Redigerer Peisistratos (avsnitt)

== Framvekst ==
En lang konflikt med byen [[Megara]] i [[Attika]] over de bestridte områdene [[Eleusis]] og [[Salamis]] endte med at en hær fra Athen under Peisistratos angrep og beseiret megaraerne i [[546 f.Kr.]] Denne seieren åpnet opp den uoffisielle handelsblokaden som hadde bidratt til matmangel i Athen i løpet av de siste tiårene.

I perioden etter at Megara var blitt overvunnet, kjempet flere politiske fraksjoner for kontrollen av regjeringen av Athen. Disse gruppene var både økonomisk og geografisk adskilte:<ref>Aristoteles: ''The Athenian Constitution'', Part 13</ref>

* ''Pedieis''; Lykurgos ledet pedieis, en referanse til befolkningen som bodde på slettene. Disse landeierne kunne dyrke korn og således lette matmangelen i Athen.
* ''Paralioi''; refererte til befolkningen som levde langs kysten. De var ledet av [[Megakles]], et medlem av slekten [[alkmaionidene]]. Denne gruppen var ikke like sterke som pedieis ettersom de ikke hadde den samme muligheten til å dyrke korn. Mens befolkningen i Megara patruljerte havet, var det meste av handelen blokkert.
* ''Hyperakrioi''; den siste gruppen var ikke tidligere representert av noe formelt parti. Disse folkene bodde hovedsakelig i fjellene og var helt klart de fattigste av Athens befolkning. Deres eneste produkt som de kunne selge var [[honning]] og [[Ull (tekstil)|ull]]. Peisistratos organiserte dem inn i hyperakrioi, «fjellboere». Dette partiet var i stor grad i mindretall av pedieis, «slettefolket», selv om de ble talt sammen med paralioi, «kystfolket».

Peisistratos' rolle i konflikten med Megara gjorde at han ble populær i Athen, men han hadde ikke politisk innflytelse til å få politisk makt. Peisistratos lot som det var et forsøk på å drepe ham, og i kaoset som fulgte, overtalte han [[Ekklesia (antikkens Hellas)|Ekklesia]], rådsforsamlingen i Athen, til å gi ham livvakter. Ganske likt sin forgjenger, [[Kylon av Athen]], benyttet Peisistratos sine bevæpnede vakter til å erobre og ta kontroll over [[Akropolis (Athen)|akropolis]] i Athen. Med helligdommen i sin makt, og med sammenslutningen av [[megakles]]ene (en rekke framtredende athenske menn) og sin fraksjon hyperakrioi, erklærte han seg som [[tyrann]].<ref>Aristoteles: ''The Athenian Constitution'', Part 13; [[Herodot]]: ''The Histories'', 1.59; [[Plutark]]: «Life of Solon» i Plutarks ''Lives'' (London: trykt av W. M'Dowell for J. Davis, 1812), s. 185.</ref>