Redigerer Peder Jensen Galen (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Peder Jensen Galen var sønn av Jens Nielsen Galen til Næsbyholm (Näsbyholm) i [[Skåne]] og Christina. Hans farbror var senere gældker eller stattholder i Danmark, [[Tuve Galen]].<ref>{{Kilde www|tittel=Danmark Rikes Brev 1361-1363|url=http://www.leinys.se/orter/Bjarsjolagard/bjprimebrev.html|utgiver=leinys.se|besøksdato=2018-02-06}}</ref> 

===Prest, erkebiskop===
Peder Jensen ble [[kannik]] i Lund og i 1329 eller noe senere valgt dekan i domkapitlet. 

Etter erkebiskop [[Karl Eriksen Galen]]s død i 1334, ble valget av etterfølger overlatt til et femmannsutvalg, fem såkalte kompromissarier, hvorav Peder Jensen var den ene. Han ble så valgt til ny erkebiskop, et valg som han først fikk bekreftet hos paven i [[Avignon]] to år senere (27. februar 1336).<ref name=bricka>{{Kilde www|forfatter=C. Weeke|tittel=Galen, Peder|url=https://runeberg.org/dbl/5/0545.html|verk=Dansk biografisk Lexikon, Bricka|utgiver=Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn)|dato=1891|besøksdato=2018-02-06}}</ref> Årsaken til at det trakk ut med bekreftelsen vites ikke, men det er ikke kjent noe som tyder på at det var strid om selve personvalget.{{tr}} Sommeren 1336 var han tilbake i Lund.

Han var delaktig ved møtet i [[Varberg slott|Varberg]] i 1343, hvor han meklet den fred frem som inntil videre sikret kong [[Magnus Eriksson]] herredømme over Skåne. Peder Jensen Galen kom derfor i den eiendommelige dobbeltstilling at han var Danmarks erkebiskop og biskop over et stift som lå under en fremmed konge. På samme tid ble det erklært fred mellom Danmark og Sverige. Erkebiskop Peder ble gjort til voldgiftsmann for utestående stridsspørsmål. Det ble også bestemt at han skulle ta Københavns slott og by med [[Amager]] og et par omliggende herreder i besittelse, inntil det ble avgjort hvilken av de to kongene disse skulle tilhøre.

I 1345 avholdt erkebiskopen an provinsialsynode i [[Helsingborg]]. Der ble det blant annet bestemt strenge straffer for vold og overgrep mot kirkens personer og eiendommer.

I sine siste år var han vitne til [[svartedauden]]s herjinger. Han døde den 16. april 1355, og ble begravet i [[Lund domkirke]].<ref name=bricka/> 

Han ble etterfulgt i embetet som erkebiskop av [[Jacob Nielsen Kyrning]].