ble oppfattet som en oppfordring til myndighetene om å legalisere cannabis.{{tr}} Året etter ga Tosh ut albumet ''[[Equal Rights]]''. Denne utgivelsen inneholdt Tosh' egen versjon av sangen «Get Up, Stand Up», med en oppfordring til alle som føler seg undertrykket om å kjempe for sine rettigheter. Tosh gikk også ut mot [[apartheid]]styret i [[Sør-Afrika]] med låta «Fight apartheid». 

Etter utgivelsen av ''Equal Rights'' ville Tosh danne sitt eget faste band med seg selv som vokalist og låtskriver. Bandet Word, Sound and Power ble dannet i 1978. I dette bandet deltok blant andre trommeslageren [[Sly Dunbar]] og bassisten [[Robbie Shakespeare]] (Disse to er også kjent som «[[Sly and Robbie]]»).<ref>{{Kilde www |url=https://jamaicansmusic.com/artist/Word__Sound_And_Power |tittel=Word, Sound and Power |utgiver= |verk=jamaicansmusic.com |dato= |besøksdato=27. mars 2021 |arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Samme år spilte Tosh og Word, Sound and Power inn sin neste plate i [[The Rolling Stones]]' studio. Albumet ''Bush Doctor'' ble utgitt i 1978. [[Mick Jagger]] opptrer på albumets første spor og synger duett med Tosh på låta «Walk and Don't Look Back». Dette ble Peter Tosh internasjonale gjennombrudd. 

I 1978 holdt han også konserten som ble kalt «One Love Peace Concert» i Kingston på Jamaica. Formålet med konserten var å stifte fred i Kingstons slumområder og på Jamaica generelt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/peter-tosh-mn0000328014/biography|tittel=Peter Tosh {{!}} Biography & History|besøksdato=2021-07-29|språk=en|verk=AllMusic}}</ref> Mange kjente reggaeartister var invitert til å spille, blant annet Bob Marley and the Wailers, Culture, Jacob Miller and Inner Circle, Beres Hammond, Dennis Brown og ikke minst Peter Tosh and Word Sound and Power. Tosh benyttet seg av muligheten til å spille «Legalize It» og tente en «spliff». Flere måneder etterpå ble Tosh arrestert av politiet for besittelse av marihuana. Han ble banket helseløs på politistasjonen og slapp ut så vidt i live noen måneder etter pågripelsen.<ref>{{kilde www
| url=https://issuu.com/marleyarchives/docs/toshbrutalized1978-09-07nme
| tittel=Tosh Brutalised
| utgiver=New Musical Express
| dato=1978-10-08
| språk=en
| besøksdato=2021-08-26
| arkiv-dato=2021-07-29
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210729224002/https://issuu.com/marleyarchives/docs/toshbrutalized1978-09-07nme
| url-status=yes
}}</ref>
 
Tosh fortsatte samarbeidet med Rolling Stones' platestudio etter fengselsoppholdet. I 1979 ga han ut albumet ''[[Mystic Man]]''. To år senere ga han ut sitt femte soloalbum, ''[[Wanted Dread and Alive]]'', som inneholder sangene «Rastafar-I Is» og «Reggaemylites». Senere i 1981 trakk Sly og Robbie seg fra gruppa, og dermed gikk bandet [[Word, Sound and Power]] i oppløsning.

I 1983 kom Tosh tilbake med nytt band og det nye albumet ''[[Mama Africa (album)|Mama Africa]]''. Samme år dro han på konsert i Nigeria. Deretter tok han en pause fra musikken. Mens Tosh var i Afrika opptrådte han på anti-apartheidkonserter, blant annet i Lesotho. Her fremførte han blant annet sangene «Fight on» (fra ''Mystic Man''), «Apartheid» (fra ''Equal Rights''),«Equal Rights» (fra samme album) og «Not Gonna Give It Up» (fra ''Mama Africa'').

Etter oppholdet i Afrika kom Tosh tilbake med albumet ''[[No Nuclear War]]'', som ble tildelt en Grammy for beste reggaealbum i 1987. Han returnerte til Jamaica i 1987.

===Død===
Kort tid etter hjemkomsten, den 11. september 1987, brøt tre menn seg inn i huset hans. Bare Tosh og hans kone var alene hjemme til å begynne med, men det kom snart mange naboer og venner som ville prate med Tosh. Det hele endte med at mennene trakk våpen mot Tosh og noen få venner av ham som hadde klart å komme seg inn. Til slutt ble det avfyrt skudd. To av skuddene traff Tosh i hodet. Han døde like etterpå.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Gunmen Kill Peter Tosh, Reggae Star, in Jamaica|url=https://www.nytimes.com/1987/09/13/world/gunmen-kill-peter-tosh-reggae-star-in-jamaica.html|avis=The New York Times|dato=1987-09-13|besøksdato=2021-07-29|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=|sitat=A police detective said that Mr. Tosh had just returned from the United States and that the robbers apparently thought he had a large amount of cash with him. The detective added that the assailants had been tentatively identified, but that no arrests had been made.}}</ref> En venn av Tosh, discjockeyen Jeff «Free-I» Dixon, ble også skutt og drept. Flere andre ble også truffet og såret. Den offisielle forklaringen på drapet er at de tre mennene kom for å rane Tosh, men at han ikke hadde noen penger.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.jamaicaobserver.com/news/The-night-Peter-Tosh-was-killed|tittel=The night Peter Tosh was killed|besøksdato=27. mars 2021|arkivurl=|arkivdato=|dato=22. april 2012| verk=jamaicaobserver.com| utgiver=Jamaica Observer}}</ref> Likevel finnes det flere andre teorier rundt drapet på Tosh.<ref>{{Kilde www|url=https://reggaereport.com/2020/09/11/peter-tosh-death/|tittel=The Murder of Reggae Legend Peter Tosh 1987 History|besøksdato=2021-07-29|dato=2020-09-11|fornavn=M. Peggy|etternavn=Quattro|språk=en-US|verk=Reggae Report}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.telesurenglish.net//opinion/Peter-Tosh-Resistance-Fighter-Against-Racism-and-Apartheid-20170322-0034.html|tittel=Peter Tosh: Resistance Fighter Against Racism and Apartheid|besøksdato=2021-07-29|dato=2017-03-22|språk=en-US|verk=www.telesurenglish.net}}</ref>

Han etterlot seg ti barn, bl.a. Andrew Tosh, Jawara McIntosh, Aldrina McIntosh, Steve McIntosh og Niambe McIntosh.

"The Peter Tosh Museum" åpnet på Peter Tosh sin 72års fødselsdag, 19 oktober 2016 i Kingston, Jamaica.