Redigerer Pelagius I (avsnitt)

== Liv og virke==
===Bakgrunn===
Pelagius tilhørte den romerske [[adel]], og hans far Johannes synes å ha vært vicarius i ett av de to sivile distrikter som Italia den gang var delt inn i.<ref name="ce-pelagius">{{CathEncy|wstitle=Pope Pelagius I|volume=11|author=Mann, Horace K.}}</ref>

===Tidlig virke===
Første gang Pelagius er nevnt er når han i året [[536]] som [[diakon]] fulgte [[Agapitus I]] til [[Konstantinopel]] i egenskap av pavelig sendebud (''[[apokrisiarius]]''). Han hadde ved sine [[monofysitt]]iske oppfatninger  stor innflytelse hos keiserinne [[Teodora I|Teodora]], men pådro seg keiser [[Justinian I]]s unåde ved å få pave [[Vigilius]] til å underskrive et protestskriv mot [[det femte økumeniske konsil]]s ([[553]]) fordømmelsedom over tre antiokenske [[kirkelærere]] («de tre kapitler»). Da Pelagius senere stilte seg på keiserens side, hvortil pave Vigilius også var blitt nødt til å gjøre, ble han etter dennes død (7. juni 555) ved keiserens innflytelse valgt til pave,skjønt det tok sin tid (april 556). Han hadde da gjennomdrevet en fordømmelse av [[Origenes]] lærer.

===Pontifikat===
Såvel på grunn av sin vaklende holdning i pågående lærestrider som til følge av sin opphøyelse ved det greske hoff klarte han aldri å vinne de vesterlandske [[biskop]]enes fulle tillit. Han i stadige stridigheter med dem. Motstanden var så veldig at han hadde vanskelig med å finne noen som ville utføre han kroning til pave.

Pelagius Is pontifikat var underminert av rykter at han på et eller annet visk kunne hatt noe med pave Virgilius' død å gjøre. Og hans ettergivenhet overfor keiser Justinian ble ikke sett på som et pragmatisk trekk, men som at han kanskje tross alt støttet monofysittismen. For å overvinne dette anstrengte han seg desto mer for å opprettholde god ro og orden i Roma, og til å bekjempe misforhold i kleresiet. Hsn arbeidet også for de fattige og for ofrene av hungersnød og krig. Som svar på en henvendese fra kommandaneten av garnisonen i [[Civitavecchia]] sendte Pelagius bud til biskop Laurentius av den byen til å stille med prester for hærens sjelesørgeriske behov.<ref>[https://books.google.com/books?id=Dw_RnDP6V9UC&pg=PA17&lpg=PA17&dq=Pope+Pelagius+I&source=bl&ots=m4B0W7gu3t&sig=U41Aidc6wBW0p59vrTJiRpWhQw0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjym47vyY_XAhUIIMAKHV9uDZQ4ChDoAQhIMAY#v=onepage&q=Pope%20Pelagius%20I&f=false Bachrach, David Steward. ''Religion and the Conduct of War, C. 300-1215''], Boydell Press, 2003, {{ISBN|9780851159447}}, s. 17</ref> Han gis æren for byggingen av basilikaen [[Santi XII Apostoli]] i Roma,<ref>[https://www.pnac.org/station-churches/week-1/friday-santi-xii-apostoli/ "Santi XII Apostoli", Pontifical North American College]</ref> reist for å feire [[Narses]]' endelige seier over [[ostrogoterne]].

Pelagius I har iinnhøstet seg fortjenester ved helbredelser av de skader som [[Goterkrigen (535–554)|goterkrigen]] hadde voldet kirken. Det skisma som oppstod i nord med de norditalienske bispedømmer, kalt de tre kapitlers skisma, klarte han imislertid ikke å forhindre.

Pelagius ble kalt «de fattiges og hjemlandets fader».

Han ble begravet den [[4. mars]] [[561]] foran [[sakristi]]et i [[Peterskirken]].