Redigerer Pertinax (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlige år ===
Pertinaxs karriere før han ble keiser er dokumentert i det ikke alltid pålitelige historieverket ''[[Historia Augusta]]'', men bekreftes av eksisterende inskripsjoner. Han var født i [[Alba (Italia)|Alba]] i dagens region [[Piemonte]] i Nord-Italia<ref>[[Dio Cassius]], 74:3</ref> som sønn av [[løysing]]en Helvius Successus.<ref>''[[Historia Augusta]]'', Pertinax, 1:1</ref> Han begynte sin karriere som ''grammaticus'' («grammatikklærer», en som underviste i lesing og skriving),<ref name="Canduci 2010, s. 50">Canduci (2010), s. 50</ref> men uten større hell og meldte seg i stedet til hæren, der han ble sendt til [[Romersk Syria|Syria]] under [[Antoninus Pius]] og deretter fikk flere viktige kommandoposter på 160-tallet. 

Parterkrigene pågikk fra 54 f.Kr. til 217 e.Kr., og Pertinax utmerket seg rundt 160 slik at han ble forfremmet. Etter stasjonering i [[romersk Britannia]] som militær tribun (''tribunus militum'') for ''Legio VI Victrix''<ref>Birley (2005), s. 173</ref> og deretter ved [[Donau]], tjenestegjorde han som [[prokurator]] i [[Dacia]].<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 2:4</ref> I [[Marcus Aurelius]]' tid ble han offer for hoffintriger, men deretter sendt for å støtte Claudius Pompeianus i krigen mot [[markomannere|markomannerne]] (som også involverte flere andre germanske stammer).<ref>Dio Cassius, 74:3</ref> I 175 ble han utnevnt til ''consul suffectus'' (i motsetning til ''consul ordinarius''),<ref>[http://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/suffect-consul-e1125250 Suffect consul], ''BrillOnline  Reference Works''</ref> og fram til 185 var Pertinax guvernør for provinsene i Øvre og Nedre Moesia, Dacia, Syria og til sist guvernør av Britannia.<ref name="Meckler">Meckler, Michael L. (1997): [http://www.roman-emperors.org/pertinax.htm Pertinax (192-193 A.D.)]</ref>

I tiåret på 180-tallet tok Pertinax en sentral rolle i det [[romerske senat]]et fram til den [[pretorianergarden|pretorianske]] prefekt Sextus Tigidius Perennis tvang ham ut av offentlig liv.<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 3:3</ref> Han ble tilbakekalt etter tre år som [[stattholder]] i Britannia der den romerske hæren truet med [[mytteri]],<ref>Dio Cassius, 74:4</ref> og da han forsøkte å styre de uregjerlige soldatene, ble hans livvakter angrepet, og Pertinax selv etterlatt som død.<ref name="Birley 2005, s. 174">Birley (2005), s. 174</ref> Men han kom seg og fikk de skyldige straffet hardt, og fikk dermed rykte på seg for å være nådeløs. Han ble tvunget til å trekke seg i 187, og som årsak ble anført hans harde styre.<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 3:10</ref>

Men at han slo ned mytteriet i Britannia, gjorde ham så populær at da en [[hest]] med navnet Pertinax vant et [[veddeløp]] i Roma, uttrykte befolkningen ifølge Dio Cassius sitt ønske om at han skulle komme tilbake til byen.<ref>Ortving Lindholmer, Mads: «Pertinax» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 7. august 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Pertinax]</ref> I stedet tjenestegjorde han som prokonsul for provinsen [[Africa (romersk provins)|Africa]] i årene 188–89,<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 4:1</ref> og deretter byprefekt i Roma,<ref>Aurelius Victor, 18:2</ref> og en andre periode som konsul som ''consul ordinarius'' med keiseren som sin kollega.<ref name="Birley 2005, s. 174"/>
[[Fil:Alba Iulia National Museum of the Union 2011 - Possible Statue of Roman Emperor Pertinax Close Up, Apulum.JPG|thumb|Statue av Pertinax, Det nasjonale unionsmuseet i [[Romania]].]]
=== Som keiser ===
Da Commodus' oppførsel ble tiltagende eksentrisk tidlig på 190-tallet, antas det at Pertinax deltok i sammensvergelsen som fikk keiseren myrdet den 31. desember 192<ref name="Canduci 2010, s. 50"/> på initiativ av sin [[kammerherre]] Eclectus, Commodus' kristne elskerinne Marcia<ref>[https://www.ccel.org/ccel/wace/biodict.html?term=Marcia,%20concubine%20of%20Commodus Henry Wace: ''Marcia, concubine of Commodus]</ref> og pretorianernes prefekt Quintus Aemilius Laetus.<ref name="Bowman 2005, s. 1"/> Etter drapet ble Pertinax, som da tjenestegjorde som [[byfogd|byprefekt]], hentet til pretorianergardens leir og utropt til keiser neste morgen.<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 4:5</ref> Hans tre måneder som keiser ble ingen lett tid. Han forsøkte å etterligne filosofkeiseren [[Marcus Aurelius]]' beherskede stil, og forsøkte å forbedre ''alimenta'' (korntilførselen til Roma), men møtte motstand fra mange hold.

