Redigerer Passivhus (avsnitt)

==Kriterier==
Det er ikke innført en egen sertifiseringsordning for passivhus i Norge, men i 2011 kom en norsk standard for passivhus boliger;  NS 3700 – kriterier for passivhus og lavenergihus – boligbygninger. 

NS 3700 inneholder kriterier for passivhus og lavenergihus. Standarder er til praktisk nytte ved planlegging, bygging og evaluering av boliger med lavt energibehov og bruk av fornybare energikilder.

Standarden omfatter definisjoner, krav til varmetap, oppvarmingsbehov og energiforsyning samt minstekrav til bygningskomponenter og lekkasjetall og videre krav til prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigstillelse for boligbygninger som kan defineres som passivhus og lavenergihus i norsk klima.
Standarden angir tre nivåer av energieffektive boligbygninger:
– passivhus;
– lavenergihus klasse 1;
– lavenergihus klasse 2.
Standarden dekker bygninger for boligformål slik som eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus og boligblokker. Kravene i standarden gjelder for hele bygninger, men kriteriene kan også benyttes til å prosjektere deler av bygninger, slik som en enkelt leilighet, del av en tomannsbolig eller en enkel
rekkehusleilighet.
Standarden gjelder både for nye boligbygninger og rehabilitering av eksisterende boligbygninger til lavenergi- eller passivhusstandard.
Standarden kan brukes til å
– vurdere om bygningen tilfredsstiller kravene til passivhus og lavenergihus;
– stille krav til produkter og bygningselementer som benyttes i passivhus og lavenergihus;
– stille utførelseskrav til bygningstekniske arbeider for passivhus og lavenergihus.
Standarden kan videre danne grunnlag for forskriftskrav og energi- og miljømerkeordninger.
Standarden bygger på energibehovsberegninger etter NS 3031.

- Kravene til passivhus er nedfelt i Norsk Standard 3700:2010. 
- Begrepet passivhus ble først tatt i bruk i Tyskland som en privat standard.
- NS3710 er den første norske standarden, den har også med lavenergihus kategori 1 og 2. Noen av de viktigste kravene er følgende: 
- Der middeltemperaturen er høyere eller lik 6,3'''°''' C skal beregnet energibehov til oppvarming ikke overstige 15 W/m²/år. Der middeltemperaturen er lavere enn 6,3'''°''' C skal energibehovet ikke overstige 15W + 2,1 x (6,3 – årsmiddeltemperaturen) 
- Videre er det et krav at passivhus har et varmesystem som i vesentlig grad kan benytte andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler. 
Det er satt minstekrav til bygningsdeler og komponenter, samt lekkasjetall. 

- U-verdi for yttervegg: mindre eller lik 0,15 W/(m²K) 
- U-verdi for tak: mindre eller lik 0,13 W/(m²K) 
- U-verdi for gulv: mindre eller lik 0,15 W/(m²K) 
- U-verdi for vindu: mindre eller lik 0,80 W/(m²K) 
- Årsgjennomsnittet for temperaturgjenvinningsgrad for varmegjennvinner (større eller lik) 80 % 
- Lekkasjetall ved 50 Pa mindre eller lik 0,60 h-1  

'''Byggforskserien for passivhus'''
SINTEF Byggforsk har en liste over de viktigste justeringene og nyutgivelsene i Byggforskserien som de kan ha klare i løpet av et år eller to, og som skal gi byggenæringen tilstrekkelig dokumentasjon til å bygge gode passivhus. Her er listen: 

- De overordnete prinsippene for et passivhus
- Yttervegger 
- Tak 
- Innsetting av vinduer 
- Tetthet 
- Utvidelse av kuldebroatlaset 
- Behovsstyrt ventilasjon 
- Forenklet vannbåren varme 

'''Det tyske passivhaus-instituttet:'''
Passivhaus-instituttet i Darmstadt i Tyskland har følgende kriterier for passivhus:
* Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15 kWh/m²år. I en norsk standard vil kravet måtte heves jmfr passivhusstandarden over
* Passiv utnyttelse av sol. Dette oppnås med at mye av vindusarealet vender mot sør (+/- 30°). 
* Kompakt bygningskropp som gir en lav utvendig vegg- og takflate i forhold til bygningens gulvareal.
* Superisolert bygningskropp, med [[U-verdi]]er under 0,15 W/m²K i vegg, tak og gulv.
* Yttervegger uten [[kuldebru]]er. Lekkasjetall et skal ikke overstige 0,6 luftvekslinger pr time (ca. 7 ganger bedre enn dagens norske forskriftskrav), hvilket betyr at mindre enn 5 % av innelufta skiftes ut i løpet av en time som følge av utettheter i bygningskroppen.
* Superisolerte vinduer, med total U-verdi for vinduskonstruksjon lik eller under 0,80 W/m²K. 
* Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, med virkningsgrad på minst 80 %. Vifteeffekten må også være lav (SFP < 1,5 kW/m³/s)
* Energieffektive hvitevarer og belysning (A-merkede produkter)

En betydelig andel av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes ofte av [[varmepumpe]]r som tar varme fra avtrekkslufta, og/eller termiske [[solfanger]]e. 
Det lave, resterende energibehovet (elektrisitet og termisk behov) kan dekkes av lokalt generert [[fornybar energi]] ([[solcelle]]r på taket, vindmøller, biobrenselkjel eller lignende).