Redigerer Paulinus av Nola (avsnitt)

== Liv ==
Paulinus kom fra en adelig senatorfamilie som hadde eiendommer i [[Aquitaine]] i nordlige [[Spania]] og sørlige [[Italia]]. Han fikk sin utdannelse i Bordeaux hvor hans lærer, poeten [[Ausonius]], også ble hans venn. Hans normale karriere som et ungt medlem av senatorklassen varte ikke lenge. Han tjenestegjorde som guvernør av den sørlige italienske provinsen [[Campania]], men dro tilbake til Bordeaux hvor han ble en tro [[Kristendom|kristen]]. I hans dager var de øverste klassene stort sett kristne, men ikke nødvendigvis streng i troen. Han giftet seg med en spansk kvinne ved navn Therasia og flyttet fra Bordeaux til nordlige Spania i [[389]] eller [[390]]. Omtrent på samme tid døde deres eneste barn i spedbarnsalderen. Deres liv i Spania ble økende ensomt.

Som [[Augustin av Hippo]], som hadde blitt ordinert mot sin vilje i [[Hippo Regius]] i [[391]] av en gruppe som samarbeidet med biskop Valerius, ble Paulinus overtalt til å mot ordinasjonen på juledagen i [[394]] i Barcelona av en jublende menneskemengde. Han avviste å bli i Barcelona og om våren den påfølgende året flyttet han og hans hustru fra Spania til den italienske regionen Campania. Allerede da hadde Paulinus fått en dragning mot klosterlivet og han gikk inn i tunge samtaler med blant annet kirkefaderen [[Hieronymus]] og andre om dette emnet.

Mens han var guvernør hadde Paulinus utviklet en interesse for [[200-tallet]]s martyr [[Felix av Nola]]. Denne var en mindre helgen av lokal betydning og hans gravsted hadde blitt bygget innenfor den lokale gravstedet ved Cimitile, rett utenfor byen Nola. Som guvernør hadde Paulinus forbedret vegen til Cimitile og bygget et hus for reisende. Det var på dette stedet hvor han og hans hustru bosatte seg. I nærheten var det små kapeller og minst en gammel [[basilika]]. Paulinus ombygget komplekset, konstruerte en helt ny basilika og et mindre klostersamfunn for sankt Felix. Paulinus skrev også en årlig hymne (''natalicium'') til helgenens ære for festdagen da prosesjonene av [[pilegrim]]er var på sitt meste. I disse hymner kan dagens lesere fortsatt forstå det personlige forhold som Paulinus følte eksisterte mellom ham og helgenen: hans talsmann i himmelen. Hans poesi har stor likhet med mange andre verker tidlig på 400-tallet; en snirklet, kunstferdig stil som klassisistene på [[1700-tallet]] og [[1800-tallet]] fant søtladen og avviste som dekadent, skjønt Paulinus' poesi ble meget høyt verdsatt på hans tid og brukt i undervisningsøyemed som eksempler.

Mange av Paulinus' brev til hans samtidige, blant annet [[Augustin av Hipp|Ausonius]] og [[Sulpicius Severus]] i sørlige Gallia, [[Victricius av Rouen]] i nordlige Gallia, og [[Augustin]] i nordlige Afrika er bevart. Paulinus kan ha vært indirekte ansvarlig for Augustins ''Bekjennelser'': Paulinus skrev til [[Alypius]], biskop av [[Thagaste]] ([[Algerie]]), og en nær venn av Augustin, og spurte om Augustins konvertering og om å ta opp et asketisk liv. Alypius' svar har dessverre ikke blitt bevart. Augustins angivelig svar til spørsmålet er hans verk ''Bekjennelser''.

En gang rundt år [[410]] ble Paulinus valgt til biskop av Nola og han brukte en stor del av sine egne midler på kirken og byen. Fra litterære og [[arkeologi]]ske bevis, blant annet fra hans lange brev til Sulpicius Severus som beskrev arrangementet for bygningen og dets dekorasjon kjenner vi til hans byggarbeid til ære for sankt Felix. Han inkluderte en detaljert beskrivelse av [[apsis]]-[[mosaikk]]en over hovedalteret og forteller om den lange beskrivelsen han hadde skrevet for å plassere på veggen under bildet. Ved å forklare hvordan han mente at besøkende skulle forstå bildet over alteret ga Paulinus en sjeldent innsyn inn i intensjonene til en kunstpatron på denne tiden.

I sitt senere liv, da en meget respektert kirkeautoritet, bidro Paulinus til etterforske ulike kirkekontroverser i flere kirkesamfunn, blant annet [[pelagianisme]]n (etter [[Pelagius]]). Han døde den [[22. juni]] 431 i Nola.