[[Antikken]]s forfattere har detaljert redegjort for hvordan pretorianergarden forventet sjenerøse ''donativum'' ([[donasjon]]er) da Pertinax ble keiser, så han måtte selge unna Commodus' eiendommer,<ref>Bowman (2005), s. 2</ref> inkludert [[prostituert]]e og ungdommer Commodus holdt seg med for seksuelt samvær.<ref>Dio Cassius, 74:5</ref><ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 7:8</ref> Samtidig reformerte han romersk [[valuta]] dramatisk ved å øke sølvrenheten i [[denarius|denaren]] fra 74 % til 87 % — faktisk sølvvekt økte fra 2,22 gram til 2,75 gram.<ref>[http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm ''Roman Currency of the Principate]   {{Wayback|url=http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm |date=20010210220413 }}, Tulane University</ref> Denne valutareformen overlevde ikke hans død.

Hans feilgrep var å redusere lønningene til pretorianergarden. Mens han oppholdt seg i Romas innskipningshavn [[Ostia]] for å inspisere kornlastningen, fikk han høre at pretoriagarden var i ferd med å innsette senatoren Quintus Sosius Falco som keiser.<ref name="Dio Cassius, 74:8">Dio Cassius, 74:8</ref> Pertinax dro straks tilbake til Roma og fikk dette avverget. Falco ble [[benådning|benådet]], men flere av de andre ble henrettet.<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 10:4</ref> 

=== Død ===
Den 28. mars 193 oppholdt Pertinax seg ifølge ''Historia Augusta'' i keiserpalasset, da en kontingent på rundt 300 pretorianere (200 ifølge Dio Cassius) sprengte portene.<ref>Dio Cassius, 74:9</ref> De skal ha mottatt kun halvparten av den betalingen de var lovet.<ref name="Dio Cassius, 74:8"/> De møtte ingen motstand fra vaktene. Pertinax sendte Quintus Aemilius Laetus for å møte dem, men han tok opprørernes parti.<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 11:7</ref> Selv om Pertinax ble rådet til å flykte, forsøkte han snakke [[fornuft]] til de opprørske soldatene og hadde roet dem noe, da han brått ble stukket ned og drept.<ref>Dio Cassius, 74:10</ref>

Pertinax hadde avslått å gi keiserlige titler til sin hustru og sønn,<ref name="Bowman 2005, s. 1"/> og slik slapp de å utsettes for voldshandlinger. Imidlertid hadde han utnevnt sin svigerfar Titus Flavius Claudius Sulpicianus til byprefekt i Roma.

Pretorianergarden [[auksjon]]erte den ledige stillingen som keiser til høystbydende. Senator [[Didius Julianus]] vant og ble ny keiser,<ref name="Canduci 2010, s. 50"/> noe som utløste [[borgerkrig]] mellom rivalene [[Pescennius Niger]] fra Syria, [[Clodius Albinus]] fra Britannia, og [[Septimius Severus]] fra [[Pannonia]]. Etter sin ankomst til Roma som borgerkrigens seierherre, sørget Septimius for å få Pertinax anerkjent som lovlig keiser, og henrettet de soldatene som hadde myrdet ham. Deretter ble Pertinax erklært guddommelig av senatet og fikk [[statsbegravelse]].<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 15:1</ref> Septimius tok også hans [[Tria nomina|''cognomen'']] Pertinax («besluttsom») som en del av sitt eget navn,<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 15:2</ref> og arrangerte leker på årsdagen for Pertinax' utnevnelse til keiser og hans fødselsdag.<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 15:5</ref> Historisk tradisjon forble positivt innstilt til Pertinax som en respektfull og beskjeden keiser, mens drapet på ham regnes som motivert av ren griskhet.<ref name="Meckler" />