Redigerer Pesten i 1710–1713 (avsnitt)

== Sverige ==
===Stockholm===
Etter muntlige overleveringer kom pesten til Stockholm i juni [[1710]] med et skip fra [[Livland]] i Baltikum som kom til [[Dalarö]] i [[Stockholms skjærgård]]. Det ble satt i karantene i de neste femti dagene som tiltak mot spredning av dødelige sykdommer. Men skipperen ombord brøt karantebestemmelsene og rodde i land og tok seg inn på en kro. Der døde han kort tid etter. Sykdommen spredte seg raskt til resten av storbyen. Pesten hadde allerede kommet til Sør-Sverige, men Stockholm var til da spart.<ref>Svenska Äventyr, s. 178</ref>

Høsten 1710 var den dødeligste høsten i Stockholms historie, hvor over {{formatnum:20000}} dør på fire til fem måneder.<ref>Svenska Äventyr, s. 180</ref> Dette etter de første tegnene på en vidtrekkende epidemi hadde vist seg fra juli til august på Ladugårdslandet i den nordlige utkanten av Stockholm. De presise opptegnelsene, som dessuten utelukket store mørketall siden mange hadde flyktet, eller blitt begravet uten å tas med i registreringene, viste {{formatnum:17887 }} dødsfall. De fleste historikerne mener at {{formatnum:23000}} døde er mest sannsynlig; noe som var opptil halvparten av storbyens befolkning.

===Sør-Sverige===
Pesten kom først til Sør-Sverige i 1709 eller 1710 gjennom krigsfanger som var overført til [[Karlskrona]], som var den svenske flåtens viktigste base. Samtidig herjet en [[tyfus]]epidemi i både den svenske og den danske flåten, slik at epidemiene gled inn i hverandre og vanskeliggjorde arbeidet med å kartlegge spredningens omfang og hastighet i Skåne, som var inntatt av danskene i november 1709. Tyfus var ansett som «feltsykdom» som rammet spesielt den danske hæren hardt vinteren 1709/10. Denne spredde seg til den dansk-norske orlogsflåten hvor nordmenn rekruttert i nord var spesielt utsatt for sykdommer. Bare i året 1710 var {{formatnum:2900}} matroser syke, en meget stor andel av mannskapslisten for hele flåten som dessuten var påvirket av dårlig råd omkring [[proviant]] og ly. Men det var ingenting mot det som skulle ramme den svenske flåten i Karlskrona.

I Karlskrona omkom over {{formatnum:6000}},<ref name=SÄ182>Svenska Äventyr, s. 182</ref> en vesentlig del var matroser og andre sjømenn i flåten som i de seneste år var så svekket at man skulle oppvise tilbakehold i sammenstøt med fiendtlige flåtestyrker. Og det var ikke slutten på ulykkene. I oktober 1712, under ett år etter at pesten hadde begynte sin herjing, var {{formatnum:3723}} syke og 728 døde av {{formatnum:11030}} på de svenske mannskapslistene av en andre sykdom. Pesten hjemsøkte Blekinge og Karlskrona i to år.

Av alle landsdeler i Sverige var kanskje Skåne hardest rammet etter de fleste beskrivelser, som dessuten dokumenterte at to tredjedeler av kystbefolkningen sør og nord for [[Helsingborg]] omkom. [[Malmö]] mistet halvparten av sin befolkning med over tusen døde. Med tyfus i tillegg betød det at sivilbefolkningen var dobbelt rammet og dermed kan de fleste dødsfallene i årene 1710–1713 ha skjedd der. Alene i Malmö var befolkningen på {{formatnum:2500}} nesten utryddet, bare 500 var tilbake i live - sammen med halvparten av et regiment i juni til desember 1712.<ref name=NW40>''Great Northern War Compendium'', s. 40</ref>

===Resten av Sverige===
[[Norrland]] slapp i stor grad unna. Riktignok kom smitten til [[Söderhamn]], [[Hudiksvall]], [[Härnösand]], [[Sundsvall]] og [[Umeå]] med skip fra Stockholm høsten 1710; men grunnet de strenge karantenebestemmelsene fikk den aldri spre seg. Når den [[demografi]]ske reduksjon ble så enorm i Sverige, skyldtes det også at landet hadde opplevd færre epidemier utover 1600-tallet, slik at [[flokkimmunitet]]en avtok. Boligstandarden hadde forbedret seg med murhus og taktekke av [[teglstein]] som gjorde det vanskeligere for smittede [[svartrotte]]r å ta seg inn, samtidig som bedre [[oppvarming]] gjorde [[lopper]] og [[lus]] mindre oppsatt på å søke til menneskekroppen som [[varmekilde]] og spre smitte. - Da så en aggressiv [[bakterie]] brått dukket opp, var konkvensene fullstendig ødeleggende.<ref>[https://lakartidningen.se/aktuellt/kultur-2/2010/03/pesten-i-sverige-171013-paminde-om-digerdoden/ Berndt Tallerud: «Pesten i Sverige 1710–13 påminde om digerdöden», ''Läkartidningen]</ref>

Hardest rammet var Stockholm og Skåne, i stor grad pga mobiliseringen under store nordiske krig. Alle som kunne, flyktet fra de ekstremt farlige smitteområdene Stockholm og Uppsala - vestover til [[Bergslagen]], der [[svovel]]røyken fra [[gruvedrift]] og smeltehytter siden [[svartedauden]]s dager ble sagt å verne mot pest. [[Overklasse]]n hadde ulike mål: [[Hoff]]et dro til [[Sala]], [[riksråd]]et til [[Arboga]], [[Svea hovrätt]] til [[Västerås]] og bergskollegiet til [[Falun]]. Derfor var det strenge karantenebestemmelser her. I traktene rundt Sala fikk ingen ta imot fremmede nærmere byen enn tre mil.<ref>[https://lakartidningen.se/aktuellt/kultur-2/2010/03/pesten-i-sverige-171013-paminde-om-digerdoden/ Berndt Tallerud: «Pesten i Sverige 1710–13 påminde om digerdöden», ''Läkartidningen]</ref>