Redigerer Perle (avsnitt)

== Klassifisering av perler ==
Kun ekte perler klassifiseres, men det eksisterer ingen [[industristandard]] for å bedømme perler. Dette betyr at det er opp til hvert enkelt perleselskap å klassifisere sine perler, og de fleste bruker enten Akoya-modellen (A–AAA) eller Tahiti-modellen (A–D) som utgangspunkt. Begge har i utgangspunktet fire grader. Mange aktører legger imidlertid til grunn egne kriterier og ekstra grader, noe som gjør det svært vanskelig for forbrukere å orientere seg. På grunn av disse variasjonene i graderingen bør man alltid forhøre seg om hva beste kvalitet er og hvor mange grader man regner med, og så ta sine forholdsregler om man tenker å kjøpe.<ref name="Pearl Guide (2017)"/>

Perler bedømmes etter størrelse (dimensjoner og vekt), form (rund, semirund, dråpe, oval, knapp, sirkel, halvbarokk og barokk), glans (ypperlig, megt god, god og dårlig) og orient ([[irisering|iriserende]] effekt). Perler måles gjerne i vekt som karat enkeltvis (1 karat = 200&nbsp;mg) eller som [[momme]] (1 momme = 3,75 g) i større kvanta. Symmetriske perler med slett overflate og ypperlig glans er mest verd, avhengig av størrelsen, men absolutt perfekte perler finnes ikke. Profesjonelt kategoriseres gjerne perler som A, AA, AA+, og AAA (Akoya-modellen), der sistnevnte har høyest kvalitet. Av og til benyttes også klassifiseringsgraden AAA+, AAAA eller edelstenkvalitet (også kalt ''hanadama'') som beste kvalitet, men disse tilsvarer AAA og gir på ingen måte noen garanti om at perlen er av en høyere kvalitet enn AAA eller av absolutt beste kvalitet, siden graderingen i mangel av en industristandard må bli [[subjektivitet|subjektiv]]. Mange bruker også mellomgraderinger (som A+, AA+ AAA+ osv.) for klassifisere perler som faller inn i kvalitet mellom to av gradene. Når slik høyere eller lavere klassifisering benyttes (som A+, AAA+, AAAA og edelstenkvalitet) kan imidlertid lavere klassifiaseringer bli forvirrende, fordi den faller i gradering i forhold til normalen. Et eksempel er sydhavsmodellen, som benytter edelstenkvalitet som beste kvalitet, men har en AAA-gradering som tilsvarer AA+ i Akoya-modellen. Noen bytter dessuten ut standardgraderingen med gradene A, B, C og D, etter den såkalte Tahiti-modellen, men selv denne kan variere.

Perlemorlagets tykkelse, jevnhet og evne til å absorbere, bryte og reflektere lyset (glansen) har stor betydning for kvaliteten og verdien på perlen. Denne glansen og den iriserende effekten kalles perlens ''orient'', og er opphav til beskrivelsen ''orientalperle'' eller ''orientalsk perle''. Glansen er det mest betydningsfulle for verdien. Perfekte perler er symmertriske og har tilnærmet lytefri overflate. Usymmertriske perler kalles ''barokke'' eller ''halvbarokke'' og har mindre verdi.

=== Graderingstabell for klassifisering ===
Tabellen under bygger på den grunnleggende Akoya-modellen og gjelder egentlig bare for saltvannsperler, men den brukes også i noen grad til å bestemme kvaliteten på ferskvannsperler. Vær oppmerksom på at aktørene ofte fører opp sine egne tilleggsgraderinger, jamnfør forklaringen ovenfor. Det eksisterer i øyeblikket ingen internasjonelt anerkjente metoder for gradering og klassifisering av ferskvannsperler.

{{Kollaps topp|Graderingstabell for klassifisering av perler (etter Akoya-modellen)}}
{| class="wikitable"
|-
! Gradering<br />A – AAA !! Beskrivelse
|-
| '''AAA'''<br />(lik A) || Perler med 95% lytefri overflate eller bedre. Ansikter skal kunne gjenkjennes med detaljer. Meget skarp speileffekt og ypperlig glans. Reflekterte lyskilder er skarpe og detaljerte, uten uskarpheter langs kantene. Saltvannsperler skal være perfekt runde, mens friskvannsperler skal være runde eller svært nær runde. Cirka 1–3% av kulturperlene tilfredsstiller normalt denne klassifiseringsgraden.
|-
| '''AA+'''<br />(lik B) || Perler med 90% lytefri overflate, eller med inntil 10% lyter i overflaten. Noen ansiktsdetaljer skal kunne gjenkjennes. Middels til skarp glans. Reflekterte lyskilder er ganskwe skarpe og klare, med noen uskarpheter langs kantene. Saltvannsperler skal være perfekt runde, mens friskvannsperler kan være svakt urunde. Cirka 3–10% av kulturperlene tilfredsstiller normalt denne klassifiseringsgraden.
|-
| '''AA'''<br />(lik C) || Perler med 80% lytefri overflate, eller med inntil 20% lyter i overflaten. Ingen ansiktsdetaljer kan gjenkjennes. Middels til lav glans. Reflekterte lyskilder er myke og uskarpe i kantene og gir perlen et [[sateng]]ligende preg. Saltvannsperler skal være perfekt runde, mens friskvannsperler kan være noe mer urunde (ruglete) eller [[potet]]lignende (halvbarokke og barokke). Cirka 20% av kulturperlene faller normalt inn i denne klassifiseringsgraden.
|-
| '''A'''<br />(lik D) || Perler med 70% lytefri overflate, eller med inntil 30% lyter i overflaten. Ingen ansiktsdetaljer kan gjenkjennes. Svært lav glans. Reflekterte lyskilder er myke og svært uskarpe, nærmest udefinerte. Saltvannsperler skal være runde eller tilnærmet runde, mens friskvannsperler er [[potet]]lignende (barokke). Cirka 50% av kulturperlene faller normalt inn i denne klassifiseringsgraden.
|}
{{Kollaps bunn}}