Redigerer Pelle-gruppen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Sollie hadde vært sabotør i den kommunistiske «[[Osvald-gruppen]]», ledet av [[Asbjørn Sunde]], men måtte flykte til Sverige våren 1943. I april 1944 vendte han tilbake til Norge i spissen for en gruppe som ønsket å bli med i Osvald-gruppen, men det viste seg at den var i ferd med å bli demobilisert etter ordre fra [[NKVD]], det russiske Folkekommisariatet for Innenrikssaker.

Derfor startet Sollie sommeren 1944 en ny sabotasjeorganisasjon som ble kalt «Pelle-gruppen». Sollie kontaktet [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistpartiets]] leder [[Peder Furubotn]], som utnevnte Sollie til sabotasjeleder i [[Oslo]]. Gruppen var organisert rundt en ledelse på 3-4 personer som hadde kontakt med et varierende antall undergrupper.

Fra sin base i ei hytte på [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] utførte Pelle-gruppen en rekke vellykkede aksjoner høsten 1944.

Virksomheten ble finansiert bl.a. ved å rane [[Oslo Sporveier]]s lønningskontor.

Av 16 aksjoner er den mest kjente sprengningen av seks skip og en kran på Nyland- og [[Akers mekaniske verksted]] i Oslo 23. november 1944. Et av skipene var MS ''Troma''. Skipet ble hevet etter krigen og reparert. Det fikk deretter navnet MS ''Max Manus''. [[Max Manus]] fikk dermed æren for en aksjon utført av «Pelle».<ref>[https://www.facebook.com/127356644004070/photos/a.128531090553292.25212.127356644004070/128531130553288/?type=3&theater Pettersen, Stein: ''Skipssabotasje'', Skipet - norsk skipsfartshistorisk tidsskrift om ms Max Manus tildligere Troma]</ref>

Som Asbjørn Sunde, ble Sollie kritisert av kommunistpartiet for å være for egenrådig og aktiv.

Pelle-gruppen ble revet opp på grunn av arrestasjoner ved årsskiftet 1944-1945. Elleve medlemmer ble dømt til døden, og seks ble henrettet i februar 1945. Av uklare årsaker ble dødsdommene til Sollie og fire andre medlemmer ikke eksekvert. Tre andre ble dømt til døden og henrettet i mars 1945.

Ti gruppemedlemmer som mistet livet i motstandskampen ble i 1948 tildelt [[Krigsmedaljen]] post mortem for å ha kjempet og falt for Norges sak.<ref>Eirik Brazier, Kjetil Henriksen og Sindre Weber: [https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapport-fra-historikerprosjektet-til-fd.pdf ''Norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Nordmenns innsats''], Forsvarsdepartementets historikerprosjekt, Oslo, 2016, s. 99.</ref>

Gruppen har etter krigen fått lite anerkjennelse for sin innsats,<ref name=dag09062013/> men den 27. september 2013 ble de to gjenlevende medlemmene av gruppen hedret av forsvarsminister [[Anne-Grete Strøm-Erichsen]].<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2013/hedret-pelle-gruppas-innsats.html?id=736327 Hedret Pelle-gruppas innsats]. Forsvarsdepartementet (27. september 2013)</ref> Den 22. november 2013 ble gruppen hedret med et minnesmerke.<ref name="">{{Kilde www |url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/pelle-gruppa-hedret-med-eget-monument/id746234/ |tittel=Pelle-gruppa hedret med eget monument |utgiver= |verk=regjeringen.no |dato=22. november 2013 |besøksdato=5. august 2020 |arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Gruppen og dens to gjenværende medlemmer, [[Reidar Kjell Formo]] og [[Sverre Kokkin]], ble i den anledning hedret i [[Oslo rådhus]] med Kronprins Haakon til stede. Minnesmerket er laget av [[Kirsten Kokkin]], datter av [[Sverre Kokkin]], og er plassert på [[Aker Brygge]].<ref>{{kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2013/11/22/nyheter/innenriks/2_verdenskrig/pelle-gruppa/30467241/|tittel=Hedret av kronprinsen for innsatsen under 2. verdenskrig|utgiver=Dagbladet|dato=2013-11-22}}</ref><ref>{{kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2013/pelle-gruppa-hedret-med-eget-monument.html?id=746234 |tittel=Pelle-gruppa hedret med eget monument | utgiver=regjeringen.no |dato=2013-11-22 |besøksdato=2013-11-22}}</ref>
Det kan se ut til at et tredje gjenlevende Pelle-medlem, Kasper Johansen, ble uteglemt i den anledningen.{{tr}}