Redigerer Peter Andreas Jensen (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Peter Andreas Jensen var sønn av [[høker]] og senere [[feiermester]] Andreas B. Jensen og hustru Dorothea Thrap. Hun døde da sønnen var tre år, og han vokste opp med med sin far, stemor og tre søsken i et hjem der faren mente at gutter skulle oppdras med bare ett daglig [[måltid]], men [[juling]] tre ganger for dagen. Familien var blant de bedrestilte i Starvhusgaten, som Jensen selv beskrev som et strøk med illeluktende [[garveri|garverboder]] i «''skjæve stræder, trange smug og ufremkommelige smitt''», fulle av omstreifende hunder og gategutter. Fem år gammel begynte han sin skolegang hos en «skolemor» som lærte ham å lese. Hans videre lærere var en alkoholisert offiser som senere tok sitt liv; deretter nok en tidligere militær, kjent som «Steinbiten» og med tro på fysisk avstraffelse, så elevene måtte kneppe opp en knapp i [[bukse]]ne for hvert svar som var feil. Den som etter leksehøringen hadde åpnet flest knapper, fikk ris på baken. Senere ble Jensen undervist av en gammel politikonstabel.<ref>Bjørn Arvid Bagge: «En vilter gutt med kvikksølv i enden», ''[[Bergens Tidende]]'' 18. mars 2023</ref>

I 1824 kom Jensen inn på [[Bergen katedralskole|Bergens kathedralskole]] og ble der elev av [[Lyder Sagen]], slik [[Johan Sebastian Welhaven|Welhaven]] hadde vært noen år før ham. Sagen ble et forbilde for Jensen, og hans rettesnor i livet. På latinskolen var det de eldre elevene som banket ham, siden rent kaos rådet ved skolen under ledelse av den 90 år gamle [[Fredrich Christian Holberg Arentz|rektor Arentz]]. Jensen opplevde skolegangen som «[[tortur]]» frem til [[Hans Holmboe]] ble ny [[rektor]] i 1826, og Holmboes sønn og Jensen ble kamerater. I denne tiden fikk han følgende attest av en lærer: «''En vilter gutt med [[kvikksølv]] i enden...''» Som latinskoleelev var han pålagt vakttjeneste ved det nystiftede [[Bergen museum]]. Jensen ble student i 1831, og reiste til [[Kristiania]] med «[[Constitutionen]]» for å fortsette utdannelsen sin. Om bord var det musikk på hele reisen, og ved anløpsstedene ble det ofte arrangert ball på skipet, som sammen med rikelig servering av mat og drikke førte til «mye fuktighet både innen- og utenfor borde», mintes Jensen.<ref>Bjørn Arvid Bagge: «En vilter gutt med kvikksølv i enden», ''Bergens Tidende'' 18. mars 2023</ref> I hovedstaden kom han midt opp i «[[Stumpefeiden]]» mellom Welhaven og [[Henrik Wergeland|Wergeland]] og tok Welhavens parti.

===Lærer, prest===
Etter å ha blitt ''[[cand. theol.]]'' i 1836 dro han hjem til Bergen og ble lærer ved latinskolen der han selv hadde vært elev. Senere ble han [[kapellan]] på [[Lindås]]. I 1848 ble han forflyttet til [[Aker]] utenfor Christiania, og ble i 1859 forfremmet til [[stiftsprost]] ved [[Oslo domkirke|Vår Frelser kirke]] i Kristiania.<ref>Bjørn Arvid Bagge: «En vilter gutt med kvikksølv i enden», ''Bergens Tidende'' 18. mars 2023</ref> 

P.A. Jensen var kjent for sin veltalenhet, og ble et fremtredende medlem av Christianias selskapsverden. Han var [[frimurer]], og utga to diktsamlinger og et par [[skuespill]]. Derimot har noen av [[salme]]ne hans holdt seg, «Alt er skapt av dig, o Gud» og «O, var min sjæl av tak så fuld».<ref>Aarnes, Sigurd Aa.: «P.A. Jensen» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 21. mars 2023 fra [https://nbl.snl.no/P.A._Jensen]</ref> 

Han ble tilbudt stillingen som biskop i Bergen i 1863 og i Hamar i 1864, men takket nei til begge, og forble prost ved [[Oslo domkirke|Vår Frelser kirke]] i Kristiania til sin død.<ref>Bjørn Arvid Bagge: «En vilter gutt med kvikksølv i enden», ''Bergens Tidende'' 18. mars 2023</ref>

=== Forfatterskap ===
I tiden som lærer utga P.A. Jensen en diktsamling, ''Et Snees Digtninger'' (1838). I 1849 kom en ny diktsamling, ''Blade af min Mappe''. P. A. Jensens dikt var skrevet i tidens stil og uten særpreg, men vant en viss popularitet i samtiden. Han skrev også en mengde [[leilighetsdikt]]. På 1850-tallet forsøkte han seg som dramatisk dikter med ''Kong Gorm'', ''Huldrens Hjem'' og ''Olaf i Verden'', og han skrev religiøs poesi i diktsamlingene ''Freidighed i Herren'' (1855) og ''Kirkeaaret'' (1861).

Jensen spilte også en stor rolle som utgiver av lesebøker for skolen. Hans første ''Læsebog'' (1843) ble mye brukt. ''Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet'' (1863) utkom på offentlig foranstaltning i 1863 og ble leseboken møtt med motstand fra [[pietisme|pietistisk]] hold. Fremdeles blir hans ''Kua mi, jeg takker deg'' (''Koen min, jeg takker dig'') brukt som bordvers i [[barnehage]]r.

Jensen delte sin lesebok i fem deler: «Hjemmet» - «fedrelandet» - «verden» - «kirken» - og «forskjelligartet innhold». Skoleloven av 1860 endret den norske barneskolen fra å være en kristendomsskole til å bli en [[allmenndannelse|allmenndannende]] skole, og Jensens lesebok var skrevet med tanke på dette. For pietister var dette så uvant at det utløste en av de heftigste kulturkamper i 1800-tallets Norge, særlig at Jensen presenterte folkeeventyr side om side med religiøse tekster. Frem til 1882 ble leseboken likevel trykt i seks store opplag, og [[Ivar Welle]] utropte den til «''den største seier som er vunnet for allmenmenneskelig opplysning i Norge i det 19. århundre''».<ref>Aarnes, Sigurd Aa.: «P.A. Jensen» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 21. mars 2023 fra [https://nbl.snl.no/P.A._Jensen]</ref>

I 1863 utkom en serie «Autobiografiske meddelelser» av P. A. Jensen i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Disse meddelelsene er interessante som historiske kilder.